To kulturer blant administratorene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Michael Seltzer argumenterer (Khrono, 23.02) for at et byråkrati av administratorer er unødvendig og har liten nytteverdi for en forsker. Jon Martin Larsen svarer (Khrono, 26.02) at han får god hjelp fra sin administrative stab, som avlaster ham ved å utføre oppgaver som ellers ville tatt tid og ressurser fra forskningen. 

Kan det tenkes at begge har rett?

I løpet av min karriere har jeg sett flere varianter av administrativt byråkrati, og de kan deles i to hovedtyper.

Debatt ● MICHAEL SELTZER

Administrator? «Bullshit jobs»

Den ene typen plasserer den administrative staben midt i bygget, lett tilgjengelig for de ansatte.

Hvis man lurer på noe er det bare å banke på, og en hyggelig rådgiver plukker ned korrekt ringperm fra hyllen bak seg og vi går sammen gjennom hvordan man går fram for å navigere regelverk og rutiner slik at man oppnår det man ønsker.

Den andre typen velger isteden en sentralisert stab. Tanken er at man skal oppnå stordriftsfordeler og bedre effektiviteten. Denne staben ser som sin oppgave å forvalte Regelverket, med stor R. 

Som ansatt er du overlatt til selv å prøve å finne ut av ting, og så står byråkratiet klart til å arrestere deg når du uvegerlig bryter en eller annen regel. Av og til har de seminarer eller kurs der tanken er at alle ansatte skal sette seg inn i viktige temaer som Statens Personalhåndbok, innkjøpsreglementet, eller forskjellige administrative systemer man er forventet å beherske.

Debatt ● Jon Martin Larsen

Administrator? En forutsetning. Svar til Michael Seltzer

Det skinner muligens igjennom hvilken struktur jeg foretrekker? 

Problemet her er altså ikke sentraliseringen i seg selv, men at fokuset til staben endrer seg. 

I stedet for å assistere forskere (eller hvem det nå er som utgjør den spisse enden av organisasjonen), blir man forvalter av et regelverk. Og et regelverk vil alltid, per definisjon, være et hinder og ikke en hjelp. 

En administrator som er en integrert del av teamet, som er omforent med samme mål som forskeren, vil være til uvurderlig hjelp med å navigere regelverket slik at hindringer forseres mest mulig smertefritt. 

En administrator som sitter sentralt plassert og bare dukker opp når noen har begått en feil, vil bare bli ansett som en del av byrdene man må finne seg i som statsansatt — og med rette.

Debatt ● Vilde Maria Westby

Vi jobber fortsatt i to parallelle verdener