Eilert Sundts hus

Vil ha plakett om Eilert Sundts rasisme på bygget som er oppkalt etter ham

Historiker Jonas Bals er en av flere som vil ha en plakett på Eilert Sundts hus på Blindern.  — Det føles som et overgrep hver gang Sundt blir hedret, sier Lillian  Støen i Taternes landsforening.

Portrett av Jonas Bals
Jonas Bals har selv mottatt Eilert Sundts forskningspris. — Hadde jeg mottatt prisen i dag, ville jeg nok helt klart ha lagt inn noen replikker til Sundts rasisme i prisforedraget.

— Det handler om å gjøre folk mer bevisst vår egen historie, inkludert dens mørke kapitler. Et av de mørkeste kapitlene er behandlinga taterne ble utsatt for. Jeg tror vi er veldig mange som ikke har visst hvilken aktiv rolle også Eilert Sundt har spilt i denne historien, sier historiker og forfatter Jonas Bals. 

Bals ga i høst ut boka Våre kamper — mot rasisme og fascisme 1865—1940. I bind 2 vil han skrive om politikken som ble ført mot romanifolket.

— Helt på sin plass med plakett

Fakta

Eilert Sundts hus

  • I 1967 ble Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo samlet under ett tak i et nytt bygg.
  • Bygget fikk navnet  Eilert Sundts hus.
  • Bygget er på Blindern. 
  • Eilert Sundt regnes som Norges største og første samfunnsviter. 

På Blindern er de samfunnsvitenskapelige fagmiljøene ved Universitetet i Oslo samlet i Eilert Sundts hus. 

Jonas Bals understreker at det ikke er noen som reiser tvil om Sundts bidrag til samfunnsvitenskapen, men at dette handler om å få fram en annen side av den historien som inntil nå er blitt fortalt. 

— Når man gir et helt bygg navnet til en person, da følger det med et ansvar for å få fram kompleksiteten i denne personens bidrag. Hvis ikke framstår det som en ensidig hyllest. 

Bals var selv ikke klar over hva Eilert Sundt mente om det såkalte fantefolket, men har lest seg opp nå og sett hva forskere skriver om temaet.

— På den bakgrunnen synes jeg det er helt på sin plass at hyllesten og navnevalget bør innebære en korreksjon, og å ta et historisk ansvar. 

Blokk i mange etasjer med lys i vinduene.
Bygningen fra 1967 fikk navnet Eilert Sundts hus og huser Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

— Ideologen bak

Debatten om Eilert Sundts syn på taterne/romanifolket startet da litteraturkritiker Espen Stueland i Klassekampen nominerte Sundts Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge til venstresidas kanon. Avisa vil kåre de bøkene som har vært mest betydningsfulle for venstresida.

Stuelands nominasjon falt ikke i god jord. Flere skribenter reagerte kraftig på at akkurat denne boka av Sundt ble nominert. 

Først ute var forfatter Anna Skjervum, som skrev i avisa at nominasjonen var skandaløs.

Skjervum leser Sundts beretning som et regelrett karakterdrap på en folkegruppe. Sundt var ideologen bak og la premissene for den norske statens brutale assimileringspolitikk mot romanifolket. Han ville opprette tvangsarbeidshus for å bli kvitt «fanteondet», og ta barna fra foreldrene. 

Det endte med at Espen Stueland i Khrono kom kritikerne i møte og fikk et annet syn på boka.

— Heder føles som et overgrep

Taternes landsforening har fulgt debatten om Eilert Sundt med stor interesse og er glade for at det blir foreslått en plakett på Eilert Sundts hus på Blindern.

— Det hadde vært veldig ønskelig. Eilert Sundt blir hyllet mye, men få vet at det var han som la føringene for det myndighetene senere gjorde mot folkegruppen, sier foreningens sekretær Lillian Støen.

— Er det provoserende at et hus er oppkalt etter Sundt?

— Ja, det minner deg i hvert fall på Sundts beretning. Det føles jo som et overgrep hver gang Sundt blir hedret.

— Bra med plakett

Også historiker Anne Minken har foreslått at det bør komme en plakett på Eilert Sundts hus som forteller brukerne om hans rolle i undertrykkinga av tater/romanifolket i Norge.

Anna Skjervum er enig. 

Portrett av Anna Skjervum
Anna Skjervum er forfatter.

— Jeg mener at det vil være bra. Det virker som om Eilert Sundt er blitt hyllet til dels ukritisk, kanskje på grunn av hans positive bidrag til sosiologien. Mye av det han gjorde i den sammenheng var viktig for norsk forskning. Men det virker som om arbeidet hans med romani/taterne har havnet i samme kategori, og ikke har blitt sett på i et kritisk lys. 

Skjervum viser til at samspillet mellom de reisende og de fastboende stort sett fungerte godt i perioden fra cirka 1700 og fram til Sundts tid, og myndighetene var lite interessert i romani/taterne. 

— Eilert Sundt var premissleverandør for den brutale norske assimileringspolitikken, som med han ble systematisk. En plakett kan bidra til å bevisstgjøre folk om en lite kjent del av norsk historie.

Tatt fra foreldrene

I forbindelse med slektsforskning fant Skjervum ut at hun selv hadde romanislekt i den nærmeste familien. Dette hadde vært skjult for hennes foreldregenerasjon, som følge av assimileringa. Hun har satt seg inn i forskningen og historien om romanifolket/taterne. Hun sier at det da var naturlig å begynne med Eilert Sundt fordi han skrev om hennes aner. Sundt sørget blant annet for at hennes tippoldemor ble tatt fra foreldrene.

Skjervum peker på at han har navnet sitt også flere steder, blant annet en byste i Oslo, og på skoler i Arendal og Farsund, der han ble født.

— Plakett er viktig. Det viktigste er å informere om denne delen av norsk historie. Da kan Eilert Sundts hus være et sted hvor folk kan få denne informasjonen. 

— Blir det ikke fort av vi dømmer forskere ut fra nåtidas blikk, i stedet for å vurdere dem opp mot den uvitenheten som rådet på den tida de levde?

— Både mitt og flere historikeres innlegg i Klassekampen har vist at Eilert Sundt skilte seg ut som en versting i sin samtid. Ikke minst forskningen til Anne Minken. Det var mange forskere utenfor Norge, som skrev om romani/taterne samtidig som Sundt. Og Sundt leste dem, og kjente godt til dette. 

— Forskning viser at Sundt bevisst endret på fakta, for å stille romani/taterne i et dårligere lys enn det som var tilfelle. Jeg mener at det å avfeie Sundts arbeider med romani/taterne som et resultat av tiden han levde i, blir for enkelt, sier Skjervum.

— Ikke forkaste historisk arbeid

Dekan Anne Julie Semb ved det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo, som holder til i Eilert Sundts hus, synes det har vært interessant å følge debatten rundt Sundts forfatterskap.

— Eilert Sundt betraktes ofte som Norges første samfunnsforsker, og han gjorde svært viktig arbeid. At vi 170 år etter ser perspektiver og formuleringer i noen av hans arbeid som vi verken ville brukt eller akseptert i dag, er ikke overraskende. Slik er det med svært mange eldre forskningsbidrag, sier hun til Khrono.

— Jeg er opptatt av at vi ikke skal forkaste historisk arbeid fordi verden ser annerledes ut i dag. Her har jeg sans for Espen Stuelands konklusjon om å fortsatt lese Sundt — om enn med nye perspektiver. Det er viktigere for meg enn en plakett. 

— Betyr dette at det ikke er aktuelt med en plakett på Eilert Sundts hus?

— Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om plakett, sier Anne Julie Semb.

— Ville nevnt Sundts rasisme

Jonas Bals mottok Eilert Sundts forskningspris i 2022. Det er en årlig pris som deles ut av Oslos Arbeidersamfunn etterfulgt av et foredrag av prisvinneren. 

På spørsmål fra Khrono om det bør skje noe med navnet på denne prisen, sier Bals at det har han ikke rukket å tenke så mye på. 

— Bare den lille debatten som har pågått de siste ukene, har gjort meg bevisst over sider ved Eilert Sundt som jeg ikke var klar over. Hadde jeg mottatt prisen i dag, ville jeg nok helt klart ha lagt inn noen replikker til Sundts rasisme i prisforedraget.

Linné-benken fikk skilt

Benk med plakett: Carl con Linné-benken.
Benk med plakett: Carl con Linné-benken.

Det er ikke første gang historiske navn skaper debatt ved Universitetet i Oslo. I 2020 skrev Khrono mye om den opphetede debatten om å fjerne Linné-benken i Botanisk hage i Oslo.

SV og Rødt i bydelsutvalget i Gamle Oslo sikret flertall for en oppfordring om å fjerne benken. De mente at benken kunne forbindes med oppstarten av biologisk rasisme. 

Det endte med at benken ble værende med en plakett, som informerer om Carl Von Linnés virke. 

Powered by Labrador CMS