Ett år og en evighet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For om lag ett år siden sendte jeg en artikkel til Tove Lie, redaktøren av Khrono, med tittelen «Kunstig intelligens betyr at du må tenke nytt om studieprogrammet ditt». 

Hun likte artikkelen, så jeg skrev tilbake til henne og sa at den ikke var skrevet av meg, men av den nye chatboten ChatGPT og at jeg kunne skrive et siste avsnitt som avslører dette og presenterer noen utfordringer. Tove skrev tilbake «Dette er bemerkelsesverdig — og interessant! Du vil høre fra en av oss.» 

Debatt ● Pinar Heggernes

Ett år med ChatGPT har gitt et nasjonalt løft for kunstig intelligens

Ja, det var både bemerkelsesverdig og interessant. ChatGPT fikk én million brukere på fem dager, Khrono sa at de heller ville skrive en historie om hvordan ChatGPT ville klare gjøre det på eksamen, og Kristiania testet ChatGPT på en andreårs eksamen i biomedisin. En ny daggry for utdanning.

Det var et år siden. Khrono har markert jubileet ved å spørre folk om hvordan KI har påvirket høyere utdanning. Jeg svarte litt frekt at problemet med hjemmeeksamener ikke fortjente alt bråket det fikk og er patetisk uvesentlig sammenlignet med mulighetene KI gir.

JUBILEUM

Et år med ChatGPT i akademia: Slik svarer ekspertene nå

For eksempel kan man lett anta at KI kan revolusjonere utdanning og undervisning. KI-baserte verktøy kan gjøre utdanning mer tilgjengelig og bryte ned barrierer for funksjonshemmede elever gjennom verktøy som tale-til-tekst, språkoversettelse og tilpassede læremidler. KI-baserte verktøy kan også gi studentene umiddelbar tilbakemelding på arbeidet sitt, noe som gjør læringsprosessen mye mer effektiv. Vi så også hvordan KI kan effektivisere arbeid, som da en foreleser ved Kristiania mer enn halverte tiden han brukte til retting.

Men det viktigste, etter mitt syn, er hvordan KI gir oss personlig individuell læring. 40-årsjubileet for Benjamin Blooms 2-sigma-problem er rett rundt hjørnet, så la oss begynne med det. Her viste han at læringsutbyttet ved personlig individuell undervisning økte med 2 sigma, eller nærmere hundre prosent, i forhold til klasseromsundervisning. KI-basert personlig tilpasset undervisning bringer oss veldig nær individuell undervisning og har et fantastisk potensial for å øke elevenes læringsutbytte betydelig når det kombineres med menneskelig undervisning. Dette tror jeg er uendelig mer interessant enn spørsmålet om juks.

Dette året gjorde det også klart at KI allerede har revolusjonert vitenskapen. På det enkleste nivået ser vi at KI transformere informasjonssystemene og verktøyene som støtter forskningsprosessene. For en studie om genetikk identifiserte Googles Geminimodell hvilke av et datasett med 200 000 vitenskapelige artikler som var relevante for studiet før den leste og kommenterte dem, hentet ut dataene deres og oppdaterte en eldre figur med data funnet i de nyere artiklene.

Men KI hjelper også med komplekse oppgaver, og et godt eksempel er arbeidet med å løse en av biologiens store utfordringer: å bestemme et proteins 3D-form ut fra aminosyresekvensen. KI-basert proteinfolding er et gigantisk sprang når det gjelder å løse proteinstrukturer (for eksempel bidro det på et blunk med å bestemme strukturen til et bakterieprotein som et laboratorium hadde prøvd å løse i årevis). Og nå, for noen dager siden, presenterte Google i en artikkel i Nature et KI-verktøy som har designet 2,2 millioner nye krystaller, inkludert 380 000 stabile materialer som kan drive fremtidige teknologier.

Kunstig intelligens

Bekymret over hvordan «big-tech» støvsuger sentrale forskningsmiljø

KI hjelper med å breie ut tenkingen vår. La meg illustrere med sjakk: Selv om det er mer enn femten år siden den beste sjakkspilleren i verden var et menneske, er det et mer interessant faktum at sjakkapplikasjoner gjør trekk ingen mennesker har gjort før. Og slik er det også i vitenskapen: KI genererer hypoteser som ingen forskere har tenkt på.

Så, hva gjør vi nå?

KI er overalt — studentene bruker det, de ansatte bruker det, og arbeidsmarkedet forventer at universitetene underviser i bruken av det. Likevel har universitetene brukt deler av året på å diskutere om de bør være restriktive, drevet av en bekymring for at studenter og ansatte vil mate modellene med informasjon de ikke burde og bryte GDPR. Dette er et klassisk eksempel på over-compliance, og kan sammenliknes med å forby sykler i stedet for å påby hjelm.

Heldigvis tilbød Universitetet i Oslo en innpakning som gjør det mulig for UH-sektoren å bruke GDP4 innenfor sektorens personvernkrav. Det er utmerket, siden det farlige valget for universitetene ikke har vært å presse hardt for bruken av KI, men å være restriktiv. Jeg pleier å si til folk at de ikke vil miste jobben sin til KI, men til en person som bruker KI. Og forskningsgruppen din vil ikke bli overskygget av KI, men av en forskningsgruppe som bruker KI. Universitetet ditt vil ikke falle bakpå på grunn av KI, men på grunn av andre universiteter som bruker KI.

Hva med slutten på menneskeheten?

Til slutt, i år har vi også sett at longtermistene, som er opptatt av de tidsdimensjonale aspektene ved effektiv altruisme, har lykkes i å ramme debatten om kunstig intelligens inn i ideen om menneskelig utryddelse. Det er både absurd og dypt uansvarlig.

Ja, det har vært litt av et år — mye har skjedd siden den mailen, Tove.

Debatt ● Are Bøe Pedersen

ChatGPTs mørke side: — Dette er den etiske diskusjonen vi må ha om kunstig intelligens