Debatt ● Erik Arntzen og Jon A. Løkke

Forståelig at regnbueflagget debatteres. Det er symbolikk

Symbolikken i å fjerne prideflagg er kraftig — det står for å fjerne skeivhet, fordi disse hendelsene har fått samme funksjon eller mening, skriver Erik Arntzen og Jon Arne Løkke.

At prideflagget angripes er forståelig. Det er læring involvert, skriver Løkke og Arntzen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ben David Normann skriver i Khrono, 21.06.2025 at «Flagg som må opp kan ikke representere frihet.» Han argumenterer slik «Ikke alle former for frihet er til det gode. Noen mener at regnbueflagget svaier for noe sunt, andre ikke.» Og videre: «Saker og innlegg i norske aviser er tydelige på at mange av oss forbinder regnbueflagget med en ideologi som vi ikke kan stå inne for. Da hjelper det lite om flagget opprinnelig betød noe annet, slik enkelte hevder». 

Vi ønsker å forklare hvorfor prideflagg har disse ulike symboleffektene og at prideflagg heises til begeistring og motstand, tas ned og henges opp igjen. Vi belyser ikke hva prideflagget bør stå for, men hvorfor flagget fortolkes med vidt ulike interesser og normer. At stimuli som flagg kan vekke ulike følelser er mulig å forklare.

Så, hvorfor vekker flaggheisingen stor debatt? Det finnes svar i psykologien som omhandler symbolsk læring. Atferdspsykologien og atferdsanalyse har noe å bidra med i å forstå mekanismene. Symbolsk læring innebærer at ulike stimuli, og flagg er eksempel på stimuli, kan stå for det samme som andre stimuli eller være såkalt ekvivalente. 

Fagområdet kalles stimulusekvivalens og andre ganger relasjonell rammeteori; ulike stimuli inngår i overordnede symbolske rammer. Nedriving av flagg, diskusjon og sterke følelser er ikke mystisk. Det er lært atferd. Noen typer lært atferd setter vi pris på. Annen lært atferd misliker vi.

Symboler er avgjørende i mange sammenhenger og spesielt viktig i menneskelig kommunikasjon, enten den er i form av tale, skrift eller annen symbolikk. Forståelsen av symboler er nødvendig for avansert samhandling og forståelse av kulturelle koder. «For noen er regnbueflagget ikke et tegn på trygghet, men en provokasjon» sa Espen Evjent for et år siden (Morgenbladet, 2024, nr. 25, s. 11 og 12). Han ble skutt i pannen 25. juni 2022 i terrorangrepet der to personer ble drept og mange skadet. Angrepet var begrunnet i hat mot Pride og skeive folk. Regnbueflagget signaliserer trygghet og rettferdighet for noen. For andre er flagget en provokasjon og medfører avsky som kan føre til hatkriminalitet.

Og symbolikken i å fjerne prideflagg er kraftig — det står for å fjerne skeivhet, fordi disse hendelsene har fått samme funksjon eller mening.

Erik Arntzen og Jon A. Løkke

Symboler er stimuli som betyr det samme som andre stimuli som ord og objekter eller hendelser. Det innebærer at ulike stimuli kan få samme funksjon og mening. Et klassisk eksempel på symbolsk handling er brenning av flagg, som blant annet skjedde mange steder i og utenfor USA etter Vietnamkrigen. De som tente på flagget oppførte seg som om flagget var likt eller ekvivalent med nasjonen selv, som om det hadde samme funksjon. 

Eksempelet viser at vi reagerer på stimuli som om de er det samme som andre stimuli og tilhører samme gruppe, klasse eller ramme, og har samme virkning. Prideflagget inngår i en klasse eller ramme som kan inneholde religiøse sitater om skeiv praksis og hatefulle utsagn om skeivhet eller «frihet» eller «ufrihet» som i innlegget til Normann.

Forskningsområdet symbolsk læring innen atferdsanalyse har fokusert på relasjoner mellom stimuli som oppstår uten at de er direkte trent på. Mer komplekse relasjoner kan oppstå av flere enklere utgangspunkt mellom stimuli. Det er en gjensidig utskiftbarhet mellom stimuli eller hendelser, og på den måten tilhører hendelsene en «klasse» av stimuli eller hendelser. 

Vi reagere på samme måte når vi kommer i kontakt med alle medlemmer i klassen av stimuli eller hendelser. Sagt på en annen måte oppfatter vi alle stimuliene eller hendelsene som lignende eller like. Denne læringen skjer via en prosess hvor forskjellige stimuli som et ord, et bilde, et uttrykk og en fysisk gjenstand blir behandlet som likeverdige gjennom læring.

I eksempelet under er det vist hvordan sammenhengen mellom ulike stimuli blir del av samme klasse. Flagget (A1) blir trent eller erfart (vist ved de heltrukne linjene) sammen med navnet på landet som hører sammen med flagget (B1) og samtidig med hovedstaden i dette landet (C1). Etter hvert vil alle stimuliene (vist ved de stiplete linjene), flagget, navnet på landet og hovedstaden bli deler av samme klasse uten at sammenhengen mellom disse er direkte trent eller erfart.

Flagget (A1) blir trent eller erfart (vist ved de heltrukne linjene) sammen med navnet på landet som hører sammen med flagget (B1) og samtidig med hovedstaden i dette landet (C1). Etter hvert vil alle stimuliene (vist ved de stiplete linjene), flagget, navnet på landet og hovedstaden bli deler av samme klasse uten at sammenhengen mellom disse er direkte trent eller erfart.

Nye funksjoner og mening kan altså bli en del av disse klassene uten at de er direkte erfart. Slik er det med prideflagget: For noen står flagget for en seksuell praksis som er heslig, andre hendelser som seksuell praksis med samme kjønn straffes av gud, sitater forbyr skeivhet og mange andre mulige kombinasjoner av stimuli kan etter hvert bli en del av den samme klassen og få samme funksjon eller mening. Dermed innebærer flagget et ubehag, en provokasjon, og det å ta det ned flagget er en lettelse og kan også føre til aktelse.

 Så at prideflagget angripes er forståelig. Det er læring involvert. Og symbolikken i å fjerne prideflagg er kraftig — det står for å fjerne skeivhet, fordi disse hendelsene har fått samme funksjon eller mening. Eller flagget kan stå for frihet eller ufrihet slik Normann påpeker.

Powered by Labrador CMS