Debatt ● Christen Krogh
Ingen arbeidslinje uten utdanningslinje
Flere må i arbeid. Og flere må få den kompetansen arbeidslivet etterspør. Da er det ikke nok å gjøre høyere utdanning tilgjengelig i hele landet. Det må også gjøres tilgjengelig for hele befolkningen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er bred politisk enighet om det som i dag kalles arbeidslinjen, det vil si at så mange som mulig bruker ressursene sine i arbeidslivet. Da må folk ha muligheten til å tilegne seg kompetansen som arbeidslivet trenger. I et moderne velferdssamfunn får innbyggere denne kompetansen gjennom utdanning. Arbeidslinjen er altså helt avhengig av en «utdanningslinje».
Historien om Norge og velferdssamfunnets utvikling henger nær sammen med utviklingen av det norske utdanningssystemet.
De siste hundre årene har tilgjengelighet til høyere utdanning gitt stadig flere grupper mulighet til å skaffe seg kompetanse som gjør dem attraktive i arbeidslivet. Det er godt dokumentert at kvinners inntog i arbeidslivet har vært en betydelig bidragsyter til økt verdiskaping i samfunnet. Dette har skjedd samtidig som kvinner også har utdannet seg mer og på et stadig høyere nivå.
Vi vet at demografiutfordringene treffer hele samfunnet. For å opprettholde verdiskapingen i arbeidslivet samtidig som befolkningen blir eldre trenger vi stadig mer kvalifisert arbeidskraft.
I dag er det andre grupper enn kvinner som utgjør arbeidskraftsreserven. OsloMets historie og fagsammensetning innebærer at vi har evne til å rekruttere en bred og mangfoldig gruppe til høyere utdanning.
Blant våre informasjonsteknologi-studenter har nesten 4 av 10 innvandrerbakgrunn, hvilket er høyere enn ved alle andre informasjonsteknologi-utdanninger i landet. Og nesten en fjerdedel har foreldre uten høyere utdanning.
Vi vet at tilgjengelighet til studieplasser nær hjemstedet påvirker hvor mange som velger høyere utdanning.
Tilsvarende tall ved UiO er 12 prosent. Ved OsloMets handelshøyskole har 17 prosent foreldre uten høyere utdanning. Tilsvarende tall ved NHH Norges handelshøyskole i Bergen er 2 prosent.
OsloMet har gjennom flere år hatt en målrettet satsing på Holmlia i Søndre Nordstrand i Oslo, som vi nå holder på å utvide til andre bydeler. Vi er glade for at denne satsingen får oppmerksomhet både fra bystyret i Oslo, Kunnskapsdepartementet og regjeringen.
Romerike har store områder som ligner på Oslos bydeler i nord, syd og øst. Siden år 2000 har befolkningen på Romerike økt med 64 prosent og teller nå 337 000 innbyggere, og framover mot 2050 vil befolkningen her øke mye mer enn landsgjennomsnittet.
Deler av regionen har store grupper med lav deltagelse i høyere utdanning, det er derfor ikke overraskende at utdanningsnivået ligger under det nasjonale gjennomsnittet.
Gjennom samarbeidsavtaler med kommunene på Romerike jobber OsloMet med å mobilisere flere til å ta høyere utdanning. Men Akershus, som er fylket Romerike tilhører, har færre studieplasser per tusen innbyggere enn noe annet fylke i Norge (HK-dir/SSB). Og vi vet at tilgjengelighet til studieplasser nær hjemstedet påvirker hvor mange som velger høyere utdanning.
Denne utfordringen er ikke noe OsloMet eller kommunene på Romerike kan løse alene. Her må Kunnskapsdepartementet og regjeringen bidra.
Utdanningssystemet må reflektere både befolkningens bosetting og endringene i demografi. Det holder ikke å ha som mål at vi skal ha utdanning i hele landet. Vi må også sørge for at utdanning er tilgjengelig for hele befolkningen.
Det er ikke gitt at det mobiliserer nye grupper til å ta høyere utdanning at det finnes ledige studieplasser andre steder i landet. For mange unge er det eneste alternativet til å ta høyere utdanning i nærheten av der de bor, at de ikke tar høyere utdanning i det hele tatt.
Skal vi klare å dekke kompetansebehovet i arbeidslivet må vi først og fremst sikre at alle som kan, får mulighet til å skaffe seg kompetanse som samfunnet trenger. Arbeidslinjen handler om å gi mennesker mulighet til å bruke ressursene sine. Da må det være mulig å ta utdanning som gir dem kompetanse til å gjøre dette. Ingen arbeidslinje uten utdanningslinje.
