usa

Seksti prosent nedgang i Fulbright-søknader

Fulbright-programmet har sendt norske forskere og studenter til USA siden 1949. Men fra 2024 til 2025 er antallet som vil reise redusert med 60 prosent.

— Det er trist at man spør om det er trygt å reise til USA, sier Curt Rice.

Bjørnafjorden (Khrono): Den første tirsdagen i november 2024 stemte 77 millioner amerikanere på Donald Trump som president. Den første tirsdagen i november 2025 fortalte Curt Rice, direktør for Fulbright Norge, universitets- og høgskoleleder på Vestlandet om hvordan den amerikanske presidenten og hans regjering har påvirket akademisk frihet det siste året.

Fulbright er USAs største internasjonaliseringsprogram. De har avtaler med svært mange land, og gjennom programmet kommer omtrent 8000 forskere og studenter til og fra USA hvert år. Om lag ti prosent av de 8000 reiser ut fra USA.

— Nå har vi nettopp fått søkertallene fra denne høsten. De viser en reduksjon på seksti prosent i Norge. Femti for studentene, og hele 75 prosent fra forskerne, sa Rice.

Signal fra prinsessen

At så mange færre norske forskere søker seg til USA, gjør at man mister de viktige en til en-forholdene, sier Rice til Khrono.

— De er ekstremt viktige. Å reise ut handler ikke bare om fag, men også om relasjoner. Og Norge og USA har hatt et tett forhold i 200 år, sier han.

— Bekymrer nedgangen deg?

— Ja, den gjør det. Og jeg synes også det sier noe at prinsesse Ingrid Alexandra har valgt noe annet enn å studere i USA.

Rice forteller at spørsmålet han som Fulbright-direktør oftest får, er om det er trygt. Er det trygt for norske studenter å reise til USA? Er det trygt for norske forskere å være der?

— Jeg skjønner at media lager saker dersom noen blir stoppet på grensen, og om protester på universitetscampus. Men jeg synes det er trist at man spør om det er trygt å reise til USA, sier Rice.

Han sier at fremdeles er det flere søkere enn det er Fulbright-stipend.

— Men med færre søkere blir det naturlig nok mindre konkurranse, så gjennomslagsraten blir høg — kanskje over femti prosent.

— Kaotisk

For å nå gjennom Fulbright-nåløyet må søknadene gjennom følgende trinn: Først sendes de til en referansegruppe som vurderer den faglige kvaliteten i dem. Deretter går de som har nådd gjennom nåløyet videre til Fulbright-organisasjonen i vertslandet — i vårt tilfelle Norge — for sortering og prioritering. Listen som kommer ut av dette, sendes til Washington i trinn tre, for endelig godkjenning i et utvalg.

— Fram til våren 2025 hadde dette styret aldri gjort en endring. Men i februar fikk vi beskjed om at prosessene nå kom til å gå senere, sa Rice til universitets- og høgskolelederne.

Grunnen til det er at amerikanske myndigheter har innført et fjerde ledd, en gjennomgang av søknader i det amerikanske utenriksdepartementet. Her har søknader blitt stoppet, blant annet på grunn av DEI-ord- eller tema.

Alle søknadene som i år har blitt stoppet av Trump-administrasjonen har blitt stanset i dette leddet.

Rice fortalte at rundt lunsjbordet hos Fulbright Norge har de prøvd å gjette på hvilke søknader som ble stoppet og ikke.

— Vi traff sjelden. Det virker helt tilfeldig — «kaotisk» er det beste ordet. Blant dem som ble stoppet var en som forsket på søljer som identitetsmarkører. En annen forsket på liv i isen.

Eget rammeverk?

Curt Rice har vært tydelig det siste året: Han er kritisk til Trumps politikk.

— Han er ingen forkjemper for akademisk frihet, sier den tidligere rektoren.

Norske forskere reiser allerede til USA med tomme telefoner, sier Rice, fordi de er redd for å bli stoppet på grensen. 

Under en panelsamtale under samlingen drøftet Rice, Saira Basit, Eirik Søvik og Christine Øye om må se på regler for forskere som skal til USA. I dag regulerer eksportkontrollregelverk samarbeid med utvalgte land om utvalgte tema. 

— Kanskje må man formalisere et rammeverk, som blant annet sier at forskning på mangfold ikke skal begrenses, foreslår Rice.

Når det gjelder Fulbright-ordningen, har Rice tidligere sagt at han er redd for at hele ordningen skal kollapse. Og mye har skjedd det siste halve året. I midten av juni valgte hele det internasjonale Fulbright-styret å trekke seg i protest mot Trumps politikk. 

Styret viste blant annet til at det amerikanske utenriksdepartementet har overstyrt dem og kansellert stipendene til nesten 200 amerikanske professorer og forskere. For de norske forskerne endte det med at 21 av 22 fikk klarsignal for studieåret 2025/26, og reiste over dammen tidlig i høst.

Hva som skjer med dem som nå har søkt, for 2026/27, er for tidlig å si.

— Jeg tror ikke Fulbright vil bli stengt ned, sier Curt Rice.

— Til det er merkevaren for sterk. Men jeg tror Trump-administrasjonen kan tenkes å ville ta kontroll og gjøre ordningen til noe annet enn den er i dag.

Powered by Labrador CMS