Flagg som må opp kan ikke representere frihet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Igjen er det tiden på året hvor regnbuen pryder himmelen fra alle hustak og flaggstenger, og tankene løftes mot mangfold og frihet. 

En ganske bestemt form for frihet. 

Dragartister og senere tids avisinnlegg under titler som «La oss slutte å seksualisere Pride» og «Pride er ikke barnas dag» tydeliggjør det seksuelle fokuset i Pride. Dette ser vi også i de bare rumpeballene og struttende puppene som beklér gatene som en slags fanebærer for Pride-ideologi. 

Men frihet trenger ikke handle om seksuell frigjøring og langt fra alle ser med velvilje på Pride-ideologiens kravstore inntog i samfunnet, eller mangfoldiggjørelsen av kjønn som har fulgt i kjølvannet. 

Høgskulen i Volda

Den nye rektoren hevar regnboge­flagget: — I Volda skal det vera trygt for alle

Ikke alle former for frihet er til det gode. Noen mener at regnbueflagget svaier for noe sunt, andre ikke. 

Denne uenigheten gjør at alt fra universiteter og barnehager til næringsliv må ta stilling til et vanskelig spørsmål: Skal man benytte ytringsfriheten til å flagge under Pride? 

Og: Er det rom for å la være?

Drammen kommune påla i fjor alle skoler å heise regnbueflagget. VG skrev om saken og gjorde en meningsmåling som viste at 68 prosent av leserne var kritiske til regnbueflagg i skolen. Likevel er kostnaden med å ikke være med på Pride-markering gjerne skyhøy. 

Så høy at Thon Hotels, hvis ledelse i utgangspunktet bestemte at det ikke skulle flagges på deres hoteller, i fjor måtte snu og krype til flaggstangen med regnbueflagget tvunget over skuldra. Den som ikke er for, er nemlig imot, skal vi tro retorikken i denne debatten. 

Da samtlige rektorer på barneskolene i Ålesund etterspurte en felles flaggpolitikk under Pride i fjor, bestemte kommunedirektøren at flagget ikke skulle opp. For det måtte kommunedirektøren stå skolerett i Debatten på NRK. Et innlegg i Aftenposten sammenliknet på usmakelig vis kommunen med Russland og Polens homofrie soner. 

Så er det et faktum: I dag kreves det virkelig mot å ikke heise flagget til topps. 

Tenk deg bare hva som ville skjedd om for eksempel NTNU lot være å flagge. «Uhørt!» ville mange ropt og krenket vendt seg bort. Andre ville vettskremt spådd en framtid med stupende søkertall og furore. Og dessuten … er vi ikke for frihet da? 

Og vipps: i dag finnes det knapt den institusjon som tør utfordre liberal kjønnsideologi eller Pride-feiring. 

Flagget skal til topps. 

Debatt ● jon martin larsen

Ikke glem de skeive forsknings­millionene, da

Da NTNU-rektor Anne Borg nylig måtte gå som rektor ved NTNU intensiverte debatten omkring akademisk ytringsfrihet — en frihet jeg tror på at også Borg brant for, selv om hun ser ut til å ha gjort noen grove feil i nettopp denne sammenheng. Kanskje ble frihetens kostnad for stor i møte med næringslivets kneblende pengevink? 

Jeg vet ikke, men ett spørsmål reiser seg: Er frihet verdt å kjempe for? 

Og hvilke metoder kan man bruke i kampen for frihet? Er Israels metoder i Gaza innafor? Er Hamas sine metoder i kampen for Palestina rettferdiggjort? Hva med Ukraina-Russland-konflikten? 

Svarene splitter oss, men sakens kjerne er vi enige on: frihet er verdifullt, og ofte verdt å kjempe for. Hva metoder gjelder, så er i alle fall ett sikkert: frihet kan ikke forsvares med «den som ikke er for er imot»- holdning. 

Et flagg som må heises, kan umulig representere frihet. Snarere representerer et slikt flagg mangel på aksept. Friheten, derimot, er i sin natur romslig nok til å tåle et «nei takk.» Å tåle mangel på aksept. 

universitetet i bergen

«Det er viktig at man ikke bare henger opp Pride-flagg»

At 6000 har signert et protest-opprop mot feiring av Pride i Oslo-barnehager, handler ikke om «nei takk» til frihet eller mangfold. Det handler om «nei takk» til Pride-ideologi. 

Saker og innlegg i norske aviser er tydelige på at mange av oss forbinder regnbueflagget med en ideologi som vi ikke kan stå inne for. Da hjelper det lite om flagget opprinnelig betød noe annet, slik enkelte hevder. 

Sjefredaktør i Subjekt, Danby Choi, skriver: «I 50 år har regnbueflagget signalisert politiske rettighetskamper. I dag jobber aktivister så hardt de bare kan for å kalle det for noe helt annet.» 

Selv mener jeg at flagget i stor grad kan knyttes til en ideologi som krenker «friheten til det gode,» ved å forkludre sannhet og menneskeverd med et evig krav om å selv bestemme hvem man er. 

Samtalen om akademisk ytringsfrihet i kjølvannet av Borg-saken er bare toppen av isfjellet i en mye større samtale om frihet. En samtale vi er nødt til å ha fordi SoMe så lett fanger oss i et internett av meningsmonopol, skyttergravsmentalitet og nettopp det regnbueflagget har vist seg å egentlig representere: mangel på aksept. 

Vi står ovenfor et samfunn hvor «frihet til det gode» ikke lenger er en fremhevet og selvfølgelig verdi. Frihetsgudinnen er byttet ut med et krav om aksept. 

Når vi nå har bygd dette frihetens samfunn gjennom århundrer med blodslit, så la oss ikke rive det ned på et blunk, verken ved DOGE eller PRIDE; to grøfter på hver sin side av veien mot «frihet til det gode.» 

Debatt ● Morgan Alangeh

Den globale «anti-gender» bevegelsen skader studentenes akademiske frihet

Hva dette «gode» er, er vi sikkert uenige om — og det er helt greit. Folk må gjerne flagge for hva de vil for min del, brenne koraner, bibler og norske flagg. Men når bygdedyret krever at jeg, Thon Hotels eller NTNU gjør det samme, ja da kan vi vinke farvel til demokrati og et fritt samfunn. 

Nettopp derfor skulle jeg ønske at vi i juni måned, eller når det måtte være, fikk se universiteter — disse kunnskapens selvproklamerte høyborger! — mønstre til kamp mot paradenes rop om aksept. 

Måtte vi her til lands bli like modige som Harvard, som tørr flagge Trumpen midt imot. Norske universiteter som tillært og engstelige dilter etter med nyinnkjøpte flagg — i frykt for stupende søkertall eller inndradde pengesekker — dét blir noe helt annet, og vi har et ord for det også. 

Si meg: lærte vi ingenting av Borg-saken? Tvungne flagg kan umulig svaie for frihet. 

Debatt ● ansatte ved uia

UiAs billige antidiskriminering

Endringslogg: 24. juni 2025 kl.1227. Korrigering av setning: 'Da samtlige rektorer på barneskolene i Ålesund kommune ønsket å la være å flagge' er endret til 'Da rektorene på barneskolene i Ålesund etterspurte en felles flaggpolitikk'.