Nominert til europeisk pris

Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

Prisen er på 10.000 kroner.

To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.

– Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.

Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.

– Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.

Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.

I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.

– Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.

Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.

Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).

– Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.

Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.

Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

– Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

Universitetsstyret ved NMBU har ansatt Per Eirik Lund som ny universitetsdirektør, skriver de i en pressemelding.

– NMBU har et sterkt renommé nasjonalt og internasjonalt. Både bærekraftsprofilen og det tydelige studentfokuset motiverte meg til å søke. Jeg har fulgt NMBU fra sidelinjen over flere år, og er stolt og glad over at jeg nå får muligheten til å bidra til å videreutvikle organisasjonen videre i tett samspill med rektorat, tillitsvalgte og øvrig ledelse, sier Lund.

Lund kommer fra stillingen som direktør for administrative fellestjenester på USN, Tidligere har han vært personaldirektør, fakultetsdirektør og leder for rektors stab ved USN og tidligere Høgskolen i Vestfold.

– I prosessen har styret vært opptatt av å finne en samlende, tydelig og strategisk sterk leder med solid erfaring fra komplekse kunnskapsorganisasjoner. Vi mener å ha funnet den

rette personen til å lede NMBUs administrative virksomhet i en tid med både omstilling og store ambisjoner, sier styreleder Hanne Refsholt.

Universitetsdirektøren vil inngå i universitetets toppledelse og ha sekretariatsansvar for universitetsstyret. Den nye direktøren skal samarbeide tett med rektor for å iverksette og følge opp styrets vedtak.

Lund starter som universitetsdirektør den 1.november 2025.

UiT Norges arktiske universitet har deltatt på en vellykket oppskytning av en forskningsrakett. Det melder Vesterålen Online.

— Jeg er rett og slett fantastisk stolt av teamet mitt og samarbeidet med UiT. Til sammen fikk vi dette til å virke helt knirkefritt, sier Kolbjørn Blix, leder av Andøya Space Sub-Orbital i en pressemelding.

Raketten ble skutt opp 5. juli klokken 08:00 om morgenen, norsk tid. Den fløy opp til mesosfæren, og landet etterpå i havet, der den ble plukket opp igjen av forskerne med båt.

UiT har konstruert flere avanserte eksperimenter og instrumenter om bord i forskningsraketten. Forskere fra Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt ved Universitetet i Stockholm, og Institutt for Atmosfærisk Fysikk i Tyskland har også deltatt i samarbeidet.

UiT Norges arktiske universitet skal ansette to viserektorer, seks dekaner og direktør for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Alle stillingene er nå utlyst.

I tillegg er prorektorer allerede ansatt, Rikke Gürgens Gjærum som prorektor for utdanning og Jørgen Berge som prorektor for forskning og utvikling. De skal tiltre samtidig som Dag Rune Olsen tar fatt på sin andre periode som ansatt rektor ved UiT 1. august.

Nå er det stillingene som viserektor for formidling og viserektor for region og samfunn som er utlyst. Disse skal tiltre 1. januar 2026.

Fra samme tidspunkt skal UiT ha nye dekaner ved alle sine seks fakulteter.

– Vi ser etter personer som brenner for å gjøre en forskjell. UiT er en institusjon med et stort samfunnsansvar, og vi trenger visjonære personer som kan bidra til å videreutvikle vårt arbeid med forskning, utdanning og formidling. Dette er en unik mulighet til å bli en del av et sterkt og fremtidsrettet lederteam, sier rektor Dag Rune Olsen.

Nobelprisvinner Ivar Giæver er død, 96 år gammel, skriver Bergens Tidende og NTB.

Giæver ble født i Bergen i 1929, men familien flyttet tidlig til Toten. I siste del av 1950-tallet flyttet han til USA.

Sammen med Leo Esaki og Brian Josephson ble Giæver tildelt nobelprisen i fysikk i 1973. Prisen fikk de for arbeidet med elektron-tunnelering.

NTNU utnevnte norsk-amerikaneren til æresdoktor i 1985.

Giæver engasjerte seg etter hvert i Klimarealistenes vitenskapelige råd og stilte seg tvilende til at klimaendringer var menneskeskapte, skriver Bergens Tidende.

Urnenedsettelsen skjer på Hoff kirkegård i Østre Toten, står det i dødsannonsen som ble publisert i Aftenposten torsdag.

Torsdag 2. juli lanserte EU en ny strategi for kvantevitenskapsatsing.

— Med den raske utviklingen innen kvantevitenskap står vi på terskelen til noen av de mest banebrytende vitenskapelige og teknologiske gjennombruddene, sier EU-kommissær for teknologi, sikkerhet og demokrati Henna Virkkunen i en pressemelding.

Som en del av strategien for kvantevitenskap, vil EU i 2026 lansere det nettbaserte European Quantum Skills Academy.

Kvantevitenskap er studiet av naturens minste byggesteiner og deres oppførsel, basert på kvantemekaniske prinsipper. Faget inngår i studier som fysikk, ingeniørfag, informatikk, materialteknologi og matematikk, og danner grunnlag for blant annet kvantedatamaskiner og kvantesensorer.

Akademiet vil fremme samarbeid mellom akademia, opplæringsinstitusjoner, forskningsmiljøer og industripartnere for å utvikle og tilby tverrfaglige utdanningsprogrammer og enkeltstående opplæringsmoduler.

Programmene vil tilby pensum på master og doktorgradsnivå og benytte det europeiske studiepoengsystemet (ECTS). Egne stipendordninger følge med programmene. Akademiet vil være ønsker å tiltrekke seg talenter fra og utenfor EU. På lang sikt ønsker EU å etablere flere nettbaserte akademier i ulike EU-land.

EU vil også starte et pilotprosjekt med kvantelærlinger for å gi talenter praktisk erfaring.

Allerede i 2025 vil det etableres en pilot for å matche forskere med kvantegründerbedrifter kalt Researchers-in-Residence.

Det skal også etableres et mobilitetsprogram for kvanteforskere og doktorgradsstipendiater.

Strategien har også som mål å øke mangfoldet og redusere kjønnsgapet innen kvantejobber.

Tidligere samme dag lanserte EU ny strategi for livsvitenskap.

Nesten én av fire studenter fikk bedre karakter etter å ha klaget, viser tall samlet av TV 2.

63 prosent av de som klaget beholdt karakteren, og en av ti gikk ned i karakter.

Det er forskjellig fra studiested til studiested hva som skjer med klagen.

Ved Universitetet i Oslo, som behandlet 4925 klager, gikk 30 prosent opp i karakter. Ved NTNU, som behandlet 10.343 klager, var det 22 prosent som gikk opp i karakter, og ved Universitetet i Sørøst-Norge var det kun 17 prosent som gikk opp i karakter.

De første kullet på 33 juristene er uteksaminert fra master i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

De ble tatt opp på masterprogrammet for to år siden, etter at gradsforskriften ble endret og det ble åpnet for at flere universiteter enn Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet kunne tilby master i rettsvitenskap.

I februar 2023 fikk både UiA og Universitetet i Stavanger akkreditering.

Det var stor søkning til masteren ved UiA, 328 søkere kjempet om totalt 40 plasser.

– Dette er historisk for hele regionen, og en milepæl i vårt arbeid. Vi er allerede i gang med å øke antall studieplasser til neste opptak, for dette er kompetanse som er ettertraktet, sier instituttleder Ole Dag Rike ved Institutt for rettsvitenskap ved UiA.

Professor Mathilde Skoie ved Universitetet i Oslo er utnevnt som ny leder av Det nasjonale publiseringsutvalget.

Det er Direktorat for høyere utdanning og kompetanse som utnevner, og utnevnelsen gjelder for perioden 1.august 2025 – 31. juli 2029.

Skoie er professor i latin, og har vært prodekan for forskning og forskerutdanning ved Det humanistiske fakultet ved UiO siden 2019.

Skoie etterfølger Tanja Storsul, som er prorektor for FoU ved OsloMet.

Norsk sykepleieforbund (NSF) Student har valgt nye ledere.

Ny leder er Henriette Karlsen Brenna. Hun var fra før studentnestleder, og er ferdigutdannet sykepleier fra UiT Norges arktiske universitet. Martine Bratberg Sand er ny nestleder, og hun har utdannet seg ved Nord universitet.

– Vi står i en viktig kamp for å sikre kvaliteten i sykepleierfaget og for studentenes rettigheter og studiets kår. Nå gleder vi oss til å ta fatt på en ny periode sammen med et veldig bra og engasjert styre, sier Brenna i en pressemelding.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har sju nye ansatte fått status som meritterte undervisere.

I følge universitetet er en merittert underviser noen som utpreger seg med gjennomgående søkelys på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet. Det er en underviser som gjør en innsats utover det ordinære og videreutvikler egen undervisning på en systematisk måte.

Disse sju er valgt ut:

• Magnus Hontvedt, underviser i pedagogikk
• Ragnhild Laird Iversen, underviser i religion og samfunn
• Susann Gjerde, underviser i ledelse
• Audhild Norendal, underviser i norsk og formidling
• Jon Hovland Honerud, underviser i etikk, samfunnsansvar, organisering og ledelse
• Johan Ludvik Lund, underviser i idrettsfag og pedagogikk
• Karina Hjelmervik, underviser i anvendt matematikk

Ved USN har nå 30 vitenskapelige ansatte fått status som merittert underviser. I fjor var det fire personer som ble utnevnt.

Professor Øyvind Østerud er død, melder NTB. Han ble 81 år gammel.

Østerud var professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og var en viktig skikkelse for samfunnsvitenskapen. Han skrev blant annet flere innføringsbøker i statsvitenskap. I tillegg var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1995, og satt som visepreses og preses mellom 2008 og 2011.

Han var også styreleder ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) fra 2014 til 2020. Før det var han styremedlem fra 2011 til 2014.

– Vi ved FNI vil savne ham og minnes ham som en god kollega og leder, skriver direktør ved Fridtjof Nansens institutt, Iver B. Neumann, på instituttets nettside.

Etter fem år med base ved Universitetet i Oslo (UiO) stenger Fudan-europeisk senter for kinastudier kontoret og ser seg om etter ein annan vert, melder Uniforum.

Det kinesiske Fudan-universitets europasenter vart først etablert ved Københavns universitet i 2013, og skulle vere ei plattform for å fremje akademisk samarbeid mellom Kina og Europa, ifølgje UiO.

Då senteret brått pakka saman i København i 2020, var det etter avsløringar i dansk presse om dansk-kinesisk forskarsamarbeid der teknologi var blitt utvikla og tatt i bruk til menneskerettsstridig overvaking av minoritetar.

Etter at det vart kjent at senteret skulle flytte til Oslo, vekte det reaksjonar frå mellom anna kinaekspert Harald Bøckman som i Khrono kalla senteret for eit «brohode for kinesisk propaganda».

Leiar for Fudan-senteret, Chunrong Liu, seier til Uniforum at han er glad for støtta frå UiO.

— Når alt kjem til alt, så må forskinga vår bli driven av forskarar og bli eigd av forskarane og vere til fordel for forskarane, seier han.

I 2026 skal senteret flytte til eit anna europeisk universitet, ifølgje Uniforum.

– Vi veit enno ikkje kva land vi skal flytte til, seier Liu.

Jan Terje Eidset er tilsett som ny studiedirektør ved Høgskulen i Volda (HVO). Han tek til i stillinga litt over sommaren 2025. Dette skriv Høgskulen i ei pressemelding.

Eidset kjem frå stillinga som assisterande rektor og avdelingsleiar for dei kreative utdanningsprogramma ved Volda vidaregåande skule. Han stod på den offentlege søkjarlista til HVO-stillinga i vår.

Som Khrono har skrive, fekk den førre studiedirektøren ved høgskulen med seg ein sluttpakke då ho sa opp stillinga si. Seniorrådgivar Håkon Bø vart så konstituert som studiedirektør, men stod ikkje på søkjarlista då stillinga vart lyst ut.

— Me er glade for å få Jan Terje Eidset med på laget, og ser fram til å dra nytte av hans kompetanse og engasjement for utdanning og utvikling, er rektor og direkør ved høgskulen sitert på i pressemeldinga.

I tillegg til å tilsetja ny studiedirektør, bestemte høgskulestyret i møtet 19. juni at Kjetil Høydal vert konstituert som dekan på Avdeling for kulturfag frå 1. august 2025 til 31. januar 2026.

Initiativet Tilt Student får 26,6 millioner kroner, som markerer starten på en felles satsing ved Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Norges Handelshøyskole (NNH), sammen med Vestlandets Innovasjonsselskap.

— Bergen og Vestlandet skal være et sted hvor unge med skaperkraft ikke bare får utdanning — men muligheten til å være med å bygge fremtidens næringsliv. Vi skal gi dem støtten de trenger på veien, sier Stine Fiksdal, administrerende direktør i Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS), i en pressemelding.

Agenda Vestlandet, som er en stiftelse fra Sparebank Norge, finansierer prosjektet. Målet er at studenter enklere skal kunne utvikle ideer som blir til vekstbedrifter.

Institusjonene har alle sine tiltak for å øke antall studentgründere. UiB lager en innovasjonspilot, samt kurs for internasjonale studenter. HVL etablerer et makerspace som inkluderer en studentinkubator på Kronstad i Bergen, og de styrker programmet HVL Skape. NHH lanserer to nye tilbud for studenter i sin innovasjonslab i Bergen, som er en intensiv innovasjonssprint og et praksisbasert masterkurs i entreprenørskap og skalering.

Dette er den største tildelingen som Agenda Vestlandet har gitt noensinne.

— Dette initiativet representerer et krafttak uten like og et unikt samarbeid mellom akademi, innovasjonsmiljøer og næringsliv. Vi ønsker å bidra til å skape en region som gode hoder trekkes mot, og et miljø der gode ideer får fotfeste og fart, sier Frode Nergaard Fjeldstad, tildelingsansvarlig i Agenda Vestlandet.