SV-lederen lover ny fest: — SV og Ola Borten Moe var aldri på den samme festen

Det var en tid da ordene «SV» og «akademia» i samme setning framkalte et indre bilde av både universitetsansatte og studenter iført kordfløyelsbukser og palestinaskjerf, og muligens med T-skjorter pålydende budskap om ikke å glemme verken atomvåpenets ødeleggende kraft eller undertrykte samfunn, gjerne på andre siden av kloden. 

stortingsvalget

Valgkampintervjuet

• 8. september avholdes stortingsvalget i Norge
• Khrono vil i ukene og dagene før valget bringe intervjuer med sentrale politikere, om forskning og høyere utdanning
• I dag: Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum

Andre intervjuer i serien:

• FrP: FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier
• Ap: Sigrun Aaslands fire valg­kamp­­løfter til sektoren
  
• Høyre: — Det er en usunn dragning mot universitets­status i sektoren
• KrF: Forskning og høyere utdanning er på topp tre-listen
• Rødt: Rødt vil gjøre som Borten Moe hvis de får makten
• Sp: Vedum langer ut mot tidligere regjeringspartner

Sosialistisk Venstreparti ble ikke stiftet før i 1975, så partiet var ikke med i navns nevnelse i de største kulturkrigene på universitetene på 60- og første del av 70-tallet. Men en kan jo komme i undring i blant: 

— Hva har skjedd med den gamle SV-eren i universitetssektoren? Hvor er det blitt av de alle de gamle fotformskoene?

— SV-eren er fortsatt veldig sterkt til stede! Men de glødende studentopprørene fra flere tiår siden har andre uttrykk i dag. Vi er til stede i kampen for hele og faste stillinger for fri forskning. Vi er der for å jobbe for studentboliger og studiestøtte, som gjør at retten til utdanning kan være lik, og vi er til stede med camper for Palestina og vi er med i alle politiske debatter. 

politikk

SV ber Ap slutte å ta æren for økt studie­støtte

Skjermer ikke akademia

Vi er sluppet inn i Stortinget av Kirsti Bergstø, SVs leder siden mars 2023. Etter valget i 2021 rykket de inn her med 13 representanter, den tredje største SV-gruppa siden det første stortingsvalget partiet var med på, i 1977.

— Men nå er FrP blitt det største partiet blant norske studenter og Sylvi Listhaug deres valg nummer to som statsminister. Hva tenker du om det?

— Sylvi Listhaug som statsminister vil være veldig dramatisk for det norske samfunnet — og for akademia. Mye av det vi må bygge på i Norge nå, er grunnlaget vi har i å organisere ting i fellesskap, sammen. Å styrke de fellesskapene, hindre at de økonomiske forskjellene i samfunnet øker enda mer, blir bare mer og mer viktig.

— Hva slags fellesskap tenker du på?

— På fellesskapene vi bygger gjennom et sterkt offentlig utdanningstilbud som binder alle sammen, gode offentlige helsetjenester og trygge arbeidsplasser. Når vi investerer i disse, styrker vi samholdet og motvirker økende forskjeller. Det er selve limet i et likestilt og inkluderende samfunn.

— Norge er ferdig med å bli annerledes enn det mange tenker på. Det er en idé som eksisterer der ute, om Norge som et slags sosialdemokratisk likhetsland. Sannheten er at de økonomiske forskjellene øker, også i Norge. Med FrP ved makta vil de øke enda mer. Tidligere har de klart å kutte all form for arveskatt. Nå kan du arve milliarder uten å dele en krone med fellesskapet. Nå har de og høyresida som mål å kutte formuesskatten. Dette er to grep som vil skyte fart i forskjellsutviklingen, og de pengene må tas fra en plass. Da er det ikke akademia eller fellesskap og velferd som blir skjermet.

statsbudsjettet 2025

SV: Nesten en milliard til studentene

Fri forskning

— Hva tenker du Listhaug vil rive ned i akademia? 

— Jeg tror hun selv skal få svare for FrPs politikk. Men jeg frykter jo generelt den privatiseringsiveren som FrP står for, og som vil innebære å stykke opp tilgangen til et godt velferdstilbud og muligheten til å skape et samfunn med sterkt samhold, små forskjeller og sterke fagforeninger. 

— Festen er over, sa tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe om pengebruken i akademia. SV lover mye penger til sektoren — er festen i gang igjen?

— SV og Ola Borten var aldri på samme fest. Vi har jo ønsket å satse på utdanning, og det kommer til å være veldig viktig for å forhindre større ulikhet og sikre løsninger for det grønne skiftet fremover. Det er store og viktige oppgaver som skal løses, og da trenger vi kunnskap og forskning for å gjøre det.

 — Vi må kunne stole på informasjonen vi får, og da må vi legge til rette for det. Det er derfor vi i SV er så opptatt av fri forskning, større frihet i sektoren, og prøver å luke bort veldig mange av målstyringssystemene i sektoren som gjør at man fort ender opp med å tilpasse disse, fremfor å gjøre samfunnsoppdraget. Dette er særlig viktig nå som vi ser at mye kan briste i tilliten til kunnskap og informasjon. Da må vi vite at det er gode forutsetninger for at den informasjonen som vises fra forskningen, er til å stole på. 

AKADEMISK FRIHET

SV foreslår grunnlovsfestet fri forskning

— Et monster

— Dere skriver i partiprogrammet at dere vil redusere presset for vitenskapelige ansatte blant annet ved å bedre administrativt støtte og færre rapporteringskrav. Hva er det problematisk med dette som du ser i dag? 

— Det vi ser er et ressurssluk. Og det gjelder for hele den offentlige sektoren. Også akademia. At man bruker mye tid og krefter på rapportering, i stedet for den jobben man egentlig skal gjøre. Det tror jeg ikke er en klok bruk av den viktigste ressursen vi har, nemlig mennesker, og deres tid og kapasitet.

— Men det er jo mennesker som har skapt dette. Som sakte men sikkert har bygd opp dette til et …

— … monster.

— Ja, gjerne det. Men hva skal dere erstatte rapporteringskrav med?

— Det er jo utfordringen, for hver gang man har sett at «her må vi ta kontroll», «her må vi justere», så kommer det nye rapporteringskrav. Ofte fra politisk hold. Og det er jo de av oss som er glade i de institusjonene vi skal bygge samfunnet på, som er glade i velferden, i fellesskapet — som også er nødt til å ta liv av det monsteret. 

— Når vi sier at vi skal ha mer tillit til sektoren, velferden og akademia, så mener vi det på ekte. Da må rammefinansieringen være førende. Det må bli mindre grad av kontroll, målstyring og rapportering. Man kan ikke telle alt i et virke. Det å bli påtvunget et rapporteringsregime, er også å dreie folk inn i bestemte måter å jobbe på. Det har jeg selv erfart. Hvordan man ender opp med å mate systemene, i stedet for — som i mitt tilfelle, da jeg jobbet som sosialarbeider — å møte menneskene på en god måte.

Debatt ● Christen Krogh og Tanja Storsul

Landet som visste for lite

Flere friske midler?

— Dere lover mye i dette partiprogrammet. Så jeg spør en gang til, vil dere starte festen igjen? 

— Ja — og det er ingenting som er som en fest fylt av kloke hoder som skal løse fremtidens utfordringer! Vi må derfor ha en innretning som sørger for at man har penger å bruke, i stedet for at man må innrette arbeidssett etter visse mål. Det tror vi er en klokere måte å styre akademia på. Når vi på venstresiden snakker om tillitsreform, så må vi jo snart begynne å bli enige om hva det skal bety. For veldig mye av det som hindrer at man kan bruke sin faglige frihet, sitt skjønn, og jeg vil også si oppfylle samfunnsoppdrag, handler om at finansieringssystemene tvinger inn i gitte retninger, som av og til kan stange mot deg. 

— Men fest i akademia = penger til sektoren. Kan du gi noen anslag over mye ekstra penger som vil tilføres universitets- og høgskolesektoren med SV i regjering?

— Vi er tydelig i vårt program om at mer av samfunnets ressurser skal gå til forskning, nettopp for at vi skal kunne møte samfunnets store utfordringer. Vi kommer ikke med en helhetlig pakke på hva dette vil innebære i kroner og øre, men vi anslår for eksempel at vi vil bruke over fem milliarder kroner på å øke studiestøtten til 2G. Så det er ingen tvil om at vi er villige til å prioritere høyere utdanning og forskning.

— Er det et spesielt felt du tenker må løftes med konkrete tiltak i høyre utdanning og forskning i Norge? 

— Ja, jeg vil trekke fram finansieringsordningen som viktig, både for å kunne bygge opp under fri forskning, men også undervisning og faste stillinger og akademisk frihet. Både for ansatte og studenter i sektoren, sier Bergstø. 

— Så vil jeg også trekke fram like muligheter til å studere. Der har vi presset på i særlig stor grad. Vi løftet opp og prioriterte studentøkonomi i forhandlingene med regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

— Vi ønsker som sagt å øke studiestøtten, og at 40 prosent skal gis som stipend etter at man har fullført sine studiepoeng. Vi vil også bygge 6000 studieboliger i året. Disse to tiltakene vil gi en markant bedring av studentøkonomien, og vil dermed også gi den enkelte muligheten til å studere, og til å bruke tiden sin på først og fremst å være student.

Debatt ● Ni kunnskapsorganisasjoner

Kunnskapsalliansen: Prioriter forskning og innovasjon

En større ydmykhet

— Hvis du skulle fjerne ett tullestudium i høyere, norsk utdanning — hvilket ville det ha vært? 

— Jeg vil være forsiktig med å kalle noe for tullestudier, og er svært kritisk til høyresiden sin retorikk om enkelte fagfelt. Jeg har respekt for kunnskap jeg selv ikke har. Jeg ville derfor vært forsiktig med å si at det finnes kunnskap man ikke trenger.

— Ok, det var valgkamputspill nummer én, fra Høyre. Her kommer en til: Geir Pollestad fra Senterpartiet vil flytte minst 5000 studieplasser ut av Oslo, som han mener ikke bør bli millionby. Hva tenker du om en sånn idé?

— Jeg tenker at man trenger både gode utdanningstilbud i distriktene og et sterkt miljø i Oslo.

— Men kan det være en løsning, som han foreslår, å flytte de studieplassene Oslo har veldig mange av til Gjøvik, Kristiansand, Bergen eller Nord-Norge? 

— Jeg ville ikke foreslått det. 

— Du vil ikke ha sagt det på den måten? 

— Jeg ville ikke foreslått det. Å bryte opp fagmiljøer krever en forsiktig tilnærming, det er ikke bare å flytte tvert over, det er mye som kan smuldre opp på veien. Jeg ville hatt en helt annen ydmykhet hvis jeg hadde det som mål, å bygge opp sterke fagmiljøer andre steder i landet, på bekostning av Oslo, sier Kirsti Bergstø.