Debatt ● Milad Rezvan
Akademia er basert på forskning, ikke partipolitikk
Studenters politiske engasjement kan ikke reduseres til én reaksjon mot én tenkt virkelighet, skriver Milad Rezvan, som er ny leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Oliwia Skowron skriver i Khrono at akademia må tåle mer politisk mangfold. Det har hun helt rett i. Men paradoksalt nok er det nettopp mangfoldet hun selv snevrer inn, når hun fremstiller universitetsansatte som en slags ideologisk blokk og studenters politiske frustrasjon som en konsekvens av en woke og klimafiksert akademisk elite.
La oss slå fast én ting først: Norsk akademia er fullt av mennesker med ulike perspektiver. Det finnes konservative og radikale forskere, internasjonale og nasjonale innfallsvinkler, og et bredt spekter av faglige prioriteringer. Det at noen tema som klima eller sosial ulikhet får mye oppmerksomhet, handler ikke om ideologi. Det handler om relevans og kunnskapsbehov.
Innlegget bygger på en idé om at Fremskrittspartiets fremgang blant studenter skyldes et slags oppgjør med det woke og klimadominerte akademia. Men det blir for enkelt. Studenters politiske engasjement kan ikke reduseres til én reaksjon mot én tenkt virkelighet.
Folk stemmer av mange grunner. Boligkrise, økte levekostnader og fremtidsusikkerhet er reelle bekymringer. Det betyr ikke at studentene avviser internasjonalisering, bærekraft eller samfunnsansvar. Det betyr at vi også forventer at politikken svarer på hverdagsproblemer. Det er fullt mulig å være opptatt av både husleie og havnivå samtidig.
Jeg foreslår at vi heller lytter til mangfoldet av studentstemmer istedenfor å generalisere dem ut fra en enkelt meningsmåling.
Når Skowron trekker fram at mange ansatte i akademia identifiserer seg med venstresiden, reiser hun en diskusjon om representasjon og verdipluralisme. Men det er ikke slik at ansatte tar med seg partiprogrammet inn i forelesningssalen. De tar med seg faglig metode, kunnskap og viljen til å stille spørsmål. Det er dét som er akademisk frihet.
Hvis vi begynner å måle universitetenes kvalitet i hvor mange ansatte som stemmer FrP eller Rødt, har vi misforstått hele poenget med frie kunnskapsinstitusjoner. Universitetene skal være autonome. De skal verken være styrt av partipolitiske føringer eller frykten for å bli anklaget for ideologisk slagside.
Vi må tåle uenighet uten å ty til karikaturer.
Som studentleder er jeg stolt over at det finnes konservative, liberale og radikale stemmer blant oss. Det er bra at studenter organiserer seg, utfordrer institusjoner og har sterke meninger. Men det er et problem når universiteter fremstilles som en homogen og snever elite som må våkne til en ny virkelighet. Skowron ber akademia lære hva individet betyr for dagens student. Jeg foreslår at vi heller lytter til mangfoldet av studentstemmer istedenfor å generalisere dem ut fra en enkelt meningsmåling. For studentene er ikke én blokk, og universitetene er ikke én retning.
Vi trenger mer politisk mangfold, ja. Men det må gå hånd i hånd med respekt for kunnskap, tillit til faglig integritet og forsvar av universitetenes frihet. Alt annet er et angrep på det rommet vi alle er avhengige av for å kunne tenke fritt.
Nylige artikler
Student fekk stryk etter bibelske svar om kjønn. Sensor suspendert
Mindre forskningstid hindrer kvinner i å lykkes
En drivkraft i nord har forlatt oss
Anne Husebekk har gått bort
Det amerikanske ekkoet i Helgheim-debatten
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Så mye tjente «kjendisene» i akademia