lærerutdanning

Vil skrote firerkrav for lærerstudenter

Etter stortingsvalget vil også KrF skrote kravet om at man må ha karakteren fire i matematikk for å kunne bli grunnskolelærer.

Man skal ikke ha et spesielt firerkrav i et fag som matematikk, sier Hans Fredrik Grøvan fra KrF.
Man skal ikke ha et spesielt firerkrav i et fag som matematikk, sier Hans Fredrik Grøvan fra KrF.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Å tro at bare en er god i matematikk, så er man en god lærer, henger ikke på greip.

Det sier Mona Fagerås (SV) til Forskerforum.

Fakta

Matematikk og lærerutdanningen

  • Siden høsten 2016 har det vært krav om å minst ha karakteren 4 i P-matte, som er den enkleste matematikken fra videregående skole, for å komme inn på utdanningen til grunnskolelærer.
  • Dersom man har den mer avanserte matematikken, S-matte eller R-matte, holder det å ha bestått.
  • Søkere som ikke oppfyller kravet om en firer fikk i noen år tilbud om å ta gratis forkurs for å kvalifisere seg.

Kilde: Kunnskapsdepartementet og Samordna opptak

SV har lenge vært for å skrote kravet om at man må ha karakteren fire i matematikk for å kunne begynne på grunnskolelærerutdanning. Det samme har Arbeiderpartiet og Senterpartiet. KrF er egentlig også for å fjerne kravet, men har bundet seg til det gjennom regjeringsplattformen.

Denne gjelder bare frem til stortingsvalget til høsten.

— Vi går til valg på at man ikke skal ha et spesielt firerkrav i et fag som matematikk, sier KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan til Forskerforum.

Flere vil fjerne krav

Forskerforum har også skrevet at lærerutdanningene selv vil fjerne karakterkravet. Det samme tok tidligere lærer og lærerutdanner Geir Martinussen til orde for i et debattinnlegg i Khrono.

Mona Fagerås fra SV er selv lærer.
Mona Fagerås fra SV er selv lærer.

— Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt en rekke dyktige kolleger, som så vidt besto matematikkeksamen fra videregående, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i fag som norsk, samfunnsfag, engelsk og livssynsfag, skrev han, og viste til kandidater med svært gode karakterer i språk- og samfunnsfag, som aldri hadde tenkt å bli mattelærere, men som altså heller ikke kunne ta lærerutdanning for å undervise i de fagene vedkommende var glad i og sterk i.

Etter at kravet ble innført i 2016, har studenter som ønsker å bli lærere kunnet ta sommerkurs dersom de ikke har hatt god nok matematikk-karakter fra videregående. Strykprosenten har tidvis vært høg, men som Khrono tidligere har skrevet, har forkurset ført til at over 400 flere studenter har kommet inn på lærerutdanning.

Vil øke generell grense

I dag må alle som begynner på grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn ha matematikk som fag. De blir også testet i en nasjonal deleksamen. Som Khrono nylig har skrevet, er stryktallene høge: Hele 31 prosent av studentene som tok denne eksamenen i fjor høst, strøk. Dette er studenter som altså har minst fire i matematikk fra videregående skole.

De fire politiske partiene ønsker at man, heller enn en karaktergrense i enkeltfag, skal øke poenggrensen for å komme inn på lærerutdanning.

— Det er ikke lagt frem noen dokumentasjon på at det firerkravet er nødvendig for å få de studentene vi må ha. Men vi har lagt det i bero i denne perioden siden vi fikk gjennomslag for lærernormen, sier Grøvan i KrF til Forskerforum.

I partiets programforslag ligger det inne at partiet vil øke poenggrensen for å kunne komme inn på lærerutdanning fra 35 til 40.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmer et forslag i Stortinget der det heter at «Stortinget ber regjeringen erstatte firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse, for eksempel krav om økt snittkarakter».

Powered by Labrador CMS