Hva kan vi gjøre for forskernes søvnproblemer?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsinstituttet NIFU la 15. januar fram en rapport, gjort på oppdrag fra Forskerforbundet, som viser at forskere sliter langt mer med psykiske helseplager som depresjon, angst og søvnproblemer knyttet til jobben, enn befolkningen for øvrig. Særlig utsatt er unge forskere, som stipendiater og postdoktorer. To av tre unge forskere sliter med psykiske plager som skyldes jobben. 

Forhåpentligvis er rapporten bare starten på et større arbeid, der vi kan borre dypere i forståelsen av problemet — blant annet ved å bruke det svært omfattende materialet som finnes i ARK-databasen.

Funnene i NIFU-rapporten er alvorlige. 

psykisk helse

Nær halvparten av stipendiater og postdoktorer sliter med depresjon eller nedtrykthet

For det første fordi forskere, som alle andre yrkesgrupper, fortjener et godt arbeidsmiljø. For det andre fordi det er åpenbart at dette har negative konsekvenser for kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning. Ikke minst fordi vi er helt avhengige av at forskeryrket også i framtiden framstår som attraktivt for unge forskertalenter.

Spørsmålet nå er: Hva gjør vi? 

«Skal vi lykkes med å forebygge psykisk uhelse blant unge forskere, må dette behandles som det det er: Et arbeidsmiljøspørsmål og et tydelig leder- og arbeidsgiveransvar», skrev Arbeidstilsynets direktør Ingvill Kvernmo i et innlegg i Universitetsavisa 20. januar. «Forebygging handler om hvordan arbeidet organiseres, ledes og følges opp, ikke om individuelle forhold». 

Det er altså ikke bare for stipendiaten å puste med magen, og ta seg sammen. Forskeres psykososiale arbeidsmiljø er et samfunnsproblem som må løses på systemnivå.

Debatt ● Cicilie Fagerlid

Akademia som utilstrekkelighets­maskin

Dette er heldigvis forsknings- og høyere utdanningsministeren enig i. I et svar på et skriftlig spørsmål fra SVs Sunniva Holmås Eidsvoll skriver Sigrun Aasland at hun deler Arbeidstilsynets bekymring, og viser til systemiske endringer hun håper vil få effekt over tid: Adgangen til midlertidige ansettelser er redusert, perioden for postdoktorstillinger er økt til minimum 3 år, og det stilles nå strengere krav om oppfølging av stipendiater og postdoktorer, blant annet ved at de skal ha tilgang til karriereveiledning.

Disse endringene (som alle er viktige politiske gjennomslag for oss i Forskerforbundet) er gode eksempler på hvordan vi politisk kan ta tak i utfordringer i forskerhverdagen. Dette er tiltak som alle vil bidra til litt større trygghet og forutsigbarhet i en karrierefase preget av stor usikkerhet. Dette arbeidet bør fortsette. 

psykisk helse

Statsråd bekymret for stipendiatenes helse, men tror de vil få det bedre

Hvis vi skal peke på tre andre tiltak som også vil ha effekt, er det disse: 

1. Styrk rettighetene til eksternt finansierte ansatte: Still krav om fast ansettelse og legg til rette for brofinansiering og mellomfinansiering for å skape kontinuitet og forutsigbarhet i forskerhverdagen. 

2. Etabler en ordning med småforskmidler: Innfør en nasjonal ordning som gir forskere større mulighet til å utføre forskning uten å være avhengige av ekstern finansiering. 

3. Ivareta forskere som opplever hets og trakassering: Undersøkelser blant våre medlemmer viser at støtteapparatet for forskere i stormen varierer mye fra institusjon til institusjon. Det bør etableres nasjonale rammer for rapportering og undersøkelse av trakassering og trusler mot forskere.

Debatt ● Johan Kristian Andreasen

Stipendiatenes psykiske helse krever at vi snakker om veiledning

Alt kan selvfølgelig ikke løses gjennom politiske vedtak. Mye handler om god ledelse, gode rutiner og god kultur der forskerne jobber. 

Som Arbeidstilsynets direktør skriver: «Arbeidsgivers ansvar er å identifisere risikoforhold, vurdere konsekvenser og iverksette tiltak som styrker medvirkning, støtte og forutsigbarhet».

Nytt av i år er også at regelverket om psykososialt arbeidsmiljø er endret. Arbeidsmiljøloven § 4—3 presiserer fra 1. januar at kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder det psykososiale. Denne lovendringen må institusjonene ta inn over seg. 

I lys av undersøkelsen fra NIFU bør de enkelte arbeidsgiverne i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og ved universitetssykehusene undersøke hvordan situasjonen er hos dem, involvere de ansatte, og følge opp med nødvendige tiltak. Her må også vi og andre ansattorganisasjoner bidra. 

Forskerforbundet oppfordrer rektorene til å prioritere at saken følges opp i samarbeid med ansattrepresentanter på egen virksomhet. Våre tillitsvalgte sitter på kunnskap og erfaringer som kan bidra til å gjøre forskerhverdagen bedre. Sammen med dem har vi nylig utarbeidet et faktaark med forslag til tiltak for bedre veiledning, gjennomføring og karriereplanlegging for stipendiater, som kan gjennomføres ved hver enkelt institusjon.

Debatt ● Rune Hausstätter

Min kollegas død er mitt brød: om angst i akademia

Til slutt: Systemiske endringer — på nasjonalt nivå og på institusjonsnivå — har effekt. 

Men det har også penger. 

Trangere tider i kunnskapssektoren har gitt stadige runder med omstilling, kutt og nedbemanning. En viktig kilde til bedre søvn hos forskerne ligger derfor i grunnbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

Debatt ● Birgitta Haga Gripsrud

Jeg vil være en langsom professor. Vil du?