Rødt vil gjøre som Borten Moe hvis de får makten

— Det først jeg ville gjort, er å sende ut den samme pressemeldingen som Ola Borten Moe sendte ut 4. april 2022 om at Norge avslutter sitt forskningssamarbeid med Russland, men denne gangen om Israel.

Slik svarer Rødt-leder Marie Sneve Martinussen på spørsmål om hva hun ville gjort om hun var enerådende forsknings- og høyere utdanningsminister for én dag. 

stortingsvalget

Valgkampintervjuet

• 8. september avholdes stortingsvalget i Norge
• Khrono vil i ukene og dagene før valget bringe intervjuer med sentrale politikere, om forskning og høyere utdanning
• I dag: Rødts Marie Sneve Martinussen

Andre intervjuer i serien:

• FrP: FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier
• Ap: Sigrun Aaslands fire valg­kamp­­løfter til sektoren
  
• Høyre: — Det er en usunn dragning mot universitets­status i sektoren
• KrF: Forskning og høyere utdanning er på topp tre-listen

Under to uker gjenstår før valgurnene stenger, og før den tid intervjuer Khrono sentrale politikere fra de største partiene for å høre hvilken politikk de ønsker innen forskning og høyere utdanning i den neste stortingsperioden.

For partiet ytterst til venstre i norsk politikk er studentøkonomien den aller viktigste saken. 

— På grunn av høye priser på strøm, mat og leie sliter mange studenter med å få det til å gå rundt. Nylig kom det tall som viser at levekostnadene for en student i Oslo er 16.000 kroner. Med dagens studiestøtte går ikke dette opp, skriver Martinussen på  e-post til Khrono. 

stortingsvalget 2025

Færre som «folk flest»: Stadig flere politiker­topper med høyere utdanning

Snart større?

I partiprogrammet foreslår Rødt å innføre fullstipendiering for alle studenter, altså at alt studielån gjøres om til stipend. Fordi det er lite trolig å få gjennomslag for forslaget på nåværende tidspunkt, foreslår partiet å øke studiestøtten til 2,5 G og redusere låneandelen til 40 prosent av det totale stipendbeløpet. 

— Rødt vil øke studiestøtten, men også kutte regningsbunken gjennom makspris på strøm, flere studentboliger og billigere mat. Det er avgjørende å sørge for at høyere utdanning fremdeles er et tilgjengelig for alle, også de som kommer fra familier med dårlig råd, sier Martinussen.

Partiet hennes har gjort store byks de siste 12 årene. Fra en oppslutning på 1,1 prosent i 2013 og 2,4 prosent i 2017, kom partiet seg over sperregrensen (4,7 prosent) i valget i 2021. 

Nå konkurrerer partiet om å gå forbi storesøster SV og bli nest største parti på venstresiden i norsk politikk. Ifølge nettstedet pollofpolls.no har Rødt et gjennomsnitt på 6,2 prosent på meningsmålingene gjennomført i august i år. SV har 6,3 prosent. 

STUDENT

Rødt-Mímir vil ha pliktår for unge. «Slavearbeid», svarer FpU

Sletting av studielån

I sommer har debatten om «tullestudier» rullet og gått etter at stortingsrepresentant for Høyre, Peter C. Frølich, pekte på en rekke studier han mener er tullete, og tok til orde for at politikerne i litt større grad bør styre hvilke studieplasser som tilbys.

Martinussen er ikke enig i at politikere skal gå inn og overstyre studiestedene, men mener det er naturlig å ha en debatt om behovene Norge vil ha i fremtiden.

— Vi vet jo at det er noen yrker vi trenger å rekruttere flere til, særlig i velferden. Da er kanskje løsningen heller å komme med gulrøtter som sletting av studielån, slik Rødt nå foreslår for de som vil bli barnehagelærere.

— Er det andre studier dere ønsker å ha en slik løsning for, og hvordan ønsker dere å innrette en slik ordning? 

— Enn så lenge ser vi på dette som et tiltak for å få opp søkertallene til barnehagelærerutdanningen. Jeg tenker at det er naturlig at den innrettes etter samme modell som ordninga som i dag finnes for lærere, svarer Martinussen. 

Lærere som fullfører utdanningen på normert tid, og jobber som lærer tre av de seks første årene etter endt utdanning, får slettet opp mot 106.000 kroner av studielånet. På toppen av dette kan lærere som bosetter seg i Nordland, Troms eller Finnmark få slettet 55.000 kroner av studielånet.

— Merkelig

I sitt partiprogram har Rødt et punkt om at «breddeuniversitetene må få ansvar for å opprettholde små fag». Samtidig mener Martinussen at det er visse fag hun også stusser over. 

— Samtidig er det åpenbart at det finnes noen studier som virker litt merkelig på meg, for eksempel alle disse «ledelsesstudiene» som har vokst fram i takt New Public Management og markedstenkning i offentlig sektor. Det får være opp til andre å avgjøre om dette er tullestudier, sier partilederen. 

— I partiprogrammet deres står det at dere ønsker å begrense veksten av studieplasser i de store byene. Senterpartiets Geir Pollestad hadde nylig et utspill om å flytte 5000 studieplasser ut av Oslo. Hva tenker dere om forslaget og hvordan ville denne begrensningen se ut hvis dere fikk bestemme? 

— Pollestads utspill får stå for hans regning. Rødts politikk er å sikre at ikke all høyere utdanning konsentreres i de største byene. Norge har en stolt tradisjon med å bruke plassering av både utdanninger og statlige institusjoner andre steder enn de største byene som et distriktspolitisk tiltak. Det er ikke slik at vi skal omplassere studenter som i dag studerer i Oslo, men utviklingen over tid bør legge til rette for mer vekst andre steder enn de største byene. Det kan skje gjennom for eksempel finansiering eller gjennom å sikre at nye satsingsområder legges til universiteter utenfor de store byene, skriver Martinussen. 

Mer penger

Partiprogrammet til Rødt har flere punkter som innebærer store endringer i  økonomien til utdanningsinstitusjonene og finansieringen av forskning. Blant annet ønsker partiet å endre finansieringssystemet slik at universiteter og høgskoler ikke konkurrerer økonomisk.

— Hvordan skal dere gjøre dette? 

— Dagens finansieringssystem baserer seg på produksjon av grader og studiepoeng. Dette er det samme som vi ser i helsevesenet der penger følger inngrep. Vi må sørge for en forsterket basisfinansiering.

Rødt mener også at grunnbevilgningen til universiteter, høgskoler og offentlige forskningsinstitusjoner skal være høyere, og på et nivå som gjør at institusjonene kan drive med egne forskningsprosjekter. 

I den sammenheng mener Rødt at man bør revurdere Forskningsrådets «byråkratiske system», som de mener «legger beslag på ressurser som burde brukes på forskning og ikke søknadsprosedyrer».

— Er dette et forslag om å legge ned Forskningsrådet? 

— Nei. Rødt mener bare at mer av pengene som settes av må gå til faktisk forskning, ikke administrasjon av Forskningsrådet. 

— Hva mener du er den største utfordringen vi står overfor innen forskning og høyere utdanning?

— Vi må sikre grunnforskningen og forsvare gratisprinsippet i høyere utdanning.

MEDISINSTUDENTER FRA GAZA

Rødt til UDI: — Det er ingen skam å snu