Vedum langer ut mot tidligere regjerings­partner

Under to uker gjenstår før valgurnene stenger, og før den tid intervjuer Khrono sentrale politikere fra de største partiene for å høre hvilken politikk de ønsker innen forskning og høyere utdanning i den neste stortingsperioden.

I dag er det partileder for Senterpartiet (Sp) Trygve Slagsvold Vedum.

stortingsvalget

Valgkampintervjuet

• 8. september avholdes stortingsvalget i Norge
• Khrono vil i ukene og dagene før valget bringe intervjuer med sentrale politikere, om forskning og høyere utdanning
• I dag: Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum

Andre intervjuer i serien:

• FrP: FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier
• Ap: Sigrun Aaslands fire valg­kamp­­løfter til sektoren
  
• Høyre: — Det er en usunn dragning mot universitets­status i sektoren
• KrF: Forskning og høyere utdanning er på topp tre-listen
• Rødt:  Rødt vil gjøre som Borten Moe hvis de får makten

Etter tre og et halvt år i regjering gikk Senterpartiet i januar ut av samarbeidet med Arbeiderpartiet. Oddmund Hoel (Sp) måtte forlate sin post som forsknings- og høyere utdanningsminister, ett år etter at han erstattet Sandra Borch (Sp). 

Partiet, som før valget i 2021 ville ha et tilbud fra et universitet «på hvert nes», hadde satt kraftige spor etter seg. Eller «ekstrem oppussing», som Ola Borten Moe, forsknings- og høyere utdanningsminister fra 2021 til 2023, kalte det.

Etter at Hoel fratrådte, fikk Arbeiderpartiets Sigrun Aasland oppgaven med å føre arven videre. Valgene hun har tatt, får Vedum til å stusse. Han reagerer blant annet på at Aasland og Arbeiderpartiet valgte å reversere norskkravet for utenlandske forskere.

— Det kunne bidratt til at flere av dem ble igjen i Norge, for det er en utfordring at mange reiser ut av landet ved fullført grad. Dessverre har Arbeiderpartiet reversert norskkravet, og lite gjør de ellers for å motvirke denne utviklingen, skriver Vedum på e-post til Khrono.

stortingsvalget 2025

Færre som «folk flest»: Stadig flere politiker­topper med høyere utdanning

— Under press

Språkkravene ble innført høsten 2024 og gikk ut på at stipendiater og postdoktorer som ikke snakket norsk ved ansettelse, måtte ta 15 studiepoeng i norsk.

Kravet, som ble innført for å styrke norsk fagspråk, var svært upopulært i sektoren.

Senterpartiet mener fremdeles at norsk fagspråk er truet og peker på dette som den største utfordringen sektoren står overfor.

— Norsk som fagspråk er under et sterkt press i akademia. En stor andel av forskningen som publiseres er på engelsk, andelen utenlandske forskere er høy og andelen norske forskere er synkende, sier Vedum. 

Det er ikke kun reverseringen av språkkravet partilederen er misfornøyd med. Han peker også på endringer Arbeiderpartiet gjorde i stortingsmeldingen om forskningssystemet.

— Mer regionalisering i forskningen var viktig for Senterpartiet i regjering og noe Oddmund jobbet med i tilknytning til forskningssystemmeldinga. Dessverre var dette perspektivet helt fraværende da Ap presenterte meldingen alene.

Vedum legger at Senterpartiet ønsker å jobbe videre med dette den neste stortingsperioden fordi de mener det er viktig at forskningen er i tett samspill med lokalsamfunn og næringsliv i hele Norge.

Debatt ● Nuno Marques

Norge trenger ikke «Temu-utdanning». Det vi trenger er kloke investeringer i kunnskap

Dårlig oppslutning

For Vedum er fremdeles desentralisert utdanning saken som står hans hjerte nærmest. 

— Senterpartiet vil fortsette satsingen på desentralisert høyere utdanning. At høyere utdanning blir mer tilgjengelig, er særlig viktig for lokalsamfunn som enklere kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. 

Til tross for tre og et halvt år med Senterpartiet ved roret, er det få som har ment at partiet står for den beste forsknings- og utdanningspolitikken. I tre år har Opinion, på vegne av Universitetet i Bergen, spurt et representativt utvalg av befolkning hvilket parti som har den beste politikken på feltet. Senterpartiet har fått to, én og én prosent oppslutning i undersøkelsen. 

— Dere hadde statsrådsposten som forskning- og høyere utdanningsminister i tre og et halvt år i denne stortingsperioden. Var det en suksess, og er statsrådsposten et godt utstillingsvindu for senterpartipolitikk?

— Ola Borten Moe, Sandra Borch og Oddmund Hoel gjorde en utmerket jobb som statsråder på dette feltet. Jeg er ekstra stolt over at Senterpartiet klarte å redde Nesna fra nedleggelse. Høyre mente det var helt greit å legge ned studiestedet som hadde utdannet lærere i over hundre år. Heldigvis vant Senterpartiet valget i 2021 og fikk stoppet disse planene. I dag er Nesna et levende studiested med gode søkertall og stor aktivitet, svarer Vedum. 

Lærarutdanning

Nesna skulle nord og ned. Men det var før

Statsråd?

Partiet til Vedum har slitt på meningsmålingene og er langt unna å gjenskape valgresultatet fra 2021 og 2017. Den gang fikk partiet henholdsvis 13,5 prosent og 10,3 prosent. Ifølge nettstedet pollofpolls.no har Senterpartiet et snitt på 6,2 prosent i målingene som er gjort i august i år.

Mens de fløy høyt før forrige valg og var tydelige på at de ønsket seg statsrådsposten som forsknings- og høyere utdanningsminister, ønsker ikke Vedum å være like bastant før høstens valg.

— Det er ikke et aktuelt tema nå. Senterpartiet har mye bra politikk for å sikre landet mer kompetanse, mer forskning og muligheter for utdanning i hele landet, og dette vil vi følge opp i neste stortingsperiode, skriver Vedum.

Politikk

Sp åpner for treårig lærer­utdanning og øker studiestøtten

Styring og tull

Denne sommeren har debatten om «tullestudier» rullet og gått etter at stortingsrepresentant for Høyre, Peter C. Frølich, pekte på en rekke studier han mener er tullete, og tok til orde for at politikerne i litt større grad bør styre hvilke studieplasser som tilbys.

Borten Moe var i sin tid som statsråd tydelig på at sektoren måtte forvente seg strengere styring for å klare «å utdanne så mange som mulig av det vi trenger».

Partikollega Geir Pollestad uttalte tidligere denne uken at han mener 5000 studieplasser bør flyttes ut av Oslo.

— Bør politikere styre hvilke studier universitetene og høgskolene tilbyr i større grad enn i dag? Og har vi studier som er «tullete», Vedum?

— Det er helt klart at vi må diskutere hvilken kompetanse samfunnet behøver og hvordan vi dimensjonerer ulike studietilbud. Realiteten er at noen sårt tiltrengte utdanningstilbud må vi være villige til å prioritere opp, også på bekostning av andre studier. Vi vil for eksempel trenge flere fagfolk til helse- og omsorg, og behovet for kvalifisert arbeidskraft vil være størst i distriktene. 

Systemmeldingen

Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt