God vekst i EU-midler for  private. — Vår viktigste overlevelses­strategi

Det er Handelshøyskolen BI som henter inn mest EU-midler blant de private høgskolene. Det er åtte av de 15 private høgskolene som fikk EU-midler enten i 2024 eller 2025, sju av dem mottok midler i begge år.

I snitt utgjør disse inntektene bare 0,4 prosent av driftsinntektene til de private høgskolene. 

Som Khrono har skrevet: Statlige universiteter og høgskoler hentet i 2025 mer EU-midler totalt enn de gjorde i 2024. Veksten er på 11,2 prosent. Også blant de private ser man en god økning i EU-midler per faglig årsverk. Men tallene er i utgangspunktet ganske små, så årlige variasjoner får store utslag prosentvis.

Veksten i EU-midler per faglige årsverk var i snitt 62 prosent for de sju som både hadde EU-inntekter i 2024 og 2025. VID vitenskapelige høgskole og Barratt Due Musikkinstitutt øker med formidable 412 og 234 prosent, men er ikke i nærheten av Høgskulen for grøn utvikling, som hadde vekst på 759 prosent.

statsbudsjett

13 av 15 private høgskoler får kutt

Liten høgskole på topp

Høgskulen for grøn utvikling hentet inn 119.600 kroner i EU-midler per faglige årsverk i 2025, mest av alle private høgskoler. 

Ikke nok med det, den lille private høgskolen på Bryne i Rogaland er nummer to hvis man tar med de statlige universitetene og høgskolene, bare overgått av Universitetet i Oslo som hentet inn 121.000 kroner per faglige årsverk i fjor. Siden 2020 har den lille høgskolen vært involvert i 30 europeiske prosjekter.

— Det er vår viktigste overlevelsesstrategi å hente inn eksterne midler, deriblant EU-midler, sier rektor Dag Jørund Lønning.

I 2025 kom 335.000 kroner av høgskolens inntekter fra EU, fordelt på 2,8 årsverk faglige ansatte. Høgskolen er en selveiende stiftelse som, i tillegg til eksterne midler, finansieres av et statstilskudd som er på 2,4 millioner i år, samt studentbetaling.

— Vi har ingen rike onkler eller tanter, og heller ingen eiere som kan spytte inn penger. Så da blir det sånn, da må vi bare hive oss rundt og søke eksterne midler, sier Lønning, som selv er professor med spesialkompetanse innen nyskaping og bygdeutvikling.

I alt anslår han at høgskolen med smått og stort har deltatt i 40 eksterne prosjekter de siste årene.

— Det er et race, men for studentene er det positivt, for de blir trukket inn i mye interessante prosjekter, sier han.

publisering

Forskere publiserer mindre enn før. Denne høgskolen er i tet

Kristiania: Vil også ha retur-EU kompensasjon

Målt i uttelling per faglige årsverk hadde Høyskolen Kristiania en liten vekst i EU-midler fra 2024 til 2025. Samtidig hadde også Kristiania en liten vekst i antall faglige årsverk. For Høyskolen Kristiania utgjorde EU-inntektene 0,2 prosent i 2025.

Rektor Trine Meza påpeker en utfordring for høgskoler eid av private stiftelser:

— Når man endret finansieringssystemet for universiteter og høgskoler tok man bort insentivene knyttet til uttelling med tanke på EU-gjennomslag, og publisering. Bevilgningene her ble bakt inn i basisen til institusjonene, sier Meza. 

Hun fortsetter:

— Høyskolen Kristiania får mesteparten av inntektene fra studentbetaling, og vår basis ligger årlig rundt 25 prosent av inntektene. Dette er en utfordring når det kommer til EU-prosjektene, da EU ikke fullfinansierer de prosjektene de gir penger til. Instituttsektoren i Norge får noe som er kalt retur-EU. De blir dermed kompensert når de får tilslag på EU-prosjekter. Vi vil gjerne bli med på denne retur-EU-ordningen, sier Meza.

Meza legger til at det å søke EU-midler er viktig for hennes høyskole av flere grunner.

— Det er viktig for å finansiere forskning hos oss, men det er også viktig å få tilslag her fordi det borger for kvalitet. Dette er midler som er sterkt konkurranseutsatt, sier Meza.

Hun sier også at høgskolen de siste årene har bygd opp en forskningsadministrasjon rundt sine forskere, som skal hjelpe til med blant annet å skrive søknader og sette opp budsjett.

— Jeg tror ikke det er noen forskjell på private eller statlige med tanke på det å få tilslag, da det er kvaliteten på prosjektene som avgjør. Men det er mulig at enkelte av de private ikke hatt så lang tradisjon for å bygge opp støtteapparat rundt sine forskere. Dette er en viktig satsing for oss, sier Meza.

MF: EU-midler enda viktigere

MF vitenskapelig høyskole hentet inn rett under fem millioner kroner i EU-midler i 2025, noe som tilsvarer 55.900 kroner per faglige årsverk.

To EU-prosjekter har fått EU-midler i 2025. Det ene, «Political Deification: Theorising from Asia», pågår fortsatt og er støttet av et ERC Starting Grant. Et annet prosjekt er ferdigstilt og var finansiert av et ERC Consolidator Grant. Dette har tittelen «Deconstructing Early Christian Metanarratives: Fourth-Century Egyptian Christianity in the Light of Material Evidence.»

Prorektor for forskning Trine Anker sier at eksternt finansierte prosjekter generelt er svært viktige for MF. Hun påpeker at endringer i finansieringssystemet, der insentivmidler for forskning er fjernet, gjør det enda viktigere å hente inn midler eksternt.

— Midlene fra EU og Forskningsrådet er viktige for å opprettholde nivået og kvaliteten på forskningen vår. Vi får samarbeidet med andre institusjoner, ansatt stipendiater og vist frem hvilken solid forskningskompetanse som finnes på MF. Dette er prestisjefylte tildelinger som gjør oss attraktive for forskere og stipendiater, nasjonalt og internasjonalt, sier hun.