pandemi

Frykter dårligere lærings­utbytte etter mindre praksis

Praksis uten pasienter, lokal nedstenging, mindre klasseledelse og stengte helsestasjoner er noe av det som gjør at mange studenter har fått mindre, og i noen tilfeller, dårligere praksis.

Mor Susanne Solvi Fagerbakke har munnbind, og god avstand til den andre moren som er på Kleppestø helsestasjon. Å få praksis på helsestasjoner er noe som har vært utfordrende noen steder i landet det siste året. Tre uker gamle Oline Solvi Fagerbakke tar livet temmelig med ro.
Hilde Kristin Strand
Tekst og foto:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Utdanninger innenfor helse- og sosialfag og lærerutdanning har forskriftsfestet hvor mye praksis studentene skal ha i løpet av utdanningen sin. Men som med så mye annet, har pandemien slått inn også her.

Nå har Kunnskapsdepartementet (KD) bedt utdanningsinstitusjonene om å komme med tilbakemeldinger på hvordan det så langt har gått denne koronavåren.

Konklusjonen er at det varierer. Noen av institusjonene melder tilbake at praksis har gått som normalt. Andre melder om problemer:

  • Krevende å skaffe praksisplasser innen noen fagfelt, som fysioterapi
  • Mindre aktivitet hos frivillige organisasjoner, som gjør at noen av fagene i barnevernutdanningen har hatt problemer med å få praksisplass
  • Lektorstudenter som må undervise hjemmefra og får mindre erfaring med klasseledelse

Har gjort endringer

Susanne Solvi Fagerbakke har med seg den tre uker gamle datteren sin til helsestasjonen.

Utenfor venterommet henger det flere oppslag om avstand og antall mennesker som kan samles, og barselgrupper, med flere foreldre og barn, eksisterer for øyeblikket ikke - selvsagt av smitteverngrunner.

Men hit, for å blant annet undersøke den lille jenta som kanskje skal hete Oline, får studenter også komme.

Slik har det ikke vært overalt i landet. Høgskulen på Vestlandet skriver i sin tilbakemelding at stengte helsestasjoner eller helsestasjoner med strenge restriksjoner har gjort at studentene som skulle hatt kortere praksisperioder der, rett og slett ikke har kunnet ha fysisk praksis.

— Den største utfordringen har vært å holde oppe kommunikasjonen med et stort og vidt felt, sier Randi Skår.

Hun er dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). HVL strekker seg fra Haugesund i sør til Førde og Sogndal i nord, og har både lærer- og helsefaglige utdanninger på flere campus.

Helsedekan Randi Skår forteller om kontakt med 51 kommuner og flere andre aktører.

Skår forteller at høgskolen har samarbeid med 51 kommuner og både med offentlige og private virksomheter. Utfordringene er flere: Små, private virksomheter er sårbare - og i noen tilfeller skeptiske til å ta imot studenter i praksis. Andre, som Nav, har gjort virksomheten sin digital.

— Vi, som høgskole, har ansvar for at studentene skal oppnå korrekt læringsutbytte. Det betyr at vi har gjort om på opplegget, som å i noen tilfeller gi dem oppgaver i stedet. Lærerne har gjort en stor jobb med omlegging, sier Skår.

Hun peker på lokale retningslinjer som i flere tilfeller har vært utfordrende, sist i Haugesund der dekanen nå er i dialog om praksis etter påske.

— Sett i forhold til antallet studenter ved fakultetet så har vi ikke fått melding om særlig mange studenter som er smittet hos oss. Men jeg synes det blir hausset veldig opp når det er smitte i studentmiljø. De aller fleste av dem har jeg inntrykk av at lever ganske asketisk, sier Skår.

God avstand og godt smittevern er i fokus på helsestasjonen. Denne helsestasjonen har både helsesykepleierstudenter og jordmorstudenter på plass.

Skryter av studentene

—Vi ønsket å være ærlig og realistisk i tilbakemeldingen, sier Bård Mæland.

Han er rektor ved VID vitenskapelige høgskole, med campus i flere byer som tidvis har vært temmelig smitterøde. I tilbakemeldingen til departementet beskriver VID at flere av deres utdanninger har hatt utfordringer, både knyttet til problem med å skaffe nok praksisplasser, mindre tverrfaglig samarbeid, og hjemmekontor for noen av områdene der studenter skulle hatt praksis.

«Oppsummert har VIDs erfaring med praksis- og ferdighetstrening denne våren vært knyttet til forsinket oppstart som igjen har ført til noe mindre aktivitet. Dette har igjen ført til mindre utbytte for studentene, men det jobbes med tiltak som beskrevet og som kan bøte på dette», skriver VID.

— Noen studenter har ikke fått samme mengdetrening som de ellers ville fått, og noen har fått kortere praksisopphold. Det betyr at for noen kan læringsutbyttet være noe svakere, sier Mæland, men understreker:

— Men når vi har gitt studentene bestått, betyr det at de har oppnådd det læringsutbyttet de skal.

Rektoren sier han er imponert over både hvordan lærere og studenter har klart å gjennomføre praksisperioder.

— Det er studentene som er heltene her. De, og lærerne som jobber nær studenter. De har delt inn i grupper og hatt ferdighetstrening på kveldstid. Pandemien har virkelig vært en øvelse i improvisasjon, sier Mæland.

Stengte kjøpesenter og tannklinikker

Også flere andre institusjoner forteller om utfordringer: Ved OsloMet har det vært krevende å skaffe mange nok praksisplasser, og mange studenter har måttet gjennomføre praksis uten pasienter på internklinikkene.

— Det gjennomføres alternative opplegg, men disse studentene får svært begrenset pasienterfaring, heter det i tilbakemeldingen.

Universitetet i Sørøst-Norge utdanner optikere. Men ved optemetriutdanningen er det åtti studenter som ikke har hatt praksis denne våren.

At noen av optiker-butikkene holder til i kjøpesenter er en av utfordringene, en annen er mindre pasienttilgang og anbefaling av kortere tid per synsundersøkelse.

MF vitenskapelig høgskole rapporterer utfordringer knyttet til å skaffe praksisplass til alle sine lektorstudenter.

— Vi har mistet praksisplasser på skoler der de ikke har ønsket studenter. Dette har ført til at våre studenter reiser langt og krysser kommunegrenser, skriver høgskolen.

Ved Universitetet i Bergen ble klinikken der tannlege- og tannpleiestudentene har praksis delvis stengt våren 2020 og ut semesteret. Institutt for klinisk odontologi har fått tillatelse til å utvide vårsemesteret med to uker for å ta igjen tapt undervisning for disse studentene.

Ny og annen kunnskap

Men blir studentene som kommer ut i arbeidslivet etter å ha vært studenter under en pandemi, dårligere faglig enn andre? Nei, mener Randi Skår.

VID-rektor Bård Mæland skryter av studentene.

— De lærer andre ting enn de hadde lært i en normalsituasjon, blant annet lærer de om hvordan digitale konsultasjoner fungerer i sosialt arbeid, og hvordan helsevesenet må snu seg raskt og prioritere. Vi må også regne med at de som er studenter i dag, vil kunne møte utfordringer knyttet til en pandemi også i fremtiden, sier dekanen.

Bård Mæland er enig.

— Våre studenter blir utdannet til yrker som krever mye på det menneskelige plan. Det har de fått testet til fulle. De har også fått med seg noen tilleggskvaliteter som trengs, blant annet i skarpe situasjoner på sykehus, og de har blitt utfordret på uforutsigbarhet, sier rektoren.

nyheter praksis korona høgskulen på vestlandet vid student nyhetsvarsel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vedtok å legga ned kinasenter

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Universitetet i Bergen vedtok 13. februar å legga ned Norsk senter for kinesisk rett. Vedtaket vart fatta utan at nokon i styret tok ordet i saka.

    Som Khrono har skrive, vart senteret oppretta ved Det juridiske fakultetet i 2017. Året etter vedtok UiB ein eigen strategi for samhandling med Kina, men denne planen gjekk ut i 2022.

    Professor Bjørnar Borvik, som har leia senteter, sa til Khrono at han meiner at slik verda ser ut i dag, treng ein meir kunnskap om Kina.

    — Ved kinesiske universitet studerer dei Vesten. I Vesten er innstillinga at «me likar ikkje Kina» og difor prioriterer me heller ikkje samarbeidet med kinesiske universitet. Det er ekstremt lite fruktbart, sa Borvik.

  • Akkreditert tre nye fagområder

    Elise Lystad

    Fagskulen Vestland og Nordland fagskole får utvida fullmakter fra Nokut.

    De to fagskolene kan nå opprette og endre utdanninger innenfor fagområdet helse. I tillegg får Nordland fagskole akkreditering for fagområdet elektro.

    – Jeg vil gratulere både Fagskulen Vestland og Nordland fagskole med deres nye fagområdeakkreditteringer innenfor helse. Dette gir dem fullmakter til å opprette nye utdanninger innenfor disse viktige områdene selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

    Dette er Nordland fagskole sin første fagområdekreditering.

    Kristin Vinje, direktør Nokut, gratulerer Fagskulen Vestland og Nordland fagskole med ny akkredittering.

  • Kommunen sender spørre­undersøkelse til studentene

    Elise Lystad

    Oslo kommune vil snart sende ut en spørreundersøkelse til studenter i Oslo.

    Kommunen ønsker bedre innsikt i studentenes valg av Oslo som studiested, hvordan de opplever Oslo by og hvordan de beveger seg i byen i hverdagen. Sluttrapport fra undersøkelsen forventes klar i starten av april.

    – Oslo skal være en by der studenter trives, utvikler seg og ønsker å bli værende etter endt utdanning. Denne undersøkelsen gir oss verdifull innsikt i hvordan vi

    kan gjøre byen enda mer attraktiv for studenter fra inn- og utland, sier Anita Leirvik North (H), byråd for kultur og næring i Oslo, i en pressemelding.

    Det er rundt 88.000 studenter i Oslo. Spørreundersøkelsen sendes ut i slutten av uke 7 gjennom universiteter og høgskoler, og er tilgjengelig for studenter i to uker. Det blir også gjennomført fokusgruppeintervjuer.

    -- Vi ønsker å lytte til studentenes egne beskrivelser av Oslo. Deres stemmer er avgjørende for å skape en levende og inkluderende by, med og for studenter, sier North.

    Anita Leirvik North er byråd for kultur og næring i Oslo.

  • — Vi forventer selvfølgelig reallønnsvekst

    Jørgen Svarstad
    Steinar A. Sæther er leder av Forskerforbundet og Unio stat

    Det sier Steinar A. Sæther til Khrono på Unios presseseminar om lønnsoppgjøret torsdag.

    Som leder av Forskerforbundet er han også leder av Unio stat, og skal denne våren lede lønnsforhandlingene på vegne av Unio-organiserte i staten.

    — Og den mer langsiktige utfordringen er også viktig, at høyt utdannede grupper i staten ligger bakpå, sammenlignet med tilvarende grupper i privat sektor. Det er på tide å snu den trenden, sier han.

    Statistisk sentralbyrå la nylig fram tall viste en lønnsvekst i Norge på 5,7 prosent i fjor.

    — Jeg tror veldig mange i universitets- og høgskolesektoren ikke vil kjenne seg igjen i at det har vært en reallønnsvekst, sier han.

    For det første har mange ikke fått fjorårets oppgjør ennå. Dessuten er det lite glidning, altså lønnsøkninger utenom lønnsoppgjørene, i sektoren.

    — Vi må i større grad få våre egne ledere med på å innse at det er et problem med lønnsnivået i sektoren, slik at vi kan spille på lag for å gjøre noe med det på sikt.

    Fredag legger Det tekniske beregningsutvalget for innteksoppgjørene (TBU) fram en foreløpig rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2025 med blant annet tall og analyser av lønns- og prisutviklingen.

  • HVL lyser ut dekan- og prorektor­stillinger

    Elise Lystad

    Høgskulen på Vestlandet (HVL) lyser ut to prorektor- og to dekanstillinger.

    Flere åremål ved HVL går ut den 31. juli 2025. De nye åremålsstillingene lyses ut for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029 på HVL sin nettside.

    Utlysningene gjelder stillingene som prorektor for utdanning, prorektor for regional utvikling, dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, samt dekan ved Fakultet for helse og sosialvitenskap.

  • Professor rangert som verdens beste

    Elise Lystad

    Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder (UiA) er rangert som den ledende forskeren i verden innenfor hans fagfelt mikrofinans.

    – Dette betyr ikke all verden for meg personlig, men anerkjennelse er godt å få. Samtidig gir det meg en litt større plattform med flere muligheter til å påvirke. Det betyr også mer ansvar, sier Mersland i en melding på universitetets nettside.

    ScholarGPS har utført rangeringen, som vurderer 6000 forskere på feltet. Forskerne rangeres utifra antall publikasjoner, samt kvalitetsmåling av forskningen deres målt gjennom h-indeks.

    Målt i antall kunder, er mikrofinans det største bankmarkedet i verden. Mersland er direktør for Center for Research on Social Enterprices and Microfinance (CERSEM) ved UiA. Han er spesielt opptatt av å nå ut med forskningen sin der kunnskapen trengs, blant annet mange tusen bachelor- og masterstudenter i mikrofinans i Afrika.

    – Jeg er veldig opptatt av å spre artiklene mine utenfor vestlige forskningsmiljø. Hvis jeg kan bidra med kunnskap der kunnskapen trengs mest, så er det veldig meningsfylt, sier Mersland.

    Portrett av Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder
    Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder

  • Nye studietilbud ved Innlandet

    Elise Lystad

    Universitetet i Innlandet (Inn) utvider porteføljen med to studieprogram på masternivå.

    Det er snakk om en master i kroppsøving og idrettsfag med integrert praktisk-pedagogisk utdanning, og en master i praktisk-pedagogisk utdanning. Fra før har Inn et årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning.

    – Det er mange bachelorstudenter hos oss på HSV (fakultet for helse- og sosialvitenskap, journ.amn.), blant annet innenfor helse- og idrettsfag, som ønsker å ta master med PPU. Dette nye studietilbudet gjør det aktuelt for mange av dem å fortsette på masterstudier hos oss, sier prodekan utdanning ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Trine Bjerva, i en pressemelding.

    Regjeringen åpnet i fjor for å strukturere profesjonsutdanningene mer fleksibelt, blant annet ved å integrere praktisk-pedagogisk utdanning i et toårig masterløp. Dette er noe av bakteppet for de nye tilbudene til Innlandet.

    – For mange studenter vil dette være attraktivt, så nå benytter vi oss av muligheten som har oppstått, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

    Stine Grønvold, prorektor utdanning.

  • Norske forskere med på FN-rapport

    Elise Lystad

    Flere norske forskere skal være medforfattere på rapporter for FNs klimapanel.

    – Norge skal nå våre klimamål. Rapportene fra FNs klimapanel inneholder den fremste kunnskapen verden har om klimaendringene. De gir Norge og resten av verdens land et viktig grunnlag for å nå målene i Parisavtalen. Jeg er stolt over at fire klimaforskere og eksperter fra Norge er plukket ut til å delta i dette viktige arbeidet framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

    En av forskerne som bidrar er er Stefan Sobolowski, som Khrono har omtalt før. I tillegg bidrar Marianne Tronstad Lund ved Cicero Senter for klimaforskning, Håkon Frøysa Skullerud ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Øyvind Skreiberg ved Sintef.

    Lund skal bidra som hovedforfatter på bind 1 av rapporten, som handler om hvordan kortlevde klimadrivere påvirker klimasystemet. Skreiberg er valgt ut som hovedforfatter i bind to om energi, i et kapittel om stasjonær forbrenning.

Powered by Labrador CMS