Endelig Fulbright-ja: 21 norske forskere får reise, men én fikk mangfolds-nei 

Det har vært mye usikkerhet knyttet til om forskerne anbefalt av Fulbright Norge ville få anledningen til å reise som planlagt. Endelig svar fra amerikanske myndigheter lot vente på seg.

Til slutt ble det kjent at 40 prosent av forskerne fra amerikanske utdanningsinstitusjoner ble avvist av politiske grunner, blant forskerne fra de norske institusjonene er det nå klart at alle får reise unntatt én. 

Men 21 norske forskere har nå fått klarsignal og reiser i løpet universitetsåret 2025/2026.

— Bare én ble stoppet av politiske årsaker. Vedkommende hadde et prosjekt som ble tolket av Washington som å være i strid med Trumps presidentordre om at man ikke skal bruke offentlige midler til å forske på mangfold, sier Fulbright-direktør Curt Rice til Khrono.

Han forteller videre at mange av de som har fått ja, reiser i disse dager, men noen reiser ikke før vårsemesteret.

Stoppet opp med Trump

Forskere som var valgt ut av Fulbright Norge til å reise fra Norge til USA, skulle normalt ha fått endelig svar i januar. De måtte vente helt til juni før det ble klart at de fikk reise, og først i juli var visum i boks.

— Kandidatene fikk beskjed i januar om at de hadde fått endelig godkjenning. Prosessen stoppet likevel opp kort tid etter 20. januar (da Trump ble innsatt som president). Det var ikke før i juni at den politiske ledelsen på utenriksdepartementet i Washington var ferdig og at de norske kandidatene som skulle til USA fikk endelig beskjed, forteller Rice. 

I mellomtiden hadde reglene rundt visum blitt strammet inn med blant annet krav om gjennomgang av søkerens sosiale medier. 

— Vi var bekymret for at dette skulle gjøre det vanskelig for folk å reise i august. Men USAs ambassade har vært ekstremt behjelpelig i denne situasjonen, og det har gått ganske smidig for seg å få disse kandidatene gjennom godkjenningsprosessen for visum, sier han. 

Fulbright

Fikk sparken etter hvit makt-møter. Nå avgjør han norske Fulbright-søknader

Kastet seg rundt da de fikk visum

Postdoktor ved Haukeland universitetssykehus Karine Eid og familien somlet ikke da de endelig fikk klarsignal.

— Da vi først fikk visumet godkjent, hev vi oss rundt og fikk leid ut huset, solgt bilen og dratt av gårde. Alt på tre dager! sier hun. 

Eid beskriver ventetiden før de fikk grønt lys med visum som preget av mye usikkerhet.

— Heldigvis har vi hatt Fulbright Norge som har hjulpet oss hele veien og stått på for å fremskynde prosessen, legger hun til.

Eid har ankommet sitt nye hjem i Boston 48 timer før Khrono kontakter henne. Hun har reist med mannen Marius Oksholen og sønnen Thor på tre år til Boston. Her skal de bo fram til neste sommer. Det neste året skal hun forske på multippel sklerose ved Harvard School of Public Health.

Eid innrømmer at det er en veldig spesiell tid å være i USA og på Harvard. 

— Mange vil nok tenke vi er litt gærne som kommer hit akkurat nå, men på mange måter er utveksling spesielt viktig i tider som dette, sier hun.

Oppholdet har startet over all forventning:

— Amerikanerne er veldig åpne og velkomne. Vi er blitt invitert på både nabofest og hyttetur, forteller hun.

Uro rundt Fulbright-programmet

Trump-administrasjonens mange tiltak overfor amerikansk akademia har satt hele det anerkjente og renommerte Fulbright-programmet i spill. I midten av juni valgte hele det internasjonale Fulbright-styret å trekke seg i protest mot Trumps politikk. 

Styret viste blant annet til at det amerikanske utenriksdepartementet har overstyrt dem og kansellert stipendene til nesten 200 amerikanske professorer og forskere. 

Direktør i Fulbright Norge, Curt Rice, har sagt til Khrono at han frykter at hele programmet kan bryte sammen.

UiO-forsker Randi Solhjell fryktet lenge at hun måtte ta farvel med drømmen om utvekslingsopphold i USA. I mars skrev hun et innlegg i Khrono der hun ba den norske stat kjempe for at Fulbright-programmet skulle fortsette og uttalte følgende i et intervju:

— Det er nervepirrende å måtte vente på det som føles som tilfeldigheter fra amerikanske folkevalgte, og mindre folkevalgte. 

15. august reiser Solhjell sammen med mann og to barn til Santa Cruz i California. Der skal hun forske på havstyring og rettferdig tilgang til havressurser på Justice Research Center ved University of California.

— Vi er så glade for at dette skjer. Dette er noe jeg har jobbet med i over et år og noe vi har sett veldig fram til hele familien, sier hun til Khrono. 

I slutten av juni fikk endelig Fulbright klarsignal fra de amerikanske myndighetene til å fortsette visumsøknadene på deres vegne, og Norges forskningsråd innvilget søknaden om finansiering, så da var alt i boks. 

— Det har vært utrolig fint å ha Fulbright i ryggen når vi har møtt motstand, sier Solhjell og legger til:

— Man skjønner enda mer viktigheten med å opprettholde og fortsette på forskerstipender og internasjonalt samarbeid i disse tider. Det er vanskelig for mange av de amerikanske forskningsmiljøene nå, så det er viktig å holde kontakt.

USA fortsatt verdensledende 

Etter det som har skjedd i USA det siste halve året understreker Curt Rice betydningen av internasjonal utveksling, også i tider med økt konflikt.

— Det er viktig for nordmenn å bli kjent med enkeltindivider i USA, og det er viktig for amerikanere å bli kjent med utlendinger som har andre perspektiver på verden. Dialog kan bringe oss alle videre, sier han. 

Rice påpeker at den største motivasjonen for norske forskere til å reise til USA fortsatt er den fremragende kvaliteten på USAs forskning og utdanning. 

— USA har vært — og er fremdeles — verdensledende innen forskning og utdanning. Det er veldig leit om kvaliteten og renomméet til institusjonene i USA blir skadelidende på grunn av politiske beslutninger, som blant annet fører til mindre akademisk frihet.

usa

Mangfold-forskeren skulle til Norge. Trump-administrasjonen sa nei

Åpnet for nye Fulbright-søknader

Utlysningen for Fulbright-forskerstipendene for 2026/2027 er nå lagt ut.

— Vi har blitt forsikret av våre kollegaer i Washington om at utlysningene vil kunne være de samme som i fjor. De håper på en normal og ryddig prosess i år. Det krysser vi fingrene for, sier han, men utdyper:

— Samtidig gir de signaler om at prosjekter vil bli vurdert opp mot Trumps presidentordrer, uten at det er helt tydelig hva det betyr eller hvordan det skal implementeres. Det er selvsagt krevende å håndtere fra vår side, sier Curt Rice.

På nettsidene har de derfor lagt til følgende (oversatt og kortet ned av Khrono):

Fulbrights styre (FFSB), som er utnevnt av den amerikanske regjeringen, kan bli instruert til å sikre at utvalgte prosjekter er i tråd med den amerikanske presidentens ordrer. Dette kan føre til en situasjon der det til tross for at prosjektet er utvalgt av Fulbright Norge, kan bli avslått av FFSB. Om det skjer, vil Fulbright Norge lete etter andre alternativer for å sikre kandidaten finansiering.

akademisk frihet i usa

26 amerikanske delstater har fremmet lovforslag som knebler akademia