1. august
Fem nye rektorer på plass fra 1. august
Fra 1. august starter ny rektorperiode ved ni universiteter og høgskoler. Samtidig trer flere nye paragrafer i forskriften til universitets- og høyskoleloven i kraft, og 11 utdanningsinstitusjoner får nye styrer.
Det er flere endringer for universiteter og høgskoler fra 1. august. En rekke nye og gamle rektorer trer inn i ny fireårsperiode som rektor, det er nye styrer på plass ved 11 universiteter og høgskoler, og nye punkter til forskriften for universitets- og høyskoleloven trer i kraft. Det handler blant annet om akkreditering for å bli universitet.
Det er fem universiteter og høgskoler som får ny rektor fra 1. august. Ved seks institusjoner har det vært gjenvalg eller reansettelse for en ny periode, og to av dem er allerede godt i gang: Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet startet sin andre periode som rektor 1. januar, og Peer Jacob Svenkerud ved Universitetet i Innlandet 1. mai.
Heftig valgkamp ved UiO
Ved Universitetet i Oslo (UiO) fratrer Svein Stølen etter åtte år 1. august og overlater rektorstolen til Ragnhild Hennum som ble valgt foran to andre kandidater.
Hennum er dermed UiOs andre kvinnelige rektor. Den første kvinnelige rektoren kom også fra jussen, nemlig Lucy Smith. Det var også en heftig valgkamp ved UiO i år, med tre ulike team som stilte til valg.
Ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) går de fra ansatt til valgt rektor 1. august, noe de ansatte har kjempet for i årevis.
Ny rektor er Solve Sæbø. Han overtar etter Siri Fjellheim. Det måtte to valgrunder til før Sæbø ble valgt i vår.
Hanne Refsholt går også av som styreleder ved NMBU 1. august. Refsholt har fått ny posisjon i styret ved Høgskolen i Østfold, der en annen gammel rektor, Anne Borg, går inn i rollen som styreleder.
Ved Norges Handelshøyskole (NHH) tar Helge Thorbjørnsen over for Øystein Thøgersen. Thøgersen har vært rektor i åtte år.
Valgkamp også ved idrettshøgskolen
Ved Norges idrettshøgskole går Lars Tore Ronglan av etter åtte år som rektor. Og for første gang på mange år ble det denne våren valgkamp ved idrettshøgskolen.
Ny rektor er Aage Radmann som er professor ved Institutt for lærerutdanning og friluftsliv. Med seg får han prorektorkandidat Live Steinnes Luteberget, førsteamanuensis, Institutt for fysisk prestasjonsevne.
Det er første gang på 23 år at det har vært reell valgkamp på Norges idrettshøgskole. Radmanns motkandidat var Elin kolle, sittende prorektor for utdanning.
Ble ikke biskop, men rektor
Ved MF Vitenskapelig Høyskole overtar Sturla Stålsett etter Vidar Haanes. Haanes har vært rektor i imponerende 20 år.
I denne perioden har Haanes også sittet sentralt i mange ulike posisjoner i sektoren, deriblant vært leder av Universitets- og høgskolerådet.
Har fått forlenget periode
Ved UiT Norges arktiske universitet søkte Dag Rune Olsen om en ny periode, som han fikk. Olsen har tidligere vært rektor ved Universitetet i Bergen.
Ved Universitetet i Bergen var det også en god valgkamp. Sittende rektor Margareth Hagen ble valgt og skal være rektor i fire nye år.
Uten kamp fra andre kandidater ble Astrid Kvalbein valgt for en ny periode som rektor ved Norges musikkhøgskole.
Dagens rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, søkte og ble ansatt for en ny periode. Når han er ferdig om fire år, har han sittet 10 år som rektor.
Det har vært mulig fordi han ble valgt som rektor i 2019 midt i perioden og senere ansatt da høgskolen endret styringsform fra 2021.
11 nye styrer
Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Østfold (HiØ), Norges musikkhøgskole (NMH), Norges idrettshøgskole (NIH), Norges handelshøyskole (NHH), NMBU, UiT Nores arktiske universitet og Universitetet i Bergen (UiB) har styreperioder som sammenfaller med rektorperiodene.
Med unntak av HiØ har alle disse valgte rektorer som også er styreledere. Alle skal ha nye styrer fra 1. august 2025, og i slutten av juni utnevnte Kunnskapsdepartementet de eksterne personene i styrene, i alt 44 personer.
I tillegg skal Nord universitet, NTNU og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ha nye styrer fra samme dato.
Kunnskapsdepartementet utnevner altså de eksterne representantene i styrene, mens ansatte og studenter velger sine representanter. I alt er det 11 medlemmer i hvert styre.
Nye paragrafer i forskriften
Nytt i 2024 var det at man fikk en forskrift til hele universitets- og høyskoleloven. I denne forskriften blir en del paragrafer endret fra 1. august.
De mest omtalte endringer handler om at det skal bli enklere å bli universitet. Det kreves nå ett doktorgradsprogram i stedet for fire, og det blir langt enklere for de ni vitenskapelige høgskolene, private som offentlige, å bli universitet.
På dette punktet er administrerende direktør Kristin Vinje i Nokut ikke fornøyd med at departementet ikke har lyttet til alle deres innspill.
I tillegg til nevnte endringer trekker Kunnskapsdepartementet fram endringer i reglene om ansettelser i ekstraerverv, bruk av innstillingsutvalg og oppnevninger til institusjonenes styre og Nokuts styre.
Kunnskapsdepartementet peker på at det også er noen strukturelle endringer i forskriften til universitets- og høyskoleloven ved at sStudiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriftene, gradsforskriften, mastergradsforskriften, godkjenningsforskriften og forskriften om ansettelse på innstegsvilkår innlemmes i samleforskriften.

Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager