Derfor har UiT signert Barcelona-erklæringa

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Openheit har ein grunnleggjande verdi for forsking og kunnskapsutvikling. Til det betre for forskinga og samfunnet, har forskinga blitt stadig meir open. Dette gjeld fleire delar av forskingsprosessen: forskingsresultat blir publiserte med open tilgang, forskingsdata blir delt ope, det same med kjeldekode, lab-bøker, og så vidare. Men forskings­informasjonen – det vil seie metadata om forskingsresultat, finansiering, organisasjonar, bidragsytarar og så vidare – er derimot framleis i stor grad låst bak betalingsmurar og i proprietære system. Dette hindrar rettvis tilgang, fordi det ikkje er alle forskings­institusjonar som kan ta seg råd til å kjøpa dyre tenester som Scopus eller Web of Science. Internasjonale universitets­rangeringar støttar seg også på slike lukka system for forskings­informasjon. Dette gjer at kåringane blir lite transparente.

Forskningssøknader

Fremragende, sier ERC. For dårlig, mener Norges forskningsråd. — Føles som voksenkjeft

UiT Noregs arktiske universitet er det første norske universitetet som signerer Barcelona-erklæringa for open forskingsinformasjon. Dette er ikkje berre ei symbolsk handling, men ei konkret forplikting til å bidra til meir opne, transparente og rettvise system for forskingsinformasjon. Her er fire grunnar til at UiT har signert Barcelona-erklæringa:

1. Openheit som norm. Openheit og transparens er ein styrke som gir eit betre grunnlag for beslutningsprosessar, kunnskapsdeling, samarbeid og innovasjon. Barcelona-erklæringa forpliktar oss til å gjera openheit til standarden for forskingsinformasjon. Dette gjeld ikkje berre i forskingsproduksjonen, men også informasjon vi brukar på andre måtar, slik som metadata for å evaluera forsking og forskarkarrierar, og som eit grunnlag for strategiske avgjersler.
2. Meir rettvise system og tenester. For å oppnå openheit må me bruka system som støttar opne standardar. Mange forskingsdatabasar i dag, som Scopus og Web of Science, avgrensar tilgangen til metadata. Dette skapar ulikskapar i kven som kan bruka informasjonen. Opne løysingar, som OpenAlex, gir fri tilgang til bibliografiske data. Slike løysingar er avgjerande for å sikra rettvis tilgang til forskingsinformasjon.
3. Stønad til opne infrastrukturar. Openheit krev robuste infrastrukturar. UiT bidrar allereie gjennom ulike tenester, med ope vitenarkiv (Munin), dataarkiv (DataverseNO), og publiseringskanal (Septentrio) som gjer metadata fritt tilgjengelege for alle. Ved å signera Barcelona-erklæringa forpliktar vi oss til å støtta, utvikla og bruka opne infrastrukturar, og det er ei investering i framtidas forskingssystem.
4. Samarbeid for openheit. Overgangen frå lukka til opne system krev kollektiv innsats. Barcelona-erklæringa oppfordrar til samarbeid mellom institusjonar for å dela erfaringar og koordinera tiltak. Å vera ein del av denne globale rørsla er ein styrke for UiT. UiT er det første norske universitetet til å signera Barcelona-erklæringa, vi håpar vi ikkje blir det siste. Vi oppfordrar alle norske universitet og forskingsinstitusjonar til å bli med. Saman skapar vi eit forskingssystem der openheit er norma, ikkje unnataket.

Debatt ● Oddmund Hoel

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar