Stølen: Vil ha tydeligere fornybarprofil på utlysning til nye forskningssentre

Equnior og Det norske videnskaps-akademi har i over 30 år samarbeidet med VISTA-programmet. Nå skal de etablere to nye forskningssentre i 2020 og frir til universitetene om samarbeid. Noen er fristet, men kostnader og ordlyd i i utlysningen får Universitetet i Oslo sin rektor til å riste på hodet.

— Jeg skulle ønsket en mer tydelig fornybar energiprofil i utlysningen. Samtidig er det også en stor egenandel for universitetene å betale dersom man blir med på dette, sier Svein Stølen.

Må betale halvparten

De to nye forskningssentre vil årlig bli finansiert med 4,5 millioner kroner i fem år. Samtidig må institusjonene bidra med like mye selv, ifølge utlysningen på midlene.

— For å si det sånn: UiO ønsker ikke å legge ressurser i samfinansering på sentre i denne retningen. Men det er akademisk frihet og hver enkelt kan selv velge hva de vil, sier Stølen.

Han understreker at VISTA står fritt til å velge hva de ønsker å bruke penger på.

—Men jeg tror det ville vært lettere å få engasjement hos fakultetene ved UiO om man hadde mer fokus på fornybar energi i denne utlysningen. Jeg hadde håpet at vitenskapsakademiet gikk mer i den retningen.

Stavanger vil søke

I oljebyen Stavanger har man tradisjon for å jobbe med energispørsmål. Universitetet i Stavanger leder allerede arbeidet med The National IOR Centre of Norway (IOR), som er et annet prosjekt der Equinor er med. På norsk står IOR for forbedret oljeutvinning.

—Vi kjenner derfor godt til VISTA-programmet, men dette er noe nytt vi kan være med på. Det gjør det interessant. Jeg ser for meg at vi kommer til å søke, sier prorektor for forskning Merete Vadla Madland.

Frem til i sommer var hun leder for IOR-senteret. I en debatt som Forskerforbundet arrangerte tidligere i november svarte hun på spørsmål om det er bærekraftig å satse på oljeforskning.

— Så lenge det er oljeproduksjon må det også være oljeforskning. Men man må også satse på fornybar energi som UiO foreslår. En bærekraftig oljeforskning er med å bidra til nullutslipp og energieffektive metoder, sier hun.

IOR-senteret har siden 2013 jobbet med å finne metoder for å bedre oljeproduksjonen. Her brukes 60 millioner kroner i året, mens UiS har krav om å bidra med minst 10 millioner kroner årlig.

— Egenandelen med VISTA ser jeg på som helt normal. Vi bruker mye på egenandel ved IOR også for å få forskningstid i senteret. Det er vi forberedt på, sier hun.

NTNU: - Opp til fagmiljøene

NTNU har ikke tatt stilling til det faglige i selve utlysningen. Men prodekan for forskning, Tor Grande, har tatt det opp i Forskerutvalget ved universitetet. Han sitter også som styremedlem i VISTA.

— Konklusjonen der var at det ikke er aktuelt å stoppe noen søknader fra NTNU. Fagmiljøene skal selv få avgjøre om de vil søke eller ikke, sier han.

Om det dukker opp noen søknader derfra er usikkert, men den høye egenandelen tror Grande vil spille en rolle i hva de foretar seg.

— Det er nok ulike betraktninger fra fagmiljøet om de vil være med på den høye egenandelen. Noen ser det nok som interessant likevel. Men utover det har det ikke vært diskutert, forklarer han.

VISTA vil se på kravene på nytt

Etter at Khrono snakket med Stølen har han vært i kontakt med styret til VISTA og formidlet det samme til dem. Fungerende styreleder Ole M. Sejersted sier at de nå vil se på ordlyden i utlysningen.

— Jeg kan være enig med Stølen i at fokus på bærekraft ikke kommer tydelig nok frem i utlysningen. Det vil jeg bare beklage. Vi kommer til å invitere til et informasjonsmøte med aktuelle søkere 9. desember for å klargjøre hva vi ønsker. Vi vil støtte forskning på fremtidens energiløsninger med nullutslipp av CO2 som mål. Utlysningen har ikke sitt hovedfokus på leting og økt olje- og gassutvinning, sier Sejersted.

Han forstår også at universiteter syns egenandelen kan virke avskrekkende.

— Dette er noe jeg vil ta opp med styret for å se om vi kan redusere den andelen. Jeg skjønner det kan være røft. men poenget er å støtte forskning institusjonene selv prioriterer og kanskje allerede bruker penger på. Vi vil gjerne bidra til kvalitetsheving, sier han.

Forklarer utlysningen

— Utlysningen fokuserer på grunnleggende innsikt i innen tre mulige felt: bassenganalyser, fremtidige løsninger for mindre CO2 avtrykk og bærekraft, miljø og lavkarbon løsninger. Alternative energiformer er en del av det. Equinor er opptatt av alternative energiformer som for eksempel havvind og hydrogen. Det er økt kunnskap om dette vi ser for oss med disse sentrene, forklarer Sejersted.

Tidligere har VISTA-programmet sponset stipendiater og andre stillinger, men nå ønsker de å satse på tverrfaglige sentre og samlede miljøer. Prosjektet skal vare i fem år.

— Om fem år bør vi har fått frem topp resultater og en god del flinke forskere. Vi forener akademia med Equinor i dette prosjektet og håper det kommer viktig kunnskap og kompetanse på fremtidens energiløsninger, kunnskap om bergarter og måter vi kan få ned CO2-avtrykket på.

Etter å sett svarene fra Sejersted mener Stølen det er klokt at VISTA-styret forklarer bedre hva de vil med disse sentrene enn hva som først kom frem.

— Fornybar energi er retningen UiO som institusjon går i. Det er også klokt med mindre egenandel. Jeg skjønner at alle finansiører vil sikre seg reell institusjonell støtte. Problemet er at vi lykkes så bra med ekstern finansiering at egenandelene totalt blir så store at de truer basisfinansieringen av vår utdanningsvirksomhet. Ingen er tjent med at eksterne forskningprosjekter svekker utdanning. Næringsliv og offentlig sektor trenger våre sterke kandidater, sier rektoren