Bioingeniører er en beredskapsressurs, men det trengs politisk backing

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Koronapandemien lærte oss én ting: Norge er sårbart når laboratoriekapasiteten sprenges. I kulissene sto bioingeniører og jobbet døgnet rundt for å levere raske, presise analyser avgjørende for smittesporing, isolasjon og kontroll. 

Men hvor er den politiske viljen til å styrke denne beredskapen i ettertid?

Bioingeniører er ikke bare en del av det daglige diagnostiske maskineriet vi er en kritisk ressurs i nasjonal kriseberedskap. Uten oss, ingen PCR-testing. Uten oss, ingen blodbank. Uten oss, ingen hurtig respons når utbrudd skjer.

Likevel står utdanningene våre med altfor lav basisfinansiering, og det er et stort gap mellom etterspurt kompetanse og investeringene i utdanning og laboratorieutstyr. 

Debatt ● 8 studieledere for bioingeniørutdanningene i Norge

UHR sier nei! Men vi sier ja!

Som bioingeniørstudent ser jeg det tydelig: Vi lærer på utdaterte instrumenter, og kampen om praksisplasser er reell. Hvordan skal vi være beredskapsklare for fremtidens kriser når utdanningen knapt møter dagens behov?

Dette er ikke bare et utdanningsproblem det er et helseberedskapsspørsmål.

Vi trenger en nasjonal beredskapsplan som inkluderer laboratoriekapasitet, og en solid opprustning av utdanningstilbudet for bioingeniører. Det handler om å være forberedt på neste pandemi, på økende antibiotikaresistens og mer komplekse sykdomsbilder.

Jeg utfordrer både helse og utdanningsmyndighetene: Sett bioingeniørene på kartet før neste krise setter oss i sjakk matt.

Debatt ● Heidi Andersen og Kaja Marienborg

Bioingeniører- bærebjelke og mangelvare

Bioingeniører må ikke lenger være en usynlig støttefunksjon. Vi er fagpersoner med høyteknologisk spesialkompetanse som holder liv i hele helsesystemet fra kreftdiagnostikk til nyfødtscreening, fra pandemihåndtering til blodbankberedskap. Arbeidet vårt er livsviktig, men altfor underkommunisert.

Hvis politikerne virkelig mener alvor med å styrke helseberedskapen, må investeringene starte i utdanningsløpene. Det holder ikke å snakke varmt om kompetanse når krisen allerede har slått inn. Vi må handle i fredstid.

Nå må vi få på plass:

• Økt basisfinansiering til bioingeniørutdanningene
• Oppdatert laboratorieutstyr og bedre tilgang på praksisplasser
• Politisk anerkjennelse av bioingeniører som en del av nasjonal helseberedskap

Dette handler ikke om prestisje. Det handler om beredskap, pasientsikkerhet og respekt for et yrke som har stått i stormen og levert.

Debatt ● Heidi Andersen, Kaja Marienborg og Elisabeth Ersvær

Innovasjon i helsevesenet - hva venter vi på?