Europa satser på livsvitenskap – Norge må ikke bli stående igjen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Europa har fått øynene opp for livsvitenskapens avgjørende betydning. EU lanserte 2.juli en ny og ambisiøs strategi som favner bredt: fra helse og matproduksjon til miljø, teknologi og bioøkonomi. Sverige og Danmark er allerede godt i gang med sine nasjonale strategier. I Norge har vi så vidt begynt å diskutere om vi i det hele tatt skal ha en.

Det haster.

I en verden preget av pandemier, antibiotikaresistens, klimaendringer og matsikkerhetsutfordringer, er det avgjørende at vi bygger kunnskap om hele livsgrunnlaget vårt – ikke bare menneskers helse. Livsvitenskap handler om alt levende: fra celler og mikroorganismer til økosystemer og samspillet mellom mennesker, dyr og natur. Det er denne helheten EU nå satser på. Norge bør gjøre det samme.

EU-strategi om livsvitenskap

EU vil bli best i klassen: Satser på multinasjonale kliniske studier

En strategi må favne hele bredden

Det er positivt at flere norske forskere og politikere nylig har tatt til orde for en nasjonal strategi for livsvitenskap. Men det er bekymringsfullt at debatten så langt har vært snever, med nesten ensidig vekt på medisinsk forskning og helsenæringen. Når livsvitenskap reduseres til helse, mister vi av syne store deler av det biologiske kunnskapsgrunnlaget som samfunnet vårt er bygget på.

Den nasjonale evalueringen av norsk biovitenskap (EVALBIOVIT 2024) peker på behovet for en helhetlig og koordinert strategi som kobler forskning, utdanning og innovasjon på tvers av sektorer. Det er ikke nok å styrke én del av økosystemet. Vi må se hele bildet. Norge trenger en strategi som anerkjenner at menneskers helse henger sammen med miljøet vi lever i, maten vi spiser, dyrene vi omgir oss med og naturressursene vi forvalter.

Norge har svært sterke fagmiljøer og unike fortrinn innen ulike marine og landbaserte problemstillinger. Disse miljøene har en lang tradisjon ved å jobbe tverrfaglig også med samfunnsvitenskap og økonomifaglige perspektiver, på koblinger mellom helse, mat, miljø og teknologi. Det er i disse skjæringspunktene at mye av den mest verdifulle kunnskapen og innovasjonen oppstår.

Debatt ● Leif Rune Skymoen

Livsvitenskap er viktig for fremtiden. Da trengs det investeringer i forskningen

Et par eksempler fra denne dualiteten: forskning på immunforsvar hos dyr og fisk har gitt innsikt som har vært nyttig i utvikling av vaksiner og immunterapi for mennesker. Mikrobiomforskning i jord og husdyr har gitt ny forståelse av antibiotikaresistens og ernæring. Samtidig har metoder og teknologier utviklet for humanmedisin, som avansert genomikk og bildediagnostikk, blitt tilpasset og brukt i forskning på dyrehelse og miljøbiologi.

Dette viser at kunnskapsflyten går begge veier. Medisinsk forskning står ikke alene. Den er del av et større biologisk og teknologisk økosystem. Og det er nettopp i dette samspillet vi finner de mest lovende løsningene på fremtidens utfordringer.

rammeprogram

Rektorjubel for EU-dobling

EUs nye strategi er svært offensiv og tar nettopp innover seg livsvitenskapens fulle bredde. EU har innsett at økt konkurransekraft kan skje innenfor livsvitenskapen og vil være et svært viktig instrument som oppfølging av Draghi-rapporten og EUs nye konkurranse-kompass. 

Vi mener derfor at det er en ‘no-brainer’ at Norge bør lage en tilsvarende nasjonal strategi for livsvitenskap. Den må bygge på Norges styrker og naturgeografiske fortrinn, og samtidig legge til rette for samarbeid på tvers av fag og sektorer, og koblingen mellom forskning, innovasjon og næringsutvikling. Bare slik kan vi møte de store samfunnsutfordringene og gripe de store mulighetene.

Det er ikke bare god politikk. Det er god vitenskap.