Nå roper også dekanen varsko om fakultetets økonomi

Nylig kunne Khrono fortelle at ordføreren i Hamar var bekymret for fremtiden til Universitetet i Innlandets Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB), og mente situasjonen fremsto som en strategisk nedbygging.

Med det gikk ordføreren inn i rekken av bekymrede stemmer og sto side om side med både instituttledere og menige ansatte ved fakultetet, som har pekt på dårlige kår.

Etter at en ny finansieringsmodell for fakultetet ble vedtatt i sist styremøte er det nå klart for at rekken skal få nok et tilskudd, fakultets dekan Maria Hörnell-Willebrand.

Innlandet

Ordfører: — Fremstår som strategisk nedbygging

Trange kår over tid

— Vi leverer godt innen både utdanning og forskning, men det er krevende å opprettholde kvalitet og kapasitet når aktivitetsnivået over tid overstiger tilgjengelige ressurser. Vi har et høyt faglig aktivitetsnivå og stor innsatsvilje i fagmiljøene, samtidig som at rammevilkårene har vært stramme over tid, sier dekanen til Khrono. og legger til:

— Vi er blant de minste fakultetene ved universitetet, men står likevel for nesten halvparten av universitetets eksterne inntekter fra fagfellevurdert forskning. 

— Hva er problemet?

— Vi forvalter samfunnsrelevante fag med behov for infrastruktur og regional tilstedeværelse — fordelt på tre studiesteder. Rammevilkårene har lenge vært stramme, der høy faglig aktivitet og begrenset forskningstid utfordrer bærekraften over tid. 

Dekanen legger til at fakultetet har vist stor evne til å tilpasse seg, og sier at de med de rette forutsetningene vil kunne bidra vesentlig til universitetets samlede utvikling. Hun peker også på at fakultetets fagmiljø er områder med økende samfunnsrelevans, blant annet med tanke på landets matberedskap.

— Når etterspørselen etter vår kunnskap og våre kandidater vokser, er det naturlig å vurdere hvordan institusjonelle rammer best kan støtte opp under videre utvikling. Jeg regner med at disse aspektene vil være med i vurderingene som danner grunnlag for fremtidige prioriteringer.

— Det høres ut som du synes den økonomiske situasjonen er problematisk, og at du ikke tror den nye finansieringsmodellen vil hjelpe?

— Jeg forholder meg lojal til at ny finansieringsmodell er vedtatt. Samtidig må det understrekes at modellen i seg selv ikke løser det vedvarende gapet mellom oppgaver og rammer. For et fakultet som oss vil det være avgjørende hvordan dette følges opp i de strategiske prioriteringene fremover.

Innlandet

Instituttledere bekymret for ansattes helse i Innlandet

Rektor vil ta diskusjonene innomhus

— Dette er diskusjoner vi må ta internt. Det er selvsagt helt greit at folk går ut og mener ting i media, men jeg kan ikke ta diskusjoner om fremtidige prioriteringer og ressursfordeling der. Det må gjøres gjennom gode prosesser med fakultetet, sier rektor Peer Jacob Svenkerud.

Han fastholder på det han sa da Hamar-ordføreren sa at situasjonen ved ALB fremsto som en strategisk nedbygging. 

— Fakultetet er ikke nedprioritert. Det er et fakultet jeg er stolt av. De er fremoverlente, har store ambisjoner og viser engasjement. De vil mye og får mye til, sier han.

Men det er fremdeles et faktum at hele institusjonen, slik som så mange andre, har en anstrengt økonomi, sier Svenkerud.

— Hele institusjonen må trekke ned. Og ny finansieringsmodellen måtte vi vedta, det var ikke noe vi kunne vente med. Så får vi se, når styret nå skal vedta ny strategi fra årsskiftet 2026—2027 og ny utviklingsavtale fra 2027, om det får konsekvenser for fordelingen. Men det får vi ta da. I mellomtiden er det helt legitimt å fronte at man har større behov og å adressere dette.

Universitetet i Innlandet

Avbrøt USA-turen og hastet hjem da han oppdaget at styret skulle ansette ny dekan

74 ansatte bak åpent brev

I et brev Khrono har fått tilsendt, signert 74 ansatte ved fakultetet, skriver de ansatte at universitetet fraskriver seg det ansvaret som følger av tilliten til selvstyring de har fått av Stortinget når de «går på tvers av samfunnsutviklingen og ikke tar hensyn til nasjonale langtidsstrategier og regionale behov.»

«Tillitsforholdet mellom medarbeidere og ledelsen er skjør. Vi opplever at INN nå går baklengs inn i fremtiden ved å ikke respondere på samfunnsendringer og regionale behov. Vi frykter for vår organisasjons relevans og overlevelse», skriver de.

Dekanen mener brevet viser et sterkt engasjement og ønske om å bli hørt. Nettopp det å ikke bli hørt har tidligere blitt trukket frem av to av fakultetets instituttledere, som sendte hvert sitt formelle varsel om situasjonen ved sine respektive institutt i et håp om at de på toppen skulle høre.

— At ansatte bruker sin ytringsfrihet til å løfte frem utfordringer er både legitimt og i tråd med universitetets verdier. Jeg har tillit til at innholdet i brevet blir tatt på alvor, og kan bidra til en konstruktiv dialog fremover, sier Willebrand.

— Har du tillit til styret i denne saken?

— Ja, jeg opplever at styret arbeider med engasjement for universitetets samfunnsoppdrag og utvikling, og viser vilje til å lytte til ulike perspektiver. Jeg har tro på at fakultetets situasjon vil bli vurdert i lys av både det vi leverer og fremtidig potensial, særlig innen de fagområdene som har høy samfunnsrelevans.

— Har du tillit til rektor?

— Som dekan har jeg respekt for rektors rolle og for arbeidet med å utvikle universitetet i tråd med kriteriene for kvalitet og helhet. Det vil i så måte være viktig at vårt bidrag synliggjøres som en del av universitetets samlede styrke, og jeg ser frem til en god dialog om løsninger som bygger på mangfoldet i organisasjonen.

— Hvordan er tillitsforholdet til resten av ledelsen?

— Jeg har tillit til at ledelsen arbeider med universitetets beste for øye. Som ung institusjon er det naturlig at vi fortsatt utvikler en felles forståelse for forskningens rolle og samfunnsoppdraget. Jeg har tro på at dette skjer gradvis, gjennom god dialog og gjensidig læring.

universitetet i innlandet

Bråk etter dekanansettelse på Universitetet i Innlandet

Lokalt engasjement

Fredag troppet et sammensurium av lokale representanter for norske landbruksinteresser opp på campus Blæstad, gården der universitetet underviser og forsker. 

De ønsket å uttrykke sin bekymring for fakultets fremtid.

— ALB utdanner kandidater som går rett ut i jobb, og som vi trenger. Det er håpløst at det ikke settes inn mer ressurser, sier Elisabeth Gjems i Geno, et samvirke som driver med avl og utvikling av storfe.

Hun uttaler seg på vegne av avlsorganisasjonene, som står sammen med Norsk Landbruksrådgiving, Felleskjøpet, Bondelaget og Graminor, og understreker at situasjonen ved Universitetet i Innlandet ikke bare har konsekvenser lokalt. 

— De leverer jo kandidater til jordbruket i hele landet, og har gode søkertall. I tillegg er det den mest praksisnære utdanningen, der folk lærer opp og ned på en plog samtidig som at de får solid teoretisk kunnskap. Det er også viktig å sikre solid bioteknologiutdanning her i sentrum for landets avlsvirksomhet, sier Gjems med henvisning til utdanningen de har på Hamar.

I en uttalelse fra organisasjonene som fredag møtte opp på Blæstad peker de på at næringen selv legger store ressurser i utdanningene, slik som gunstige leasingavtaler på moderne redskaper og tilgang til forsøksfelter.

«Vi står i ei tid der totalberedskap og egen matforsyning er satt høyt på den politiske dagsorden, og Innlandet fylke har tatt mål av seg til å bli pilotområde for selvforsyning og matsikkerhet. Da må man ruste opp utdanningstilbudet på dette feltet» skriver organisasjonene.

Gjems viser videre til at lokale aktører, deriblant fylkeskommunen, har lagt til rette for at universitetet skal få nye lokaler ved gården på Blæstad, en modernisering som er sårt tiltrengt.

Blant annet har Hedmark Landbruksselskap bevilget syv millioner kroner til laboratorier i bygget.

— Alt er lagt til rette fra næringslivets side, men universitetet drar føttene etter seg, sier Gjems.

Høgskolen i Innlandet

Ansatte melder om ulønnet overtid for å opprettholde kvaliteten i Innlandet

Avviser at de trenerer

At føtter dras er ikke Svenkerud med på. Han forklarer at fylkeskommunen har indikert at de har penger stående på bok som kan brukes til å realisere ett bygg, men at universitetet da trenger midler til husleie. Universitetet trenger midler til husleie, noe de har søkt om, men det har så langt ikke kommet penger deres vei.

— Dette har vi søkt om, uten at vi så langt har fått noe. Men vi er i prosess, sier rektoren.

— Så det er det nødvendige byråkratiet som gjør at det tar tid, og ikke dere som trekker føttene etter dere?

— Ja, jeg kan ikke se at vi kunne gjort noe annerledes. Vi må forholde oss til statens budsjettprosesser.

— To instituttledere, en haug av ansatte, en ordfører, det lokale landbruket og en dekan er alle ute og mener mye. Hva synes du om engasjementet?

— Jeg synes det er bra at det er et engasjement. Det viser at universitetet er viktig for omgivelsene, og jeg har stor respekt for at de engasjerer seg. Samtidig vil ikke jeg gå i dialog med ulike parter gjennom media. Sånt må tas gjennom gode prosesser, avslutter Svenkerud.