Fjern opphavs­retten på fagbøker — og slipp kunnskapen fri

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste ukene har jeg vært sensor på både skriftlig og muntlig eksamen ved Høyskolen Kristiania. Det er tydelig: Studentene bruker kunstig intelligens i stor skala. Men nesten alle studentene bruker det på en enkel og overfladisk måte — som en mer avansert søkemotor eller for å utforme velformulerte setninger.

Jeremy Utley, professor ved Stanford bemerket nylig at «90 prosent bruker KI feil». Det stemmer godt med det jeg har observert. Ikke fordi studentene er uinteresserte, men fordi de ikke har lært seg til å bruke slike verktøy strategisk og kritisk.

Og her oppstår paradokset: Når studenter ber KI om hjelp til å lære, får de sjelden svar basert på lærebøkene. De er utilgjengelige. Lærebøkene er stengt inne bak lisenser og opphavsrett. 

kunstig intelligens

KI-generert lærebok skaper bølger. — Helt absurd

Dermed lærer studentene ofte fra kilder med lav troverdighet.

Fagbøker koster tusenlapper. Forfatterne får ofte under ti prosent i royalty. Studentene låner bøker som aldri blir oppdatert, eller de dropper å kjøpe dem. Forlagene forsvarer modellen med behovet for kvalitet og økonomisk bærekraft. 

Men akkurat som åpen programvare viser, kan åpenhet gi både kvalitet, fellesskap og innovasjon.

Når innhold blir digitalt, bør det også bli fritt. I dag gir forskere bort artiklene sine gratis til tidsskrifter. Hvorfor skal ikke lærebøker følge samme logikk?

Hvis fagbøker ble open source:

• KI-verktøy kunne lære av den beste fagkunnskapen, ikke bare åpne nettsider
• Studenter over hele verden fikk lik tilgang, uavhengig av økonomi
• Fagbøker kunne utvikles som Wikipedia, med hyppige forbedringer, oppdateringer og bidrag fra mange

Dette handler ikke bare om rettferdighet. Det handler om relevans og kvalitet.

Samtidig: Å gjøre fagbøker åpne vil også bety at selskaper som OpenAI og Google får tilgang til dem. Det er ikke uproblematisk. Mange reagerer på tanken om at vår felles kunnskap skal brukes til å trene kommersielle modeller utviklet av noen få globale aktører.

Men vi må stille det ubehagelige spørsmålet: Hva er alternativet? Skal vi holde kunnskapen låst, og samtidig la studentene lære fra tilfeldige nettartikler og halvgode forklaringer? 

Debatt ● Kenth-Arne Hansson

Hvor var KI-ekspertene før det smalt?

Eller skal vi sørge for at de verktøyene som faktisk brukes, bygger på faglig kvalitet?

Dette handler ikke om å applaudere teknologigigantene. Det handler om å sikre at utdanningen ikke bygger på dårlig innhold. Hvis KI skal brukes i undervisning, må vi sørge for at den er trent på det beste vi har. Og det starter med å gi tilgang til pensum.

Og Norge bør gå foran. Vi har offentlig finansierte universiteter, offentlige pensumplaner og et tydelig politisk mål om å gjøre utdanning tilgjengelig. Da bør også fagbøker betraktes som offentlige goder. Myndigheter og universiteter kan stille krav: Fagbøker skrevet med offentlig støtte skal publiseres som åpne ressurser.

Debatt ● Magnus Rudolfsen

Publisering: Dårlige svar på gode spørsmål. Et svar til Lund

Universitetene våre er allerede finansiert av fellesskapet. Studentene betaler for utdanning med tid, penger og innsats. Skal vi i tillegg kreve at de kjøper kunnskapen på nytt i form av dyre lærebøker? Det gir ikke mening.

Når studenter bruker KI-verktøy som ChatGPT til å lære, men KI-en ikke får tilgang til pensum, saboterer vi vår egen pedagogiske infrastruktur. Vi tillater at utdanning skjer med halve verktøykassen.

Det finnes et bedre alternativ. Fagbøker skrevet med offentlige midler bør være åpne, digitale og fritt tilgjengelige — for mennesker og maskiner. Ikke fordi det er idealistisk, men fordi det er realistisk, rettferdig og fremtidsrettet.

Kunnskap blir mer verdt når den deles. Det er på tide at vi lar lærebøkene gjøre det samme. Kjør debatt!

Debatt ● Haugsnes, Norland, Skaldehaug og Grande

Fire forlagstopper svarer: Kunstig intelligens kan aldri erstatte læreboka