budsjettkonferanse

Fryktar for flate forskings­budsjett: — Vi er alvorleg bekymra

Ei rekke organisasjonar slår alarm om manglande satsing på forsking og innovasjon. No startar regjeringa arbeidet med neste års statsbudsjett.

Leiar i Forskerforbundet, Steinar Sæther, meiner politikarane ikkje har forstått kor prekært det er for Noreg å trappe opp satsinga på forsking, utvikling og innovasjon.
Publisert Sist oppdatert

Ei rekke organisasjonar slår alarm om mangel på visjonære politikarar og satsing på forsking og utdanning. Tysdag og onsdag denne veka er det budsjettkonferanse. Då startar regjeringa arbeidet med neste års statsbudsjett.

— Vi er ueinige om nokre ting — men dette er vi einige om: Noreg må verkeleg gire om for å sikre ei langsiktig og ambisiøs satsing på forsking og innovasjon, seier leiar i Forskerforbundet, Steinar Sæther.

FAKTA

Kunnnskapsalliansen

Kunnskapsalliansen består av Abelia, Akademiet for yngre forskere, Det Norske Videnskaps-Akademi, Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, Forskerforbundet, Forskningsinstituttene fellesarena, Norsk studentorganisasjon, Tekna og Universitets- og høgskolerådet

I 2025 danna åtte organisasjonar frå næringsliv og forskings- og utdanningssektoren  Kunnskapsalliansen. Det dei er einige om, er at dei ikkje vil sitje stille og sjå på at nabolanda Sverige, Danmark og Finland satsar på forsking og innovasjon — og Kina og EU.

Medan Noreg sakkar akterut.

Det er i alle fall bildet Kunnskapsalliansen teiknar i eit innlegg i Khrono der dei slår fast at Noreg treng «nitten forskningsministre», idet regjeringa startar sin budsjettkonferanse. 

— Behov for omstilling

Forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland har alt varsla strammare prioriteringar for sektoren. 

— Vi er alvorleg bekymra. For det ser ut til å vere frykteleg vanskeleg å få til ei tverrpolitisk semje i Noreg om det prekære behovet for å satse meir på forsking og utvikling. Dersom vi ser på nabolanda våre, på EU og Kina, ser vi alle har foten på gasspedalen. I Noreg har vi behov for endå større omstilling av næringsstruktur, seier Sæther.

Tysdag startar regjeringa planlegginga av statsbudsjettet for 2027. Forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har signalisert tøffare prioriteringar i tida framover.

«Må snus»

I innlegget frå Kunnskapsalliansen ber organisasjonane om at politikarane tar grep og set av meir pengar til forskingsbasert innovasjon for å sikre konkurransekraft og inntekter til å finansiere velferdssamfunnet i tiåra framover.

«Men nå peker mange piler feil vei», skriv avsendarane.

Kunnnskapsalliansen viser mellom anna til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i oktober 2025 meldte om realnedgang i dei samla utgiftene til forsking og utvikling (FoU) på 5,4 prosent. Andelen av FoU-løyvingane på statsbudsjettet for 2026 var den lågaste sidan 2005, ifølgje Kunnskapsalliansen.

«Denne utviklingen må snus. Hvis ikke vil Norge miste konkurransekraft, omstillingsevne og samfunnsberedskap», heiter det i innlegget.

— Vi har ei stor utfordring. Vi har ein næringsstruktur som er lite forskingsintensiv. For å endre på det, held det ikkje å berre peike på det private og seie at dei skal bidra meir. Mekanismane for å få det til, manglar. Vi må finne ut kva som skal til for at politikarar skal innsjå alvoret, seier Steinar Sæther.

— Sjølve gullet

Alvoret handlar ifølgje Sæther om ei heil rekke samfunnskritiske oppgåver, og om vi skal vere i stand til å utføre dei i framtida.

— Veldig mange av dei offentlege tenestene handlar om at vi må ha kompetent arbeidskraft. Då må utdanningsinstitusjonane kunne utdanne denne, og dei som utdannar, må gjere det med solid forsking i botn. På toppen av dette har vi det store spørsmålet om kva vi skal leve av etter olja. Alt dette heng nøye saman, seier Sæther.

Leiaren i Forskerforbundet, som sjølv er historikar, understrekar at ei seriøs satsing på forsking og innovasjon ikkje berre handlar om det mest konkrete som det er lettast å sjå den kortsiktige nytten av.

— Vi har ein tendens til å tenke for smalt om kva som er relevant. Sjølve gullet i gode universitetsutdanningar er at ein kan få kunnskap og kompetanse som kan brukast i veldig mange ulike yrke og som står seg over tid. Det er forståeleg at politikarane blir pressa til å tenke smalt og dagsaktuelt. Men vår oppgåve er å minne dei på kor viktig det er å ikkje bli smal og korttenkt. Då gjer ein for eksempel lite klokt i å spele fag opp imot kvarandre. Noreg vil vinne på å gjere teknologane betre på tekst og humanistane betre på tal, seier Sæther.

Håpet er at politikarane skal sjå varsellampane og kome til eit breitt forlik som skal sørge for opptrapping av forskingsbudsjetta.

— På veg ned

Leiar i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Tor Grande, er bekymra for at regjeringa berre flyttar på pengar, i staden for å fylle på. 

– Det store temaet vi er opptekne av, er at det må vere føreseielege rammevilkår for sektoren, slik at vi veit kva framtida vil bringe, seier Grande.

– Dersom alle politiske prioriteringar frå regjeringa skal takast med eit generelt nedtrekk i sektoren, så er det ei reell nedskjering. Då vil store delar av sektoren oppleve reduserte rammevilkår. Vi er glade for at regjeringa har ambisjonar på vegner av sektoren, men vi hadde sett at det kom ressursar i tillegg til desse ambisjonane, og ikkje berre ei reell omprioritering innanfor sektoren.

Mann gestikulerer og snakker
UHR-leiar Tor Grande, som også er rektor ved NTNU, er bekymra for nedgang i talet på forskarstilingar.

Ifølgje Grande har UHR utfordra statsråden på valet av 2019 som referanseår for kva finansiering universiteta og høgskulane skal ha.

– Ser vi spesielt på talet på forskarar og rekrutteringsstillingar i sektoren, så er dei kraftig på veg ned. Vi har forventningar om at det skal vere ein vekst utover 2019, grunngitt i at det blir stilt store forventningar til kva vi skal levere.

Grande seier statsbudsjettet for 2026 inneber ein liten auke.

– Det er godt nytt. Men forhistoria er at vi åra før har opplevd ein reell nedgang. Vi håpar denne trenden skal snu.

 

Powered by Labrador CMS