— Det er ikke alt som er totalt irrelevant

— Jeg har jo sett deler av dette kontoret noen ganger når det har vært digitale styremøter, og en ting jeg har hengt meg opp i er lysekronene dine?

— Ja, jeg koblet ut lysstoffrørene i taket da jeg flyttet inn her og hang dem opp. Det er så stygt lys i de lysstoffrørene, særlig om vinteren når det er mørkt. Da er det mye bedre å komme inn her og skru på noen neddimmede lys og våkne litt. Det er en deilig følelse, sier NTNU-professor Aksel Tjora.

— Men så var det jo selvfølgelig en vaktmester innom som mente at dette kunne jeg ikke gjøre. Jeg svarte at det kan jeg vel, for det er jo bare stikkontakter. Ingen faste installasjoner. Ja, ok, du kan vel det, ble svaret da.

— Det er jo litt spesielt?

— Ja, det er ikke så mange som har gjort det, uten at jeg helt skjønner hvorfor. De fleste er ikke så glade i sånn lysstoffrørlys egentlig, særlig vinterstid … Jeg har mye leselys både her og der, men jeg trenger ikke å ha flomlys i rommet.

— Jeg har jo all min veiledning og sånt her, og når studentene kommer inn, kommer de til mitt akademiske hjem, med mine bøker og slik jeg vil ha det. Tusenvis av konferanselapper jeg alltid har tatt vare på som henger der. Det er litt ræl, men mye bøker og ting som jeg bruker, da.

— Og også sånt som et gammelt teakbord og to gyngestoler?

— Ja, det er mye bruktting her. Da jeg flyttet til et større kontor, var jeg på bruktbutikken og kjøpte noen møbler. Når jeg har muntlig eksamen her, er vi to sensorer. Da sitter jeg på en vanlig stol, den andre sensoren i en gyngestol, og så får studenten sitte trygt i en vanlig stol.

— Du har muntlig eksamen her inne?

— Ja, det er det som er så genialt med et kontor med plass til i hvert fall tre personer rundt et bord. Slipper å bestille rom og sånt, og i forbindelse med kunstig intelligens blir det jo mer muntlig eksamen.

— Hadde jeg kommet inn her på muntlig eksamen, hadde jeg blitt distrahert.

— Det kan slå begge veier. Noen synes det er litt bekvemt og tilbakelent sammenlignet med et møterom. Og så kan du jo sitte og feste blikket på noe hvis du må tenke noen sekunder før du kommer med et svar.

— Skal en være litt karikert, minner det mer om huset til besteforeldrene mine enn kontoret til en pønker som bor i Midtbyen?

— Det blir litt sånn ymse greier, men jeg tenker NTNU har sånne avtaler med møbelselskaper som er helt galskap. Skal du kjøpe en stol, koster det 10.000, liksom, fordi du har sånne avtaler. Det er litt galskap, økonomisk sett. Så jeg har fått lov til å kjøpe dette brukt og få igjen de hundrelappene. 

— Både lamper og stoler er fra bruktbutikken. Jeg tar bare turen innom Fretex og ser om det er noe interessant der. Det er ikke så farlig hva det er, men det er litt sånn, ikke hjemmekoselig heller, for jeg har det kanskje litt mer stilrent hjemme da.

— Det er her du gjør av alt du vil ha, men ikke vil ha hjemme?

— Ja, det er litt av det også. Jeg har for eksempel masse gammelt datautstyr som står her, inkludert en boks med et videoredigeringsprogram fra sent 90-tall, som jeg la ut på Finn på et tidspunkt for 500 kroner. Men så var det så mange som ville kjøpe det, så jeg bestemte meg for å trekke annonsen og legge det ut på nytt igjen til en høyere pris. Og det har jeg ikke surret meg til å gjøre enda.

Utstyret ble blant annet brukt til å lage videoer om hva statsvitere og sosiologer egentlig jobber med, en gang rundt årtusenskiftet. 

— Alt av utstyr er jo utdatert, så det har ikke noen verdi lengre. Men det står her likevel i store bokser med manualer i fem bind. Så det er en historikk. Jeg kan gå i de gamle permene fra 90-tallet…

— Med Rock Furore og Slagverknytt?

— Ja, alt sånt også. 

— Jobbrelevant?

— Det øverste der er rett og slett arkiv. Men jeg har jo ting der fra NTH-tiden, for eksempel semesteroppgaver fra tiden på Industriell økonomi rundt 1990.

— Det blar du i ofte?

— Faktisk kikket jeg gjennom en av de semesteroppgavene for ikke så lenge siden, og brukte noe av det i en tekst. Så det er ikke alt som er totalt irrelevant.

— Det ser bare sånn ut?

— Ja. Men det er mye av det som står ganske så rolig. Ellers har jeg kommet til at det er veldig okay å datere ting, for man husker sånn omtrent når man holdt på med det. Sånn som boksene fra 2022/2023. Det var da jeg var i Sydney. Jeg husker jeg betalte 30.000 i overvekt hjem fordi jeg hadde så mye papirer og bøker. Jeg gruer meg til flyttingen til et samlet campus i 2030.

— Noen burde starte en minilager-business når ny campus er på plass. For alle de pappeskene med kontor som ikke får plass på de nye kontorene.

— Ja, jeg vurderte egentlig å bare kjøpe en sånn skipscontainer på 40 fot og innrede den som kontor. Så kunne jeg bare fått tak i en lastebil til å flytte den som det passer seg. De skulle ha 50.000 for en slik container, og så må en vel inn med litt vinduer og sånt i tillegg.

— Og strøm og vann?

— Vann klarer en seg uten, men strøm må man ha.

— Og en plass å sette den?

— Setter den jo bare der det måtte passe.

— Kalle det en kunstinstallasjon?

— Ja, kalle det en kunstinstallasjon så kan en gjøre forskjellige ting. 

— Hva for en sykkel er det du har der?

— Campussykkel! Jeg kjøpte den på loppemarked for 10 kroner for noen år siden. Flikket til for å få et høyt sete.

— Så du racer rundt inne her på den?

— Ja, jeg har syklet rundt inne her. De er ikke så glade for at en sykler rundt inne på campus her, men det er jo litt morsomt. Og den får veldig god plass i heisen! Den første sykkelen min var en sånn en, men den var gul. Så jeg tenkte at den måtte jeg ha.

— Tenkte du «den må jeg ha» først, og så bare endte den opp her etterpå, eller var det en plan bak det?

— Hadde ingen plan. Jeg bare tenkte at jeg måtte ha den. 

Og på en hylle over både sykkel, gammel programvare og en kullsyremaskin som Tjora påpeker er den svenske varianten, og ikke den fra Israel: En slengbukse i kordfløyel, Hawaii-skjorte og parykk.

— Jeg bruker å ha en forelesning om identitet der jeg bruker dette. Jeg har også to garderober — en sommergarderobe med shorts og T-skjorter, og en vintergarderobe med tweedjakke, skjorte og bukse. Studentene blir jo helt forvirret når vi kommer til oktober og jeg bytter garderobe. 

— Det henger et svinghjul i taket?

— Tanken var å ha det som en bjelle slik du ser på store meglerkontor, som vi kunne slå på når en får godkjent stor søknad eller noe sånt. Men jeg har aldri fått etablert det.

— Og her har jeg noen poser med papirfly fra de siste to årene! Jeg foreleser i et av grunnfagene, der det er rundt 200 studenter, og da bruker jeg å be dem svare på noen spørsmål på et ark, brette det som et papirfly og kaste det ned. 

— Det er noen som lager skikkelig bra papirfly vet du, men de fleste er ikke så gode til det. Det er egentlig mest for å skape litt stemning, latter og senkede skuldre i forelesningen. Det er jo en del av de som ikke er så høye i hatten når de sitter der. 

Fem kjappe

— Hvordan ville du klart deg i et åpent kontorlandskap?

— Dårlig, jeg er avhengig av spontane møter, både med kolleger og ikke minst med studenter. 

— Bortsett fra PC-en og telefonen, hva er det viktigste du har på kontoret?

— Bøker. 

— Hjemmekontor eller jobbkontor — hva foretrekker du?

— Jobbkontor. Hjem er hjem.

— Er kontoret en nødvendighet for at du skal kunne jobbe effektivt med dine oppgaver/forskning? 

— Kontoret er essensielt. Selv om jeg kan jobbe på biblioteket eller en kafé, er kontoret min hjemmebane som bibliotek, arkiv og møterom. Kontoret er mitt laboratorium.

— Hva er minimumskravet til innhold du selv stiller til et kontor?

— Dør som kan lukkes, 40 hyllemeter til bøker, møterom til minst tre personer.