Forhandlingene er i gang: — Samfunnet skal nå tilbake til normalen

Presis klokken 10.00 mandag 26. april startet lønnsforhandlingene i statlig sektor.

Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, er forhandlingsleder, og begynte forhandlingene med å legge frem Unios krav i årets statsoppgjør.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Til stede i møte er statens personaldirektør, samt representanter fra de tre andre hovedsammenslutningene, LO, YS og Akademikerne.

Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og teller over 380.000 medlemmer.

Lønnsstatistikk

Se snittlønna for din stilling på din arbeidsplass

Krever prosentvis generelt tillegg

Dermed angår lønnsforhandlingene som nå pågår svært mange i universitets- og høgskolesektoren.

— Samfunnet skal nå tilbake til normalen. Det må også gjelde lønnsdannelsen. Konsekvensene av det spesielle oppgjøret i fjor forfølger oss inn i årets lønnsoppgjør. I fjor var lønnsveksten i industrien vesentlig høyere enn i staten. Det må få konsekvenser for årets oppgjør, sa Lind under åpningen av forhandlingene mandag, ifølge Unio.no.

Unios hovedkrav er reallønnsvekst.

– Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle, fordi det er avgjørende for oss å sikre alle medlemmer reallønnsvekst, sa Lind i møteinnledningen.

I fjor hadde statsansatte en samlet lønnsvekst på 1,8 prosent, men lønnsveksten for statsansatte utenfor Forsvaret var på bare 1,5 prosent.

Mellomoppgjør

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det bare forhandles om penger i dette oppgjøret.

Mens industrien landet på en lønnsvekst på 2,2 prosent i fjor, var lønnsveksten i staten på bare 1,8 prosent. Differansen i kroner utgjør 432 millioner, altså at statsansatte gikk glipp av nesten en halv milliard sammenlignet med resultatet i industrien. Per statsansatt utgjør dette i gjennomsnitt 2700 kroner, skriver Unio.no.

Partene har frist til midnatt natt til 1. mai for å komme til enighet. Blir det ingen enighet, går oppgjøret videre til riksmekleren.

Dette krever Akademikerne

Akademikerne krever klar reallønnsvekst for sine medlemmer.

— Deler av staten sliter med å beholde høyt utdannede over tid. Vi ser for eksempel at mange etater mister IKT-kompetanse, og én av tre politijurister vurderer å slutte i jobben på grunn av lønnen. Staten leverer samfunnskritiske tjenester og må kunne konkurrere med privat sektor om akademikere, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli til Akademikerne.no.

Akademikerne krever også forenkling av minstelønnsbestemmelsene og at staten håndterer lønnsmassen til statsansatte som ikke er fagorganisert, på en måte som likebehandler tariffavtalene.

Artikkelen er oppdatert kl 12:20 med informasjon fra Akademikerne.

Flest millionlønninger – se oversikten

Så mye tjener direktørene