gaza

Mener UiB er feigt: — Ikke rett arbeids­sted for meg

— Både profesjonelt og personlig er det problematisk for meg å arbeide et sted der man velger å ha et samarbeid med et land som aktivt støtter folkemord, sier stipendiat Nawar Sayyad.

Jeg gjør jobben jeg er ansatt til å gjøre, men så går jeg, skriver Nawar Sayyad. Hun er utdannet sosionom, har jobbet mange år i barnevernet, og er nå stipend ved Hemil-senteret ved Det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.
Publisert Oppdatert

«UiB er ikke det rette arbeidsstedet for meg i fremtiden, så lenge dette er deres holdning og ledelse. Jeg skal gjøre jobben jeg er blitt ansatt til å gjøre, men så går jeg».

Det skriver Nawar Sayyad, stipendiat ved Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen (UiB), i en kronikk i Bergens Tidende.

Sayyad er norsk-palestinsk og reagerer sterkt på det hun karakteriserer som feighet fra UiB-ledelsen. Hun etterlyser et tydelig standpunkt mot det som skjer i Gaza.

— UiB er den største stjernen for meg, og lykken var stor da jeg fikk en telefon om at de ville ansette meg i en stipendiatstilling. Men for meg er det problematisk, både personlig og profesjonelt, å jobbe et sted som samarbeider med et land som aktivt støtter folkemord. Det klarer jeg ikke, sier Sayyad til Khrono.

Bruker begrepet «folkemord»

Hun forteller at bakgrunnen for at hun skrev kronikken er at hun tok kontakt med UiB før jul fordi hun reagerte på at UiB omtalte situasjonen på Gaza som en konflikt.

— Fra kommunikasjonsavdelingen ble jeg møtt med at de tok mine kommentarer til etterretning. Det ble jeg veldig satt ut av. UiB er en selvstendig institusjon, og jeg har tenkt at universitetet er tøffe og sier ifra.

Svaret hun fikk var at UiB fulgte Utenriksdepartementet sine formuleringer.

«Det er et utrolig feigt svar og viser hykleriet», skriver Sayyad i innlegget.

— Hvilket ord skal man bruke? Krig, terror, konflikt...?

— Det som foregår er mest sannsynlig et folkemord, og det skjer krigsforbrytelser. Vi må heller ikke glemme at det handler om okkupasjon; en okkupant og en okkupert. Dette er termene vi må bruke, sier Sayyad.

Hun viser til et innlegg jussprofessor Terje Einarsen nylig hadde i Khrono. Her skriver han blant annet at «det dreier seg om massemord utført av topp-politikere og et militærvesen som har kastet alle etiske og folkerettslige prinsipper til side». 

— Vi må lytte til eksperter som Einarsen. Han kaller en spade for en spade.

— Akademisk frihet for hvem?

I det samme innlegget tar Einarsen til orde for akademisk boikott av Israel. En slik boikott er noe som nå diskuteres ved flere norske universitet og høgskoler, blant annet ved Universitetet i Oslo.

En oversikt Khrono har hentet inn, viser at det nå er åtte norske universitet og høgskoler som har samarbeid med Israel på institusjonsnivå. Pia Cecilie Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), sa til Khrono at USN har hatt en løpende vurdering av avtalene siden krigen startet. 

— Nå har den tiltatt voldsomt, og vi opplever at det er et annet grunnlag for å vurdere saken på nytt. Derfor gjør ledergruppa nå en grundig vurdering av avtalene. 

Bing-Jonsson sa også at USN-ledelsen vurderer om akademisk boikott er det riktige å gjøre når krisen er så stor som den er. 

Sayyad peker på at norske universitet er pliktige til å følge folkeretten.

— Det betyr at vi må ta det ansvaret. Vi må kartlegge vår rolle, hva er det vi medvirker til? Skal et norsk universitet legitimere og normalisere krigsforbrytelser, okkupasjon og kolonialisme, spør stipendiaten, og legger til at dette er spørsmål som gjelder samarbeid med flere land enn Israel.

Hun peker på det samme som ble sagt da UiO hadde styremøte denne uken: Det er et tett bånd mellom israelske universitet og det israelske militæret.

— Det betyr at norske universitet gjennom samarbeid kan bidra til både våpenteknologi, til å vedlikeholde og forsterke okkupasjonen og til at den akademiske friheten til både studenter og ansatte i Israel og i Palestina blir kneblet. Så når man snakker om akademisk frihet, hvem sin akademiske frihet er det vi skal opprettholde, spør Sayyed.

Ved UiO ble det diskutert å ikke kjøpe varer fra Israel. Det er et godt grep, mener stipendiaten, og sier at Palestinakomiteen har god oversikt over hvilke leverandører, blant annet på IT-siden, man bør unngå.

Får beskjed om at hjelp kan finnes

Stipendiaten forteller at hun har blitt kontaktet av palestinske studenter ved UiB. De forteller at de ikke har fått noen spesiell oppfølging fra universitetet, bare henvisning til hvor man kan søke hjelp.

— De opplever ikke at de blir ivaretatt, sier Sayyad, men legger til at hun vet at rektor Margareth Hagen har hatt møte med noen studenter.

Som ansatt har hun blitt ivaretatt av ledere på instituttet, men har ikke hørt noe fra UiB sentralt.

— Jeg har også vært i kontakt med ansatte som kommer fra andre land med krig. Deres opplevelser blir reaktiverte nå.

Rektor tok kontakt

Selv om hun ikke ser for seg en framtid som ansatt på UiB, holder Sayyad døren på gløtt. Men da må noe skje.

— Universitet har en vital samfunnsrolle, og må gå foran. Vi må arbeide for å styrke både demokrati, rettsstat og akademisk frihet — vi må tørre!

Etter at innlegget stod på trykk i BT, har hun fått mye positiv respons. 

— Jeg gjorde selvsagt noen vurderinger før jeg skrev kronikken, og snakket med kolleger her på instituttet. Etter at kronikken var publisert, fikk jeg en e-post fra UiBs rektor. Der skriver hun at hun støtter ytringsfriheten og det at jeg skriver, og hun har invitert meg til en samtale. Det setter jeg stor pris på, sier Sayyad.

Forbereder sak til styret

— Jeg tror det blir et fint møte, skriver rektor Margareth Hagen i en e-post til Khrono.

Hun sier at det var viktig for henne å formidle til Sayyad at hun respekterer retten hennes til å uttrykke både skuffelse og kritikk mot universitetsledelsen. 

— Ytringsfriheten er en grunnleggende verdi for meg og universitetet. Samtidig ønsket jeg også å invitere til samtale for å få høre nærmere hennes vurderinger, skriver Hagen.

Hun sier hun forstår at flere ansatte og studenter mener at UiB burde støtte akademisk boikott og bruke tydeligere ord mot Israels krigføring.

— Men dette handler ikke om feighet, men om hvilken rolle et universitet skal ha i en slik situasjon og hvilke virkemidler universitetet bør bruke når vi samtidig skal verne om noen grunnleggende verdier. Sayyad ønsker at vi skal ta mye klarere stilling i konflikten mellom Israel og Hamas, og at vi skal ytre sterkere kritikk mot Israels politikk. Vi har gjentatte ganger understreket at folkeretten må respekteres, at Israels krigshandlinger i Gaza rammer sivilbefolkningen på fryktelig vis og vi har uttrykt vår sterke medfølelse med ofrene og de som er berørt av krigen, skriver Hagen.

Hun sier at rektoratet ved UiB mener at universitetets rolle er å verne om kunnskapssamarbeidet – også der det er vanskelig, og at de har tillit til at fagmiljøene selv vurderer hva som er klokt. 

— UiB, forskere og forskergrupper, samarbeider med institusjoner og kollegaer i mange land, også land som mange vil definere som totalitære, hvor vold og undertrykkelse utøves. Dette handler om at kunnskapen skal være fri og også om at kunnskapskanalene tjener oss på sikt, sier Hagen. 

UiB har så langt ikke diskutert innkjøp av varer fra Israel. Universitetsstyret har heller ikke behandlet en sak om akademisk boikott, slik styret ved UiO har, men ledelsen forbereder nå en sak til styret, skriver Hagen.

Powered by Labrador CMS