Tusenvis drept, eksamener utsatt, universitetene stengt og internett blokkert

Khrono (Brussel): — Nå meldes det om 16.500 drepte og 330.000 skadde i Iran. De fleste av dem er drept på kun to dager. Blant de drepte er det også barn, forteller professor Soraya Batmanghelichi ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Tallet over antall døde er blant annet oppgitt i The Times og gjengitt i en rekke medier, men det er heftet stor usikkerhet rundt hvor mange tusen døde det er snakk om. 

Batmanghelichi forsker på Iran og Midtøsten med fokus på kvinnebevegelser, seksualitet og det kjønnsdelte offentlige rommet.

Selv har hun iransk-amerikansk nasjonalitet og er dermed personlig berørt av det som skjer i Iran.

— Jeg har familie i Iran, som opplever disse grusomhetene i nåtid, forteller professoren. 

Ettersom internett, fasttelefonlinjer og mobilnett er nede, får hun ikke ringt venner og familie, men de kan ringe henne, og da gjerne bare et minutt av gangen. Kun rundt fem prosent av informasjonskanalene virker fortsatt. I tillegg er sannsynligheten stor for å bli avlyttet.

— Jeg har bare snakket med dem noen få ganger. Min venn advarte da hun ringte: «Vi har lyttere», for å advare meg om hva vi kan snakke om.

Professorer og gateselgere side om side

Den 28. desember startet demonstrasjoner i Teheran mot det iranske regimet. Demonstrasjonene spredde seg raskt til flere byer, og 8. og 9. januar tok tusenvis til gatene i hele landet. 

Myndighetene svarte med å kutte internett og annen kommunikasjonstilgang, og slik har det vært siden. Men noen informasjonskanaler myndighetene ikke har kontroll på, holdes fortsatt oppe. 

Iranere har dermed likevel klart å få ut mye informasjon om demonstrasjonene og de påfølgende drapene via sosiale medier og andre kanaler.

De iranske styresmaktene møter demonstrantene med stor maktbruk. Allerede 1. januar kom det meldinger om at flere er drept. I de kommende dagene og ukene har dødstallene steget dramatisk. Bilder av likposer som ligger tett i tett, spres i sosiale medier. 

Spredte seg til studenter og akademikere

Iranske universiteter har de siste tiårene spilt en nøkkelrolle i demonstrasjonene mot regimet. Denne gangen var det annerledes. Demonstrasjonene startet på tvers av yrker og aldersgrupper. 

Det startet ikke som et studentopprør, men opprøret spredte seg raskt blant studenter og akademikere. 

— Professorer og gatearbeidere har demonstrert side om side, sier Batmanghelichi.

For å kneble dem, besluttet myndighetene raskt å avlyse alle eksamener, stenge universiteter, studenthjem og kafeer, skriver Times Higher Education.

— Foreleserne fortsatte imidlertid å ha digital undervisning, men så ble også internett stengt ned. Men iranere er kløktige og klarer likevel å finne muligheter til å møtes og organisere seg, sier Batmanghelichi.

Torsdag vedtok EU-parlamentet en resolusjon mot massedrapene av demonstranter. Parlamentet ber om at EUs sanksjoner mot Iran utvides og at videre samarbeid skal være betinget av krav om demokrati og rettigheter.

Til tross for nedstenging av mobilnettet har demonstrantene klart å dele noen bilder av det som skjer i sosiale medier. Her fra X:

Får ikke undervist eller tatt eksamen

Batmanghelichi påpeker at det svekker regimet at de enda ikke har åpnet universitetene igjen.

— Jo lenger studentene ikke får tatt sine eksamener og universitetene er stengt, desto verre blir det for myndighetene og desto tydeligere blir det at de ikke har kontroll. Det er i regimets interesse å prøve å gi inntrykk av at alt er tilbake til det normale, men det klarer de foreløpig ikke, sier hun.

For å vise at de har kontroll over universitetsmiljøene, påstår myndighetene at 12.400 universitetsprofessorer har signert et opprop der de støtter regjeringen og ber om at demonstrasjonene slås hardt ned på. Ingen har imidlertid sett dette oppropet, og flere tviler på at det faktisk eksisterer, skriver Times Higher Education.

Soraya Batmanghelichi tviler også sterkt på at oppropet faktisk eksisterer.

— Til tross for sterk kontroll fra myndighetene og at flere av de ansatte i topposisjoner på universitetet er ansatt av staten, så er opposisjonen på universitetene fortsatt stor, sier hun.

Debatt ● Jörn Klein

Når vitenskapen rammes av krig

Finner måter for å snakke om forbudte temaer på

Iran har 316 offentlige universiteter. Flere av dem er kjent for høy forskningskvalitet. Iranske professorer kan imidlertid ikke undervise i det de selv ønsker. 

Etter revolusjonen i 1979 ble først universitetene stengt noen år. Deretter startet den såkalte kulturelle revolusjonen, som skulle rense ut opponentene og sørge for at pensum på skoler og universiteter bygget opp under den islamske staten. 

— De humanistiske fagene er under stort press og kan ikke undervise fritt, men de er flinke til å finne måter å introdusere temaer som i utgangspunktet er forbudt. Istedenfor å snakke om kvinneundertrykkelse i Iran, vil de for eksempel undervise om andre undertrykte grupper i samfunnet eller om diskriminering av kvinner i andre land i det globale sør, sier Batmanghelichi.

Professoren påpeker at det nåværende opprøret i Iran skiller seg i stor grad fra opprørene som har vært tidligere. 

— Denne gangen har kampordet vært «Avskaff regimet». Det har vi ikke sett før. 

Batmanghelichi legger til:

— Det er også nytt at opposisjonen er så bred i befolkningen, som blant annet skyldes økte priser og dårligere levekår blant folk flest.

Mye mer alvorlig enn før

Antallet drepte, om det viser seg å stemme, er også i en helt annen størrelsesorden enn tidligere. Under massedrapene av politiske fanger sommeren i 1988 ble mellom 2800-5000 drept, ifølge Human Rights Watch. 

Iran International melder på X at dødstallet de siste ukene kan være så mye som 20.000:

— Det er ikke i nærheten av det vi nå er vitne til, og det skjedde over et mye lenger tidsrom. Nå har de fleste drapene skjedd i løpet av to dager, sier hun. 

Det er også nytt at myndighetene stenger ned internett over så lang tid og i et slikt omfang som nå. I 2019, samt noen ganger i 2022, ble det kuttet i noen internettjenester og visse plattformer for sosiale medier. 

Nedstengingen av fasttelefonlinjene, mobilnettet og internett går nå inn i sin tredje uke. 

— Det er en fullstendig nedstenging av informasjon. Situasjonen er svært alvorlig, sier Soraya Batmanghelichi.

Spionasje

UiT-student solgte informasjon til Russland og Iran