Siste fra forsiden:
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Debatt ● 11 tidligere og nåværende studenter og ansatte ved NLA Høgskolen
Byråkratiets og jussens seier over profesjon og etikk?
Vi er i den situasjon at NLA Høgskolen kan støtte seg på Kunnskapsdepartementet for å drive en kristenkonservativ lærerutdanning som diskriminerer i tilsettingssaker.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mens ansatte og studenter ved den kristne, private NLA Høgskolen de siste årene har kjempet mot eierne for sin akademiske frihet og skeives rettigheter i høyere utdanning, har Kunnskapsdepartementet arbeidet med en ny veileder for ansettelser ved friskoler.
Veilederen ble fastsatt 30. juni i år og sendt ut fra Utdanningsdirektoratet på sensommeren. Denne veilederen er tvetydig, men kan av NLAs eiere tolkes slik at de kan forstå seg selv som en friskole, og fortsette å diskriminere etter eget ønske, og å sette den institusjonelle akademiske friheten over forskeres individuelle akademiske frihet.
Dette er stikk i strid med innspill fra etiske råd og profesjonenes egne organisasjoner, og timingen er mistenkelig perfekt i forhold til reakkrediteringen NLA er midt oppe i.
I innledningen til veilederen heter det:
«Selv om veilederen primært er utarbeidet med sikte på friskoler godkjent på grunnlag av livssyn, vil den derfor kunne være til nytte også for blant annet folkehøyskoler og private høyskoler. […] Tilsvarende har universiteter og høyskoler rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammene som er fastsatt i lov, jf. universitet- og høyskoleloven § 1-5 andre ledd.»
NLA Høgskolen er en høgskole som blant annet utdanner lærere til norsk offentlig skole og barnehage. Disse utdanningene skal drives med utgangspunkt i forskrifter bygget på opplæringslovens og barnehagelovens formålsparagrafer som krever at alle former for diskriminering skal motarbeides, og ikke etter friskoleloven som gir unntaksrettigheter.
Slik er vi i den ironiske situasjon at NLA kan støtte seg på Kunnskapsdepartementet for å drive en kristenkonservativ lærerutdanning som diskriminerer i tilsettingssaker, til en livssynsåpen offentlig skole med nulltoleranse for diskriminering.
Dette skjer selv om NLAs praksis inn i høyere utdanning er vurdert som svært problematisk av følgende aktører og grunner:
- Den kommer i konflikt med Lærerprofesjonens etiske plattform.
- Den er i konflikt med Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, teologi og juss.
- Den er i strid med internasjonale erklæringer som Bonn-erklæringen, UNESCO-erklæringen og AAUPs 1940 Statement of Principles on Academic Freedom and Tenure.
- Nokuts egen sakkyndige komité peker på at forskeres individuelle akademiske frihet er overordnet den institusjonelle.
- Den er i konflikt med innspill fra sentrale fagforeninger som Forskerforbundet og Pedagogstudentene.
- Den står i motsetning til pålegget MF vitenskapelige høgskole fikk i 2004 om å forholde seg uavkortet til NESHs forskningsetiske retningslinjer for å bli akkreditert som vitenskapelig høgskole. Et pålegg alle de tre andre store verdibaserte høgskolene i Norge har forholdt seg lojalt til i ettertid.
- Den representerer en annen praksis enn for tilsvarende høgskoler i Sverige som Örebro teologiska högskola og Johannelund teologiska högskola, som begge er forpliktet på det generelle svenske diskrimineringsregelverket.
På tross av at etablerte normer for forskersamfunnet og læreprofesjonen peker tydelig i retning av at NLAs praksis ikke bør fortsette, konkluderer Kunnskapsdepartementet i sommer med følgende:
«Forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet kan imidlertid være saklig, nødvendig og forholdsmessig, og dermed være lovlig. Trossamfunnene og virksomheter som drives av trossamfunnene, må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.»
Slik kan nå NLA Høgskolen åpent praktisere statsautorisert diskriminering av skeive og de som støtter skeives likeverd, og undergraving av forskeres akademiske frihet inn i høyere utdanning og forskning. Siden MF-saken i 2004 har vi fått en endring i maktforhold, hvor nå byråkratiet og jussen blir brukt for å trumfe forskningsetikken og profesjonsinteressene i høyere utdanningsinstitusjoner.
Selv om NLA har jussen og byråkratiet på sin side, står NLAs studenter og ansatte fortsatt i en uavklart posisjon. Hvis en skal ta veilederen på alvor betyr det at NLA ved utlysning av de enkelte lærer- og forskerstillingene må opplyse om disse er en del av eiernes religionsutøvelse, dersom de skal kunne praktisere unntaksretten ved ansettelse.
Praksisen vil fremdeles være profesjonsetisk vanskelig fordi den skaper usikkerhet i læreres praksisfelt og gir tvetydige signaler om gyldigheten til formålsparagrafene for barnehage og skole. NLAs tilsettingspraksis vil også fravike universalismenormen i forskningsetikken, som sier at tilsettinger skal skje etter faglige kvalifikasjoner. Dette kan bidra til å undergrave åpenhet, tillit og trygghet i forskerfellesskapet, da det alltid kan reises tvil om en forsker ved NLA er ansatt på bakgrunn av meritter eller fordi hen er konform med NLAs mer eller mindre offisielle syn i spørsmål som abort, homofili og konverteringsterapi.
Innlegget er signert av følgende tidligere og nåværende studenter og ansatte ved NLA Høgskolen:
- Andrea Baldomir, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen
- Kåre Berge, pensjonert professor i teologi fra NLA Høgskolen
- Isabell Gundersen, student i interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen
- Kristine Kolltveit, student i interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen
- Aleksandra Kurdel, stipendiat i pedagogikk ved NLA Høgskolen
- Marit Mjøs, førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen
- Einar Reigstad, pensjonert førstelektor i pedagogikk fra NLA Høgskolen
- Tone Sævi, professor i pedagogikk, tilsatt ved NLA Høgskolen 2006 -2020
- Gunn Vedøy, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen og leder i Skeivt kristent nettverk Regnbueakademiet
- Line Alice Ytrehus, professor i interkulturelle studier, leder for Forskerforbundets lokallag og tidligere leder av forskningsetisk utvalg ved NLA høgskolen
- Kristian Øen, stipendiat i pedagogikk ved NLA Høgskolen
Les også:
Nylige artikler
De to kulturer blant administratorene
Samme forskningssystem — men hvor er viljen til kompromiss?
Historielause namn på NTNU-bygg
Grunnforskninga kan få enorme ringvirkninger, og ikke bare for sjeldenfeltet
To kuttet reisekostnadene med over 50 mill. Den tredje økte dem med 17 mill.
Mest leste artikler
Nobelprisvinnar trekker seg etter Epstein-vennskap
Så mange fikk ikke godkjent doktoravhandlingen sin
Reagerer på kampanje mot «bachelor i irrelevans». — Rakker ned på andre
— Ærlig talt, reklamen fra NMBU er jo bare morsom
Foreleser mistenkes for å ha funnet opp sin egen «nobelpris» og gitt den til seg selv