Debatt ● Steven Ray Wilson
Erna, humaniora og disiplinenes magiske evner
Det kan fort bli klumsete når politikere skal sette betydningen av fagområder opp mot hverandre. Men det kan også bli problematisk når disipliner skal forsvare sin eksistens ved å tillegge egenskaper til andre disipliner.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Erna Solbergs påstander om hvilke studieretninger som er mere relevante for samfunnet og studentens jobbmuligheter har med rette satt en del følelser i sving. Kanskje særlig hos humanistene, som Solberg mener det er for mange av.
Men det er vanskelig å spå hva som fremtiden vil trenge; Jeg tipper at ingen i NAV eller Statistisk sentralbyrå ville ha spådd for 70 år siden at vi kom til å trenge en haug av geologer og ingeniører for å håndtere oljen i Nordsjøen. Og hvem vet hvilke behov vi kommer til å ha i en tid med klimaendringer og et urolig verdensbilde?
Det kan fort bli klumsete når politikere skal sette betydningen av fagområder opp mot hverandre.
Men det kan også bli problematisk når disipliner skal forsvare sin eksistens ved å tillegge egenskaper (eller mangel på egenskaper) til andre disipliner.
Kanskje særlig i vår tid, hvor man kan lese om nedskjæringen og til og med nedleggelsen av institutter innen alt fra kjemi til kjønnsforskning.
En gjenganger er når talspersoner for fagdisipliner monopoliserer begrepet «dannelse». Implikasjonen er at andre studieretninger, f.eks. naturvitenskap, ikke gir sine studenter dannelse. Vitenskapelig tankegang- og verktøy er åpenbart sentrale komponenter når databrikker skal utvikles eller en sykdom skal forstås og håndteres.
Det er helt opplagt at naturvitere hele tiden må undre over store spørsmål som: «hvordan?» og «hvorfor?». Grunnen til dette er at det fortsatt uendelig mange mysterier, både i kroppens celler og universets galakser.
På det mellommenneskelige nivået vil jeg påstå at naturvitenskap kan også score høyt, da fruktbare samarbeid mellom forskere og studenter er svært vanlig. Jeg kan ikke skjønne at en slik bagasje etter endte studier ikke kan defineres som en dannelse.
Det er heller ikke slik at verdiene og egenskapene til personer kan tillegges hvilken retning de har gått i sine studier. Et eksempel er når det hintes til en kobling mellom ikke-humanister og Trumps amerikanske dystopi.
Men ingen disiplin kan garantere bestemte verdier; visepresident J.D. Vance (grad i statsvitenskap og filosofi) er et eksempel på dette. Og det finnes også mange eksempler på statsvitere, naturvitere, etc. som har gått til den mørke siden av desinformasjon og humbug også.
Dermed bør vi heller omfavne at vi har ulike og komplementære kompetanser, uten å gi bestemte retninger nærmest magiske evner. La oss heller nyte av tverrfaglige samarbeid, som innen KI, rusforskning, dyrevern, klimaspørsmål, pasienthåndtering, osv.
Vi kan spille hverandre gode, uten å måtte spille hverandre ned.
