Debatt ● sju medlemmer fra akademiet for yngre forskere
Regjeringens billigere brus kan koste forskningen dyrt
Regjeringens kutt på 80 millioner kroner fra Norges Forskningsråd rammer et allerede underfinansiert forsknings-Norge, mener Akademiet for Yngre forskere (AYF).
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
FORSKNINGSFINANSIERING| Norges Forskningsråd (NFR) er én av de viktigste finansieringskildene av forskning i Norge. Forrige uke ble det kjent hvilke prosjekter som fikk finansiering fra NFR de kommende årene. Resultatene i år fulgte samme trend som før: En tildelingsprosent ned mot 10 prosent. Satt på spissen viser resultatene fra årets runde at de aller fleste prosjekter ikke får finansiering, selv om mange er vurdert til svært høy kvalitet og har betydelig samfunnsrelevans. Vi er nødt til å spørre oss om vi er tjent med en finansieringspott som er så lav, at også de aller beste får avslag?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
“Kunnskap er den nye oljen” har Erna Solberg sagt, og forskning er den fremste leverandøren av ny kunnskap. Det er derfor bekymringsverdig at man de siste årene har sett en reduksjon i bevilgningene til NFR, mens det i samme periode årlig har blitt satt rekorder i antall avlagte doktorgrader. Tallene er tydelige: i 2021 ble det bevilget 120 millioner mindre enn 2020, og 200 millioner mindre enn i 2019.
Det betyr at vi aldri har hatt så mange med forskningskompetanse i akademia, offentlig sektor og næringsliv, og så lite midler til utvikling av ny kunnskap. Er denne systematiske utarmingen av NFR et eksempel på regjeringens manglende vilje til å prioritere den vedtatte politikken om at 3 prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forskningsinnsats?
Vi er nødt til å spørre oss om vi er tjent med en finansieringspott som er så lav, at også de aller beste får avslag?
Uansett hva som ligger bak prioriteringen, forteller den oss noe om holdningen til forskningsbasert kunnskap generelt. I eksempelet med redusert sukkeravgift og billigere brus, er dette et tiltak stikk i strid med det forskningen faktisk sier må til for å endre folks atferd og helse. Slike eksempler på at politikk ikke tar hensyn til kunnskap som er generert gjennom forskning, finner vi også på andre viktige samfunnsområder.
En begrenset og minkende tildeling av midler til forskning gjør også sitt til at det nesten blir så godt som umulig å drive med langsiktig forskning innenfor mange fagfelt i Norge. Det blir nesten tilfeldig hvilke av de aller, aller beste forskningsprosjektene som til slutt får finansiert sine ideer til ny kunnskapsutvikling. Dette gir uforutsigbarhet, siden det er vanskelig å forstå tildelingskriterier, og panelene som vurderer søknadene endrer seg fra år til år.
Ressursbruk er også et viktig element i dette bildet. I følge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) brukes det omtrent 6 uker per søknad til NFR, og med 1600 prosjekter og 88 prosent avslagsrate betyr det at forsknings-Norge bruker over 200 årsverk, eller et sted mellom 10-15 prosent av alle bevilgede midler til utvikling av søknader som får avslag. Noen av disse prosjekt-ideene får finansiering etter flere runder, eller realiseres på andre måter, men i praksis betyr disse tallene at en stadig større del av forskernes tid går med til å planlegge forskning som aldri kan gjennomføres.
At kunnskap er en verdifull ressurs, er det ingen tvil om. Pandemien har tydelig vist hvordan forskning i Norge kan virke på sitt beste: Ulike forskningsmiljøer har lynraskt og i fellesskap har løftet ny kunnskap om COVID-19 frem - både om smitteveier, sykdomsforløp, behandling, ettervirkninger og ikke minst effektiv og trygg vaksinering. Den raske omstillingen fra forskningsmiljøene under pandemien, viser hvor tilpasningsdyktig akademia er, og ikke minst hvor viktig det er at forsknings-Norge er godt finansiert og rustet til å håndtere store problemstillinger. Storsamfunnet tjener på et sterkt og levedyktig akademia.
Forskere bør bruke tiden sin på forske, ikke på å skrive søknader der oddsen for tilslag begynner å ligne mer og mer på et lotteri.
Norge trenger forutsigbare, statlige tildelinger av midler til forskning for å sikre en bredde i ny kunnskap. Vi trenger at positive slagord om kunnskap følges opp av realisering av 3 prosent av BNP til forskning for å avansere den kunnskapen vi til enhver tid har. Forskere bør bruke tiden sin på forske, ikke på å skrive søknader der oddsen for tilslag begynner å ligne mer og mer på et lotteri. Er det én ting vi virkelig ikke har råd til, er det å miste de beste forskertalentene våre fordi man på et tidspunkt valgte å prioritere billigere brus, fremfor en forutsigbar og kunnskapsbasert fremtid!
Signert av:
- Alexander H. Sandtorv (UiO)
- Heidi Holmen (OsloMet/ OUS)
- Solfrid Bratland-Sanda (USN)
- Marte Blikstad-Balas (UiO)
- Anne Tjønndal (Nord universitet)
- Ragnhild Freng Dale (Vestlandsforsking)
- Knut Wiik Vollset (NORCE)
