Nederland
Halve Fulbright-styret slutter i protest mot Trump
— Vi kan ikke med god samvittighet være involvert i programmet, skriver de nederlandske styremedlemmene i sitt oppsigelsesbrev.
Brussel (Khrono): Trump-administrasjonens forsknings- og høyere utdanningspolitikk har også satt Fulbright-programmet på prøve. Nå følger nederlenderne det amerikanske Fulbright-styrets eksempel og trekker seg i protest mot de politiske restriksjonene.
Det anerkjente verdensomspennende utvekslingsprogrammet Fulbright har gjort det mulig for forskere og studenter fra Norge og andre land å dra til noen av verdens beste universiteter i USA, og for amerikanske forskere å ha utvekslingsopphold i andre land.
Konkurransen om stipendene har alltid vært hard med mange søkere. Utvekslingsprogrammets legitimitet er imidlertid satt på prøve av USAs utenriksminister Marco Rubio, som har innført politisk gjennomgang av søkerne — en gjennomgang som gjøres etter at Fulbright-styrene har gjort sin utvelgelse basert søknadenes kvalitet.
Den politiske gjennomgangen førte blant annet til at 40 prosent av de amerikanske forskerne som var valgt ut til å komme til Norge i løpet av universitetsåret 2025 og 2026, fikk avslag. Også én av de norske forskerne som var plukket ut til USA-opphold, fikk avslag.
— Undergraver programmets formål
I sommer trakk det amerikanske Fulbright-styret seg i protest mot den politiske innblandingen. Nå gjør halve det nederlandske Fulbright-styret det samme.
I sitt oppsigelsesbrev beskriver de seks styremedlemmene hvorfor de velger å trekke seg:
«Vi mener sterkt at politikken til dagens administrasjon i USA, slik de ble beskrevet i brevet som ble sendt den 4. mars 2025 fra utenriksminister Marco Rubio, kritisk undergraver formålet og prinsippene som har vært ledende for Fulbright-programmet i 80 år.»
«Å innføre politiske restriksjoner på utvelgelsen av Fulbright-kandidater og deres forskningsfelt går imot de grunnleggende prinsippene for akademisk frihet», skriver de. Videre heter det i brevet:
«Vi kan ikke med god samvittighet være involvert i programmet så lenge disse restriksjonene er gjeldende.»
Styremedlemmene understreker at de ikke tar lett på beslutningen og viser til Fulbright-programmets betydning for vitenskapelig og kulturell framgang og berikelsen den har ført til for deltagerne.
De avslutter med å si at de håper programmet vil endres tilbake i tråd med tradisjonene dets historiske suksess og rykte bygger på.
De gjenstående medlemmene i Fulbright Nederland takker de avgåtte medlemmene og skriver i en egen uttalelse:
«De gjenværende og påtroppende styremedlemmene tror de kan best ivareta og forbedre Fulbright-programmets prinsipper ved å bli værende ved bordet: ved å lede programmet med nye tilnærminger og ved å fortsette å støtte de talentfulle unge folkene som ønsker å gjøre en forskjell i verden og bidra til verdifullt forsknings og utdanningssamarbeid.»
Velger en annen strategi
Styreleder i Fulbright Norge, Kristin Danielsen, vil ikke følge i de avgåtte nederlandske styremedlemmenes fotspor.
— Vi i styret har valgt å ha en motsatt tilnærming: Vi kan ikke slutte å samarbeide med USA. Vi prøver heller å bygge opp i riktig retning, sier hun.
Danielsen medgir at det ikke er lett å ha en god strategi opp mot den amerikanske politiske virkeligheten. Fulbright Norge har valgt å skrive ærlig om situasjonen på sine nettsider.
— Det er få her i Norge som støtter det USA gjør, men det er viktig å huske på at på de amerikanske universitetene finnes det normale, konstruktive mennesker.
Ønsker å øke antall søkere
Danielsen synes det er synd at søkertallene til Fulbright-programmet har stupt. Det var 60 prosent færre søkere i år sammenlignet med året før.
— Vi jobber nå med hvordan vi kan øke søkertallene i neste runde ved å bidra til å snakke opp hvorfor forskere og studenter bør ta et opphold i USA. Det er snakk om en mulighet til opphold ved noen av verdens beste universiteter.
Danielsen skal intervjue noen av kandidatene som har søkt litt etter at Khrono snakker med henne.
— Flere av de unge søkerne tenker ikke på politikk. De forholder seg til sin karriere og ser dette som en mulighet.
— Kan det tenkes at de unge søkerne som tenker på den politiske situasjonen er blant dem som har latt være å søke?
— Kanskje det, men jeg tror mange tenker at det vil være et liv etter denne politiske ledelsen også. Når jeg snakker med folk som befinner seg i USA så oppleves også situasjonen helt annerledes enn her. Det er mindre oppmerksomhet om dette i amerikanske medier.
