Senter for husdyrforsøk i Ås trenger millioner. Venter på avklaringer

Ås (Khrono): Senter for husdyrforsøk (SHF) har stått på dagsordenen for universitetsstyret ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) en rekke ganger. Mange utredninger er gjort og rapporter behandlet i styret. Så også sist torsdag, som en orienteringssak.

Senteret driver forskning innen husdyrproduksjon hos storfe, gris, sau, geit og fjørfe i moderne lokaler og på internasjonalt høyt nivå

Styret ble forelagt to problemstillinger: Enten må man slutte med småfe og gris ved senteret, eller senteret må få økt rammebevilgning, altså mer penger, fra universitetet.

Styret endte med å ta saken til etterretning, og ba administrasjonen og det kommende styret jobbe videre med saken, og ta de endelige beslutningene i sine budsjetter for 2026 og framover.

— Det er av avgjørende betydning at de ansatte snart får en avklaring, sa prorektor for forskning og innovasjon Finn A. Weltzien.

— Det er skåret ned til beinet i staben, og man er ved et bristepunkt, sa Weltzien og understreket alvoret overfor styret.

FAKTA

Senter for husdyrforsøk (SHF)

• Driver forskning innen husdyrproduksjon hos storfe, gris, sau, geit og fjørfe i moderne fasiliteter på internasjonalt høyt nivå.
• Ble etablert i 1994 som et samarbeidstiltak mellom daværende UMB og NVH (Norges veterinærhøgskole). 
• SHF ble fornyet som en del av prosessen med å flytte veterinærfasilitetene fra Oslo til Ås. Anlegget var ferdig i mars 2015 og består av 12.000 kvm bygg, hvor vi finner både storfe, småfe (sau og geit), og gris.
• Det var også et sterkt ønske fra både fjørfenæringen og NMBU om å få reist et fjørfehus ved Ås gård. Dette resulterte i et samarbeid mellom en samlet næring og NMBU, og i desember 2019 stod huset klart for innflytting. Bygget er på 1500 kvm, men kan utvides ved behov.
  
• NMBU disponerer 3.200 daa, der SHF forvalter ca. 2.700 daa dyrka mark og ca. 1.400 daa skog. Fordelingen mellom beite, eng til slått og kornåker, varierer fra år til år og avhenger av omlegging av eng. Senteret har også et sommerfjøs som er tilknyttet beitearealer.
  
• Senteret betjener campus Ås inkludert husdyrfag- og veterinærmiljøene, Veterinærinstituttet og diverse andre forskningsinstitusjoner innenfor landbruket.
• I tillegg til forskning, brukes senteret i praktisk utdanning av veterinærstudenter fra Veterinærhøgskolen og studenter ved husdyrfag. 

Kilde: NMBU

Hva skal være lønnsomt?

Kan et Senter for husdyrforsøk, og gårdsdrift ved et universitet, lønne seg? Eller gå med overskudd? 

I 2015 sto det nye Senter for husdyrforsøk klart, i forlengelse av bygging og etablering av det nye veterinærmiljøet i Ås. Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet var i ferd med å samlokaliseres med resten av universitetet i Ås og bli til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Veterinærhøgskolen ble flyttet til Ås, for å komme nærmere landbruksmiljøene ved universitetet. Men siden flyttingen har både Veterinærhøgskolen, og Senter for husdyrforsøk slitt med store økonomiske utfordringer. 

Mange milliarder og hundrevis av millioner er brukt for å bygge nytt og moderne, men universitetet sliter med å få store nok bevilgninger til å drifte miljøene.

I fjor fikk Veterinærhøgskolen tilført det antall studieplasser man hadde forventet seg, dyresykehuset har tiltrukket seg flere kunder og derved har dette fakultetet begynt å få økonomien i balanse.

Så heldige har man ikke vært ved Senter for husdyrforsøk.

Kyr på sommerbeite

Hovedtillitsvalgt for NTL ved NMBU. Signe Kroken, har engasjert seg i forholdene ved senteret i lang tid, og hun er veldig bekymret, både for medlemmene sine, men også for konsekvenser hvis man ikke opprettholder aktiviteten ved senteret.

Flesteparten av kyrne er på sommerbeite ved sommerfjøset, og vi drar av gårde for å finne dem på jordene mellom NMBU og Årungen i Ås. Og der på lang lang rekke finner vi dem. Vi rakk ikke melkinga, men nå er de på vei tilbake til sommerbeitet.

— Og dette sommerfjøset snakker man i styret om at man må legge ned. Skal ikke kyrne ved NMBU ha god dyrevelferd, undrer Kroken. 

Stine C. Aarstad er verneombud ved senteret. Hun sier at de ansatte jobber på så godt de kan innenfor de rammene de har, og ikke minst tar godt vare på dyra.

— Vi venter fortsatt på avklaringer. Det har vi gjort ganske lenge nå, sier Aarstad.

Rammer matsikkerhet og beredskap

Kroken sier at redusert aktivitet ved senteret vil ramme universitetet, Norges eneste landbruksuniversitet, som hun understreker, men det vil også kunne få konsekvenser for beredskap og matsikkerhet i Norge.

— Det er et paradoks at landets eneste landbruksuniversitet vurderer å kutte ut hele dyreslag på grunn av pengemangel, samtidig som myndighetene etterlyser økt matberedskap, sier hun.

Kroken trekker også fram at det bare er 10 år siden myndighetene brukte rundt 700 millioner kroner for å oppgradere dette senteret. 

Argumentet den gang var å sikre at forskningen ved senteret kunne utføres på et internasjonalt høyt nivå.

— Den svært anstrengte situasjonen ved senteret påvirker de ansatte i sterk grad, men også  universitetets evne til å bidra til viktige samfunnsområder som veterinærmedisin og dyrevelferd, sier Kroken.

Støtte fra flere hold

Norges Bondelag advarer mot kutt i husdyrforskningen ved NMBU. De understreker at med Senter for husdyrforsøk på Ås har man et unikt utgangspunkt for moderne og bærekraftig husdyrproduksjon. 

Bondelaget legger til at senteret er helt sentralt for utdanning av framtidsretta studenter med praktisk innsikt, og forskning innen husdyrproduksjon, fôr og dyrehelse som er helt avgjørende for norsk landbruk. En nedskalering vil få konsekvenser for hele landbruket. 

Norsk bonde- og småbrukarlag (NBS) er også tydelig på at en nedskalering av forsøksgården vil være negativt og svært alvorlig for norsk landbruk. 

Lederen i Småbrukarlaget er i sakspapirene til styret ved NMBU, sitert på at «det vil være å rygge inn i framtida. NMBU er den viktigste utdanningsinstitusjonen for landbruket i Norge. Å nedskalere forsøksgården vil på sikt gå utover rekrutteringen til norsk landbruk.»

Også en stor aktør som Tine ser stor verdi i å opprettholde dagens SHF som viktig arena for forskning og utdanning relevant for norske forhold. 

Ved NMBU selv, er både Fakultet for biovitenskap og Veterinærhøgskolen, opptatt av verdien for forskning og undervisningen med tanke på å opprettholde senteret og alle dyreslagene man har.

Mangler sterke talspersoner

Prorektor for forskning og innovasjon, Finn A. Weltzien, fortsetter jobben for senteret etter styremøtet torsdag 12. juni.

— Vi skal jobbe videre med tiltak fram mot høsten. Og ett av tiltakene er da å vurdere å øke den økonomiske rammen til senteret, sier Weltzien til Khrono, dagen etter styremøtet.

— Det ble ikke gjort vedtak om at noe skulle legges ned, men styret ønsket enda tydeligere vurderinger av en del driftsmessige og organisatoriske tiltak, sier Weltzien.

— Det ble av styremedlem Eivind Norum trukket fram i styret at senteret representer viktige røtter for det som en gang var en landbrukshøgskole. Er det stor nok forståelse for betydningen av disse røttene ved NMBU og i styret i dag?

— Situasjonen ved senteret har vært økonomisk tøff i mange år. Det er utredet mye, men det er en kompleks enhet. Samtidig ligger senteret på utsiden av fakultetene, og dermed har de ingen sterke fagpersoner som slåss for dem. De mangler de daglige forsvarerne, sier Weltzien.

— Styret er jo samtidig veldig tydelig på at dette er en sentral del av NMBUs profil og historie, legger han til.

Vil ha regjeringen på banen

Weltzien legger til at NMBU flere ganger har løftet fram at et senter som vi her snakker om er så stort og komplekst, og at man ikke er rigget for kun å bli vurdert innenfor en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet.

— Vi har prøvd å få Landbruks- og matdepartementet på banen. Vi mener jo at vi har mange av svarene på de utfordringene de jobber med, i forhold til både klima og beredskap, men det går svært trått å få dem på banen, sier Weltzien.

— De burde bidratt mer. Vi har fått en del næringsaktører med nå, og har god dialog med dem, men vi savner regjeringen og et bredere engasjement for denne aktiviteten, sier Weltzien.

Til uka kommer det en ny rapport med vurdering av jordbruksaktiviteten knyttet til senteret, altså først og fremst forproduksjonen. Og så blir det en sak på bordet til det nye styret fra høsten av.

Hovedtillitsvalgt Kroken på sin side hadde sett at det hadde blitt vedtatt en rammeøkning til senteret alt i forrige ukes styremøtet.

De ansatte ved senteret håper på en ny forståelse for deres betydning, og økte rammer, og ønsker derfor i liten grad å uttale seg om saken akkurat nå.