Hva kan universitetene gjøre for Gaza?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når våpenhvilen nå har inntrådt, er det 15 måneder siden den systematiske tilintetgjørelsen av Gazas infrastruktur startet. Det har også medført at bygningene til universitetene og de andre høyere utdanningsinstitusjonene som var der ved starten av høstsemesteret 2023 — og som huset nesten 90 000 studenter — nå er jevnet med jorden. 

Samtidig har studenter fortsatt å studere. De sitter i ruiner og i telt, under vekslende og ofte fraværende nettforbindelser. Det samme gjør universitetsansatte, fra forelesere til rektorer. 

PALESTINA

Vil hjem til Gaza når de har fullført medisin­utdanningen.— Vi gir aldri opp

Det er nesten ikke til å tro når vi vet hva som har skjedd og skjer rundt dem og med dem. De er alle fordrevet. De daglige drone- og bombeangrepene har drept familie, venner, medstudenter og kollegaer. Når veiene inntil Gaza nå åpnes, er det til en humanitær katastrofe.

Men også nå, og ikke minst nå, spiller universiteter og høyskoler en rolle. Analyser fra våre palestinske kollegaer fra Gaza viser omfattende umiddelbare behov, fra støtte til og samarbeid om digitale læringsarenaer, nett- og lagringsmuligheter og bibliotekressurser til alternative læringsbaner for studenter som ellers ikke får fullført utdanningen sin og stipender og institusjonstilknytning til de som er på flukt.

Debatt ● 531 underskrifter

Vi vil ikke bruke apartheid­teknologi på jobb

Universitetssektoren må spille en sentral rolle i gjenoppbyggingen i Gaza. Drepte ingeniører, lærere, leger og sykepleiere må erstattes. Kunnskap og forskning må informere hva som skal gjøres når. De medisinske behovene må møtes av kvalifisert personale med basis i regionen. 

Gjenoppbyggingen vil handle om å gjenreise universiteter som i lang tid vil måtte forbli digitale. Den vil handle om ressurser til traumebehandling for tusentalls studenter som skal skaffe seg en utdanning og for ansatte som skal gi dem det. Den vil handle om lønn og skolepenger i en smadret økonomi. Og den vil handle om å bygge opp gode forskingssamarbeid, ikke minst knyttet til selve det arbeidet vi går løs på: utdanningsinstitusjoner under krig og okkupasjon.

Dette krever internasjonalt samarbeid og innsats. Vi har gjort noe i enkelte norske universitets- og studentmiljøer, men initiativene våre er spredte og ikke godt koordinerte. Her kan vi lære av universitetene i Storbritannia og deres nettverk Universities of Sanctuary, som har vært en arena for samarbeid på deres side. OsloMet har derfor, sammen med UiO, tatt initiativ til et møte med ledelsen på andre norske universiteter og høyskoler, for å bygge vårt nettverk og vår dugnad for Gaza. 

Samtidig er universiteter rigget for samarbeid, ikke for bistand. Internasjonalt samarbeid er i kjernen av vår virksomhet, men vi verken kan eller har lov til å gjøre det på måter som innebærer å benytte våre tildelinger til bistand og økonomisk hjelp. 

Debatt ● Rania Maktabi

Beirut, mon amour

NORAD er den norske statens viktigste instrument for utøvelse av Norges bistand. Et bidrag fra våre politiske myndigheter ville være å gi NORAD i oppdrag å etablere en modell for støtte til finansiering til høyere utdanningsinstitusjoner i krigsområder. Det ville inkludere Gaza, men også ha et videre nedslagsfelt, som Ukraina og andre krigsområder. Her vil norske universiteter og høyskoler kunne bidra aktivt og effektivt innenfor rammen av det som er vår virksomhet.

Våpenhvilen i Gaza er skjør. Hvilke rammer som vil legges for den langsiktige gjenoppbyggingen, vet vi ikke nå. Her er mange scenarioer mulige. Men vi vet at kunnskap og høyere utdanning vil være viktig for gjenoppbyggingen. Vi kan starte forberedelsene. Og vi kan gjøre det som er mulig i dag.

midtausten

Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake