Halve studietiden var under en pandemi, men: — Det var ensomt også før pandemien

— Det har vært tre tøffe år, og jeg føler egentlig ikke at jeg har vært student, sier Tiril Celine Leggett til Khrono.

Høsten 2018 startet Leggett på en bachelor i sykepleie ved OsloMet. Da halve studietiden var unnagjort, banket koronapandemien på døren, og 12. mars 2020 stengte Norge ned.

— Vi skulle ut i praksis, men så ble alt avlyst. Det var selvsagt ikke noe moro, sier Leggett.

Lite sosialt

Til Khrono forteller Leggett også om en studietid før koronapandemien, som hun ikke synes var særlig kjekk.

Få sosiale møteplasser, og liten vilje fra OsloMet til å legge til rette for sosiale aktiviteter for sykepleiestudenter, er blant faktorene hun nevner som årsak til det sistnevnte.

— Det var ensomt også før pandemien. Sykepleiestudiet er en utdanning med mye praksis, og jeg mener at OsloMet i for liten grad legger til rette for at studenter skal trives sosialt, sier Leggett.

Hun forteller at hun også før pandemien var opptatt av det hun kaller manglende følelse av det å være en del av et studentfellesskap ved OsloMet.

— Vi ble flyttet rundt hele tiden, og det var vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Det fantes ingen forening eller lignende for sykepleiestudenter, ingen møtesteder og det ble aldri lagt opp til felles aktiviteter. Jeg mener at et universitet sitter på et visst ansvar når det gjelder disse faktorene, sier Leggett.

På ett tidspunkt, gjennom sin rolle i elevrådet, tok hun opp situasjonen med OsloMet.

— Vi var flere som følte på det samme, og som følte oss ensomme i studiehverdagen. Vi etterlyste møteplasser og sosiale samlinger, men ble møtt med lite forståelse og vilje til å gjøre noe med situasjonen.

— Man kan si det slik at da pandemien kom, så var vi allerede i en situasjon der vi savnet det sosiale ved det å være student. Utgangspunktet for å håndtere nedstengingen var med andre ord ikke særlig godt, sier Leggett.

Se tilsvar fra OsloMet nederst.

Ble veganer

Vel halvvegs i andre studieår kom altså nedstengingen av Norge. For at studentene skulle få godkjent praksisen i koronatiden, besluttet OsloMet at de kunne arbeide 150 timer innenfor et relevant yrke. De som allerede hadde en relevant nok jobb ved siden av studiene, kunne fortsette i denne, mens OsloMet bistod de som ikke hadde jobb med å ordne seg dette.

— Jeg jobbet allerede deltid ved en skjermet demensavdeling, og var slik sett heldig. Det tok ikke lang tid før jeg hadde jobbet 150 timer. Jeg tok imot alle vaktene jeg fikk, og jobbet helt til november, forteller Leggett.

— Det var ikke så mye annet å finne på, det meste var jo stengt, legger hun til.

I og med at hun jobbet på et sted med mange eldre og sårbare mennesker, valgte Leggett for det meste å oppholde seg inne på hybelen når hun hadde fri.

— Jeg tok en del grep for å ha noe å sysle med. Jeg gikk blant annet over til et vegansk kosthold, og så leste jeg sikkert 50 bøker, forteller 23-åringen.

Legen sendte henne hjem

Så fikk hun nok. En novemberdag i 2020, omtrent ett år etter at de første virustilfellene dukket opp i kinesiske Wuhan, var hun helt på felgen, både fysisk og mentalt.

— Jeg gikk til legen, som umiddelbart rådet meg til å dra hjem til Kristiansand. Jeg var psykisk nedbrutt og hadde symptomer på utmattelse. Arbeidspresset hadde vært for høyt over tid, og jeg hadde vært mye alene. I løpet av snaut to måneder hjemme i Kristiansand, bygget jeg meg opp nok krefter til å returnere til Oslo og til å fullføre den ene eksamenen vi hadde i januar 2021, sier Leggett.

Etter nevnte eksamen bar det på ny ut i praksis, denne gangen på Ullevaal sykehus. Etter ti uker var det duket for å skrive selve bacheloroppgaven.

— Og så var vi egentlig ferdige. Ingen fysisk roseseremoni, ingen avslutning, og vitnemålet fikk vi elektronisk. Da jeg i sommer fikk tid til å reflektere litt over hva jeg hadde opplevd de siste tre årene, satt jeg igjen med en følelse av at jeg egentlig ikke hadde vært student. Studietiden var spolert. Jeg hadde på en måte blitt sykepleier for egen maskin, sier Leggett.

Samtaletilbud

Oslo-studentenes nye student­humanist: Gi deg selv litt «slækk» i starten

I dag arbeider hun som sykepleier ved infeksjonsenheten ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Humøret og motivasjonen er tilbake, og Leggett forteller at hun har begynt å tenke på om hun skal utdanne seg videre.

— Det hadde vært kjekt å få oppleve å være student. Planen har hele tiden vært at jeg skal ta en mastergrad, så det er godt mulig jeg vil prøve meg på det. Jeg føler meg ikke ferdig studert, sier Leggett.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

OsloMet: — Leit å høre

Instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet, Marit Kirkevold, har blitt fremlagt Tiril Leggetts sitater som omhandler situasjonen ved OsloMet, og skriver følgende i en e-post til Khrono:

«Vi har stor forståelse for at det har vært ensomt og tungt å være student under pandemien, særlig for studenter i Oslo, hvor vi har hatt lange perioder med nedstenging. Det er leit å høre at studenten også var ensom før pandemien.»

Kirkevold skriver videre at det er viktig for OsloMet at studentene har et godt og sosialt miljø.

«Dette har vært vanskelig å få til under pandemien. I en mer normal situasjon er det flere møteplasser og foreninger som bidrar med arrangementer og aktiviteter for studentene. Vi vet det kan være utfordrende å være student på et stort studieprogram. Derfor har vi jobbet systematisk med å få på plass ordninger for å gjøre studiehverdagen bedre for alle. Fra høsten 2020 startet vi blant annet opp et mentorprogram for sykepleiestudenter. Her følger mer erfarne studenter opp grupper av nye studenter. Målet er at de lettere skal få et faglig og sosialt miljø. Vi deler også studentene i mindre studiegrupper enn før på emnene våre for at det skal bli lettere å bli kjent. Dette vet vi er viktig, og det viser også tilbakemeldinger fra studentene våre.»

Pandemi

Studentombud om krise­året: — Unntakstilstand