Debatt ● Heidi Ormstad
Så åpne som mulig, men så årvåkne som nødvendig
Internasjonalt forskningssamarbeid og mobilitet er helt avgjørende for å bringe forskningsfronten fremover. Samtidig må vi vise varsomhet overfor samarbeidspartnere som kan true rikets sikkerhet, skriver Heidi Ormstad.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I februar i år ble det fra nasjonale sikkerhetstjenester pekt på at norske kunnskapsmiljøer vil være særskilt utsatt for forsøk på ulovlig anskaffelse av kunnskap og teknologi fra aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan.
– Akademia må ikke være naive, de må være på vakt, sa PST. Samtidig ble det i Norge, som i resten av Europa, snakket varmt og velargumenterende om at forskningen skal være åpen. Det forelå også klare forventninger fra Kunnskapsdepartementet (KD) om at utdanningsinstitusjonene skal drive utstrakt internasjonalt samarbeid, også med land som Kina og Russland.
Nå, et drøyt halvår senere, ønsker PST å utvise en brasiliansk gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø. De mener han er en «illegalist» som utgjør en trussel mot «grunnleggende nasjonale interesser». Hvordan skal vi forholde oss i dette vanskelige landskapet – med forventinger til åpenhet og internasjonalt samarbeid på den ene siden, og advarsler og formodning om årvåkenhet på den andre siden?
Dagens UH-lov pålegger oss som institusjon å «fremme og verne akademisk frihet». Internasjonalt forskningssamarbeid og mobilitet er helt avgjørende for å bringe forskningsfronten videre og generere ny kunnskap og innsikt. Kunnskap for å møte de store samfunnsutfordringene, som det å nå globale klimamål, gjennomføre en grønn omstilling og bidra til bærekraftige løsninger, fordrer internasjonalt samarbeid og deling av kunnskap.
Åpen forskning er i ferd med å bli den nye normalen. Myndigheter, forskningsfinansiører og universiteter over hele verden forventer nå at forskningsresultater skal gjøres åpent tilgjengelig. Vi ser også en økende trend mot at selve forskningsprosessen gjøres mer åpen, og at ulike aktører utenfor akademia inviteres inn i kunnskapsproduksjonen gjennom økt brukermedvirkning.
Hovedformålet med åpen forskning er å gjøre kunnskapen, kompetansen og forskningsaktiviteter tilgjengelige og nyttig for aktører både innenfor og utenfor akademia. Dette er bra, og vi jobber aktivt med en politikk for åpen forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Hva angår internasjonalt forskningssamarbeid har regjeringen gitt oss en Panoramastrategi – en strategi for forskings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA for 2021–2027.
Den omhandler hvordan Norge kan øke samarbeidet om forsking, høyere utdanning og innovasjon med land utenfor EU/EØS – «på en helhetlig og langsiktig måte» - som det heter. Ambisjonen er at samarbeidet med disse landene skal bli mer omfattende og tettere. Internasjonalt samarbeid er et helt sentralt virkemiddel for kvalitet og relevans i både utdanning og forskning. USNs strategi har et gjennomgående internasjonaliseringsperspektiv, slik et universitet bør ha.
Rammevilkårene for den åpne, frie og grenseløse forskningen blir utfordret av dagens geopolitiske forhold og spenninger. Internasjonalt samarbeid kan by på utfordringer knyttet til å ivareta grunnleggende verdier og sikkerhetshensyn.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I februar inneværende år holdt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten sin årlige felles pressekonferanse og presenterte det nasjonale trusselbildet. De pekte da på at risikoen for operasjoner fra visse land, mot virksomheter som driver med forskning og utvikling er høy og økende. Det gjelder spesielt land som skiller seg vesentlig fra Norge når det gjelder styresett, kultur, høyere utdannings- og forskningssystem. Nasjonal trusselvurdering for 2022 peker på at norske kunnskapsmiljøer vil være særskilt utsatt for forsøk på ulovlig anskaffelse av kunnskap og teknologi fra aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan.
Regjeringen suspenderte i mars all dialog med russiske myndigheter. Norske universiteter og høyskoler har lagt institusjonsavtaler og institusjonelt samarbeid med russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner på is.
Både nasjonalt og internasjonalt har det i lengre tid vært et økende søkelys på eksportkontroll. Og sett i lys av dagens trusselbilde ble temaet i løpet av få måneder mer aktuelt enn hva noen kunne forestille seg. I Norge har vi et eget eksportkontrollregelverk. Dette skal hindre at det eksporteres teknologi og kunnskap til ikke-allierte fremmede makter som kan bidra til utvikling av våpen og krigsmateriell. Det er dog viktig å merke seg at regelverket også omfatter kunnskap og teknologier som i utgangspunktet er rettet mot/omhandler det sivile samfunn, men som også kan tenkes å ha et militært bruksområde – såkalt «dual use».
Det er med bakgrunn i eksportkontrollregelverket laget egne retningslinjer for norske utdanningsinstitusjoners arbeid med opptak og ansettelser av utenlandske personer innenfor såkalte sensitive fagområder. Disse retningslinjene krever at vi blant annet foretar en særskilt vurdering ved ansettelser, opptak av ph.d.-kandidater og opptak av masterstudenter fra land Norge har eksportrestriksjoner til, innenfor slike sensitive fagområder. Det samme gjelder ved forskningssamarbeid eller deling av forskningsresultater. Dersom vi ser at en tilsetting eller et forskningssamarbeid kan falle inn under eksportkontrolloven, kreves det at USN søker lisens hosa Utenriksdepartementet (UD).
Det har vist seg å være et behov for tydeliggjøring av hva som er lisenspliktig kunnskapsoverføring og UD har på bakgrunn av det varslet endringer i eksportkontrollforskriften. Utenriksdepartementet ønsker en tydeliggjøring av eksportkontrollregelverkets bestemmelser om kunnskapsoverføring samt veiledningen og samarbeidet med sektoren. Et utkast til endring og veileder har vært på høring, og USN innsendte i sommer sitt høringsinnspill. I høringsuttalelsen understreker USN behovet for rådgivning og tilgang på et støtteapparat hos UD, som raskt og effektivt kan avklare spørsmål relatert til institusjonenes vurdering av lisensplikt.
UD bør gi veiledning og opplæring for sektoren, herunder utarbeidelse av opplæringsmateriell som kan benyttes ved intern opplæring om eksportkontroll i sektoren. Blant annet anses det å være et behov for noen eksempelsaker som kan benyttes ved internopplæring i sektoren. Det ble også spilt inn en anmodning om at UD bør ha kort behandlingstid i enkeltsaker, slik at man ikke risikerer å miste gode kandidater og viktige samarbeidspartnere i næringslivet.
For å styrke arbeidet med ivaretakelse av regelverket knyttet til eksportkontroll, etablerte USN i februar i år et eksportkontrollteam. Teamet består av representanter fra avdelinger med relevant kompetanse. Det skal bidra med opplæring, informasjon og bevisstgjøring, gi støtte til fagmiljøene i deres vurderinger av hva som faller inn under eksportkontroll, og bidra til å utvikle hensiktsmessige rutiner. Teamet får veiledning av UD og samarbeider med andre institusjoner i sektoren.
Fagmiljøene ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag er i gang med kartlegging av utstyr og kompetanse som kan falle inn under eksportkontrollregelverket. Denne vurderingen er et nødvendig grunnlag når teknologi og kunnskap skal deles i forskningsprosjekter, i nettverk, på konferanser eller ved besøk av gjesteforskere.
Over lengre tid har jeg som viserektor for forskning deltatt i ulike fora der dette vanskelige landskapet – med forventinger til åpenhet og internasjonalt samarbeid på den ene siden, og advarsler og formodning om årvåkenhet på den andre siden – har blitt diskutert og erfaringer delt. Fra akademias side kan det lett oppleves som om budskapene fra ulike departement er motstridene. Dette er dog ikke nødvendigvis problematisk, men illustrerer bare at dette er en vanskelig balansegang. Den balansegangen må vi som institusjonene selv forvalte. Hvordan skal vi så klare det?
I hovedsak handler det, slik jeg ser det, om en bevisstgjøring rundt dilemmaene og om ansvarlig internasjonalt samarbeid.
Ansvarlig internasjonalt samarbeid innebærer systematisk å vurdere mulig risiko ved det aktuelle samarbeidet, og veie disse opp mot de mulighetene samarbeidet gir. Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å utvikle nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Arbeidet skjer i regi av Forskningsrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir), og retningslinjene er planlagt ferdigstilt sommeren 2023.
I mellomtiden må vi legge oss i selen for å navigere best mulig i dette utfordrende landskapet. Både ledere og faglig og administrativt ansatte ved USN som jobber med internasjonalt samarbeid må ta et ansvar for å bidra til at internasjonaliseringsarbeidet ved USN skjer på en ansvarlig måte generelt, og til å vurdere mulig risiko i konkrete tilfeller spesielt. Slike risikovurderinger bør gjøres i alle faser av internasjonalt samarbeid, både før det samarbeidet inngås, underveis og når samarbeidet skal avsluttes.
Det å ha god kunnskap om samarbeidspartnerne, og en omforent forståelse av formålet med samarbeidet er generelt sett helt essensielt for å redusere risikoen for negative hendelser. Dette gjelder i særlig stor grad i internasjonale samarbeidsprosjekter – og spesielt nå, sett i lys av dagens sikkerhetssituasjon.
Det må videre jobbes for en bevisstgjøring knyttet til de dilemmaene som ligger i dette vanskelige landskapet. Som nevnt skal vårt Eksportkontrollteam bidra med opplæring, informasjon - og nettopp bevisstgjøring. I tillegg til å ha fokus på ansvarlig internasjonalt samarbeid, skal vi også ta vare godt vare på våre dyktige internasjonale medarbeidere – og vi skal rekruttere nye. Det å skulle være årvåkne må balanseres godt opp imot faren for å mistenkeliggjøre eller krenke våre internasjonalt ansatte. Det er viktig med oppfølging av medarbeidere innenfor sensitive fagområder som omfattes av eksportkontrollforskriften, herunder sårbarhetssamtaler. Dette er en del av mandatet til Eksportkontrollteamet.
Vi har alle ansatte ved USN et ansvar for å være bevisste nevnte dilemmaer og å forvalte den vanskelige balansegangen på en best mulig måte. Når man snakker om FAIR data er det en gyllen «huskeregel» at vi bør være så åpne som mulige, men så lukket som nødvendig. Med hensyn til omtalte dilemmaer og balansegang, kan kanskje ePn parallell til dette være at vi bør være så åpne som mulig, men så årvåkne som nødvendig.
Innlegget ble først publisert USN sin rektorblogg.
