Professor med bokanmeldelse på 203 sider: «Blottet for intellektuelt innhold»

Brussel (Khrono): Jussprofessor Pierre Legrand ved det anerkjente Sorbonne-universitetet i Paris sparte ikke på kruttet da han skulle anmelde boken Comparative Law: A Very Short Introduction som er gitt ut på Oxford University Press. 

Boken er skrevet av de to italienske forskerne Sabrina Ragone ved Universitetet i Bologna og Guido Smorto ved Universitetet i Palermo.

Den franske professoren som anmeldte boken, valgte likså godt å skrive 203 sider med totalslakt. Anmeldelsen ble publisert i Journal of Comparative Law. 

Overdrevet karakterdrap eller legitim kritikk?

Bokslakten har ført til en rekke klager fra akademikere som reagerer på både lengden og ordbruken. Det har også kommet krav til tidsskriftet om å beklage og trekke anmeldelsen som beskrives som «et overdrevet karakterdrap», skriver Times Higher Education.

I anmeldelsen skriver Legrand blant annet om boken at den er «dokumenterbart blottet for intellektuelt innhold», «hyklersk, blek og slapp», og han oppfordrer andre akademikere til å «aktivt og oppriktig forby sine studenter» å lese boken. 

Legrand mener boken kun fungerer som «et eksempel på hvordan man ikke skal drive med sammenlignende juss».

Bok: Jens Arup Seip

Maktkritikeren som dyrket makta

Forfattere etterlyser bedre kvalitetssikring

Tidsskriftet har ikke sagt at de vil trekke artikkelen, men vil la bokens forfattere få komme til orde i neste utgave. Legrand selv unnskylder ingenting og mener kritikken hans er både robust og rettferdig.

— Min artikkel møter alle profesjonelle standarder. Jeg begrunner alle mine påstander med utfyllende referanser, sier han til Times Higher Education.

Forfatterne av boken mener «avgjørelsen om å publisere anmeldelsen gir grunn til å stille spørsmål ved den redaksjonelle vurderingen og kvalitetssikringen» i tidsskriftet. 

De mener kritikken er basert på en fundamental feiltolkning av bokens formål om å gi en oversikt over akademisk arbeid i sammenlignende rett for ikke-eksperter.

— Kritikk bør ikke ydmyke

Hvor krass kritikk skal egentlig akademikere måtte tåle fra andre kolleger? En ting er hva som er lovlig, en annen ting er hva som er lurt. Khrono har blant annet skrevet om forskningslederen ved UiO som mistet jobben etter å ha snakket nedlatende og latterliggjørende til sine studenter. Hun tapte saken mot arbeidsgiver i retten. 

Nestleder i Forskerforbundet og professor i historie, Hilde Gunn Slottemo, mener kritikk må fremføres på en respektfull måte.

— Dersom kritikken er unødvendig hard og bidrar til ydmykelse, kan det føre til taushet. Flere, og da spesielt yngre forskere, vil kanskje da vegre seg for å skrive og delta i debatt, fordi det blir for tøft, sier hun og legger til:

— Kritikk bør ikke være for personfokusert, ironiserende eller nedsettende.

Slottemo påpeker at det også er viktig å erkjenne at akademia er hierarkisk oppbygget.

— Kritikken er aldri maktnøytral. Det er forskjell på en etablert professor som slakter nyetablerte forskere, eller om kritikken er mot en annen med samme status. Yngre forskere er mer sårbare.

Selv er Slottemo veldig bevisst på dette i sin rolle som anmelderansvarlig i Historisk tidsskrift, der de også har laget tydelige retningslinjer som understreker at de skal være kritiske med respekt.

Filosofi

Slet med «gutta­stemning» og hersketeknikker

Ulike kulturer for kritikk

— Hensikten med bokanmeldelser og fagfellevurderinger er at det skal skape god dialog, ikke skittkasting. Vi skal ikke fire på faglige synspunkter, men tilpasse språket til mottaker. 

Slottemo mener det er viktig at akademia gir rom for et mangfold av faglige synspunkter.

— Hva vinner vi på å ha veldig tøffe debatter? Målet med kritikken bør alltid være å bringe forskningen og faget videre.

Hun sier det er store forskjeller fra et fagmiljø til et annet når det gjelder hvor tøffe forskerne er i tonen, også i Norge.

— Det etableres ulike kulturer og forskere lærer av hverandre. Noen miljøer har rett og slett en tøffere og sintere kultur, sier hun.

Debatt ● Helene Muri

Høfligere tone kan få flere forskere til å delta i samfunnsdebatten