Scholars at risk
Fra Gaza til Gardermoen:
— So good to see you, my dear brother!
I mer enn to år har Espen Bjertness ved Universitetet i Oslo jobbet for å få professor Khamis Elessi og familien ut av Gaza og til Norge. Torsdag ettermiddag ble de endelig gjenforent — på Gardermoen.
Professor Espen Bjertness står og tripper ved ankomst utland. Denne forventningens sone, stedet der gjenforeninger drar for å bli født.
Så er han plutselig gjennom dørene, lysende som en palestinsk soloppgang, og går rett inn i armene til kollega, venn og livredder Espen Bjertness.
— Espen! My brother, finally! So good to see you!
Og i en lang hale bak Khamis Elissi kommer de alle, sju barn og kona Hend.
Til Oslo for å jobbe
Khrono har flere ganger skrevet om legen og professoren i Gaza som under de vanskeligste arbeidsforhold de siste årene har holdt ut midt i krigssonen, som spesialist i nevrorehabilitering og smertemedisin, og som professor med undervisning av medisinstudenter.
Han har gjort en uvurderlig innsats under de verste krigsperiodene — men nå var bristepunktet passert.
Elessis kollega Espen Bjertness ved Universitetet i Oslo (UiO) har jobbet iherdig til alle døgnets tider i to år for å få Elessi ut av Gaza og til Norge gjennom Scholars at Risk-programmet (se faktaboks).
De to kjenner hverandre fra mange års samarbeid både om vitenskapelige artikler og gjennom prosjektet «Lancet Palestinian Health Alliance».
Gjennom Scholars at Risk fra et kontor på UiO skal han nå bidra til å bygge opp både helsevesenet og universitetet i Gaza som bokstavelig talt ligger i ruiner.
En bedre morgendag
— Jeg blir helt varm av denne veldig sjenerøse velkomsten og gjestfriheten. Tusen takk, tusen takk. Jeg er så glad for å se dere. Jeg kommer til å ta vare på og verdsette dette flagget for alltid, utbryter Elessi og vifter med Espen Bjertness medbragte, norske flagg.
Anwar Awadallah, en gammel professorkollega fra Gaza, har også møtt fram på Gardermoen for å ta imot Khamis Elessi og hans familie.
— Med alt du har vært gjennom, krigen på Gaza, dette at dere til slutt kom dere ut derfra og til Jordan — og nå her. Hvordan har du det med alt?
— Jeg blir selvfølgelig urolig av å skulle begynne et nytt liv. Men det gjør også sitt til at jeg kjenner på håpet om en bedre morgendag. Særlig for barna mine. De skulle egentlig ha vært på universitetet og skolene sine de siste to årene, men har gått glipp av alt.
— Nå håper de vil klare å komme inn i fellesskapet her, bli kjent med folk, og lære den nye kulturen og det nye språket. Og så håper jeg også at jeg kan dele min beskjedne kunnskap med norske medisinstudenter.
Gjenoppbyggingen
— Og gjenoppbyggingen av Gaza står høyt på arbeidslista?
— Ja, fra første øyeblikk. Det aller viktigste først er å bygge opp igjen helsetjenestene. Nesten 95 prosent av alle hjem er helt eller delvis revet. Nesten 90 prosent av alle sykehus er helt eller delvis ødelagt. Så vi må bygge opp hele systemet. Humanitær sektor, helsesektor, sanitærsektor, høyere utdanning og den psykiske helsen til menneskene på Gaza. For de er blitt traumatisert, på nytt og på nytt og på nytt.
— Så sammen med mange oppriktige norske brødre og søstre håper jeg vi skal klare det. Og igjen: Vi skal lykkes med å gjenoppbygge Gaza — enda bedre enn det var før, sier mannen som omtaler seg selv som Gazas største optimist, og legger til:
— Og med hjelp fra vår kjære bror Espen, som har vært en nær venn av meg i lang tid. Han er som en bror for meg, sier Elessi og tar tak i Espen Bjertness og gir ham nok en klem.

Nylige artikler
Den femte direktøren på ni år: Løftar blikket og senker skuldrane
Noen juridiske betraktninger om akademisk frihet i Grunnloven
Her er Khronos påskequiz
Offentligheten trenger flere militære perspektiver
Her er de mest fornøyde lærerstudentene
Mest leste artikler
Redaktør går hardt ut mot bønnerom og muslimer ved kristen høgskole
Psykologistudentene studerer 1750 timer for lite
NTNU lanserer nytt KI-verktøy. — Tryggeste i Norge
Forskere er Norges lykkeligste arbeidstakere
Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016