Hvorfor utdannes det ikke flere lektorer i psykologi?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er nå gått nesten 10 år siden Rune Krumsvik i 2016 etterlyste flere lektorer i psykologi. Han begrunnet etterlysninga med at programfaget psykologi i videregående skole var i rask vekst og at det ville bli et økende behov for psykologilærere. 

Det samme året, altså skoleåret 2016-2017, ble det satt 13 039 standpunktkarakterer i psykologi 1 og 2, mot 10 248 to år tidligere, og 6816 i 2012—2013 (Utdanningsdirektoratet, 2025). Faget var den gang uten tvil i vekst, og nå, ti år seinere, velger enda flere elever på videregående skole programfaget psykologi.

lærerutdanninger

Vil åpne for lokale vrier på lærer­utdanningene

Utdanningsdirektoratets karakterstatistikk viser at det forrige skoleår ble satt 10 933 standpunktkarakterer i psykologi 1 og 7 465 standpunktkarakterer i psykologi 2, til sammen 18 398 karakterer. 

Psykologi 1 alene passerte med dette sosiologi og sosialantropologi, som fram til i fjor tronet på toppen som det mest populære programfaget på studieforberedende utdanningsprogram. I sosiologi og sosialantropologi ble det satt 10 430 standpunktkarakterer forrige skoleår og 10 870 i skoleåret 2016—2017. Ser man de to fagene psykologi 1 og 2 under ett, skjedde overtagelsen av tronen allerede i 2014—2015. 

Uavhengig av når tronskiftet inntraff, er det tydelig at dette er et fag som «treffer» elevene på videregående. De opplever faget som både interessant og nyttig.

På samme tid som Krumsvik forsøkte å sette søkelys på den «stille fagrevolusjonen» som foregikk i videregående skole, gjennomførte Anja M. Jacobsen en undersøkelse for å kartlegge utdanningsnivået i psykologi blant landets psykologilærere. Hun fant at hele 26 prosent av psykologilærerne underviste i faget med kun deler av et grunnfag/årsstudium i psykologi eller beslekta fag i bagasjen. 

38 prosent hadde grunnfag/årsstudium i psykologi, 17 prosent hadde minimum bachelor mens de øvrige hadde mer enn et grunnfag/årsstudium, men mindre enn bachelor.

Men noe har vel skjedd med utdanninga av psykologilektorer siden da, i kjølvannet av etterlysninga etter flere psykologilektorer? Skremmende lite, viser det seg, om noe i det hele tatt. 

REKRUTTERING

Lanserer korte studier for å lokke nye lærerstudenter

I dag er det fortsatt kun Universitetet i Bergen som utdanner lektorer i psykologi gjennom å tilby psykologididaktikk på PPU, men det uteksamineres der kun en håndfull psykologilektorer i året, og utdanninga er forbeholdt studenter med mastergrad eller tilsvarende.

Ikke en eneste av landets lektorutdanninger tilbyr per i dag psykologi som undervisningsfag til sine studenter. Hvorfor? Kan det være at man fortsatt tenker på psykologi på videregående som et «lite fag», et valgfag for spesielt interesserte, slik det var i R-94? 

Kanskje tenker man ikke på dette som et fag på videregående i det hele tatt? 

Det er vanskelig å tenke seg at landets utdanningsinstitusjoner, som utdanner lektorer til skolen, ikke er oppmerksomme på hvilke fag som tilbys i skolen eller kjenner til fagenes omfang, både med tanke på timetall («lite valgfag» kontra programfag) og hvor mange elever som undervises i fagene.

Debatt ● Endre Brunstad

Lektorutdanninga i eit mangfaldig lærarutdannings­landskap

Det er ingenting i Forskriften om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8—13 eller de nasjonale retningslinjene som er til hinder for dette. Kan det da skyldes manglende interesse blant aspirerende lektorer, altså at psykologi ikke tilbys i lektorutdanninga fordi etterspørselen ikke er der?

Det er gode indikasjoner på at lektorstudentene ville ha valgt psykologi som fag, dersom dette lå på bordet. 

En undersøkelse gjennomført blant lektorstudentene for trinn 8—13 på UiT Norges arktiske universitet våren 2022, viser at 37 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen ville valgt psykologi som et av sine undervisningsfag dersom dette ble tilbudt. Drøye tre år seinere er bildet tilnærmet det samme — 35 prosent av lektorstudentene for trinn 8—13 som svarte på tilsvarende undersøkelse høsten 2025, ville valgt psykologi dersom de hadde hatt anledning til det. 

Debatt ● Hege Anita Danielsen

Yrkesdidaktikk må inn i all lærer­utdanning

Lektorstudentene er våkne, og godt er det med tanke på at de skal bli framtidas lærere. Når de blir bedt om å begrunne sitt hypotetiske valg av undervisningsfag, er det med utsagn som: 

«Dette er et fag jeg har lenge vært interessert i og dersom jeg kan undervise i dette er det et stort pluss for meg. Nå må jeg ta det som årsstudium senere etter jeg er ferdig med masteren», 

«Psykologi er et viktig valgfag som elevene kan velge på den videregående skole. Og for min del, trivdes jeg godt når jeg tok årsstudium i dette for et par år siden og skulle gjerne ønske jeg kunne undervist i dette. Faget er også relevant innenfor lærerutdanningen, da man lærer om vesentlige faktorer og teorier om menneskets utvikling» og 

«Fordi jeg selv har tatt faget på vgs-nivå og synes det var og er et spennende fagområde. Kunne absolutt tenkt meg å undervise i det selv. Dessuten tror jeg kunnskap om psykologi er veldig relevant i dagens samfunn, uansett om man som lærer hadde undervist i faget eller ei».

lærerutdanning

Åpner for lønnet praksis og avvikling av masterkrav i lærerutdanningen

Oppslutninga på de to undersøkelsene blant lektorstudentene på UiT var henholdsvis 33 og 59 prosent. Kanskje hadde bildet vært et annet om en større andel av studentene hadde svart på undersøkelsen? Eller kanskje hadde det vært flere søkere til lektorutdanningene dersom psykologi allerede lå på bordet? 

Kanskje. Det eneste som er sikkert, er at psykologifaget i videregående fortsetter å vokse, og dermed vokser også behovet for flere psykologilektorer i skolen.

lærerutdanningene

«Alle» vil at lærerstudenter skal få mer praksis