Universitetet i Innlandet nådde publiseringsmål ett år før tiden 

— Nå er vi på universitetsnivå, sier prorektor for forskning, Marit Sletmoen, i en pressemelding.

Årlig samler Norsk vitenskapsindeks (NVI) tall og rapporterer om vitenskapelige resultater innen utdanning og forskning. Skal en artikkel få poeng, må den være publisert i en fagfellevurdert kanal, for eksempel en bok eller et tidsskrift. 

— Ser vi på utviklingen over noen år, lå vi godt bak sektorgjennomsnittet for eksempel i 2018, men nå er vi på nivå med dem det er naturlig å sammenligne oss med. Nå er vi på universitetsnivå, sier Sletmoen.

Innlandet har gått opp fra 711,83 publiseringspoeng i 2023 til 783,32 poeng i 2024.

Bidrag fra flere ansatte

Sletmoen trekker fram at stadig flere ansatte bidrar til publisering. 

Innlandet har 785 undervisnings-, forsknings- og formidlings-årsverk, og av disse har 522 bidratt til publisering i 2024. Dermed når universitetet sin ambisjon om å ha 1,0 publiseringspoeng per faglige årsverk. I 2023 var det 0,87.

— Det viser at vi har en kultur som har satt seg, der de ansatte ser på det å drive forskning og som en naturlig del av sitt virke. Det er en forståelse for at forskningsresultatene skal kommuniseres ut for å komme til nytte, og det gjøres gjennom fagfellevurderte tidsskrift, sier Sletmoen.

Til sammenligning hadde NTNU 1,23 publiseringspoeng per faglige årsverk i 2023. Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger hadde begge 1,25 publiseringspoeng per ansatt.

Snittet for universitetene var 1,25 mens de statlige høgskolene hadde et snitt på 0,72.

publiseringspoeng

De leverte nok en gang flest poeng per faglig ansatt

— Flater noe ut

Det blir neppe en like kraftig vekst i Innlandet i årene som kommer.

— Vi ser at publiseringstallene i sektoren flater noe ut og også går litt nedover ved noen institusjoner. Det er ikke nødvendigvis negativt. Det har med kvantitet kontra kvalitet å gjøre, sier Sletmoen.

Det betyr ikke at Innlandet skal stoppe opp.

— Framover skal vi fokusere enda mer på prosjektutvikling og søknadsutvikling, og spesielt det å hente inn eksterne midler til forskning, samtidig som vi opprettholder det volumet og den kvaliteten vi har oppnådd, sier prorektoren.

publisering

Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse

Styrke forskergrupper

Et moment som kan stimulere til forskning, er satsing og styrking av forskergrupper. Der stemmer professorene Marte Monsen og Guri Bordal Steien i. De leder forskergruppa Språk og samfunn ved Institutt for nordisk språk og litteratur, som er et av flere institutt som har bidratt med et publiseringsløft de siste årene.

— Vi er opptatt av fellesskap, og har jobbet aktivt med å lage et trygt miljø, der vi støtter hverandre i forskningen. Vi prøver å legge til rette for at det skal være lav terskel for å dele forskning, uansett hvor man er i prosessen, og få innspill fra andre, sier de to om strategien.

— Og overfor yngre forskere driver vi litt uformell mentorvirksomhet for å få dem i gang.