akademisk frihet

Samler under­skrifter for grunnlovsfesting av  akademisk frihet

— Vi er tvunget til å se hvordan vi kan bygge et sterkere vern for den frie forskningen også i Norge, sier Steinar A. Sæther i Forskerforbundet.

Den akademiske ytringsfriheten bør grunnlovsfestet, mener disse, som deltok under lanseringen av Forskerforbundets og Norsk studentorganisasjons kampanje La forskningen være fri. Fra venstre ordstyrer Marte Hansen Haugan; Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon; professor Benedicte Bull; Annelin Eriksen, preses i Det Norske Vitenskaps-Akademi og professor ved UiO og Steinar A. Sæther, leder i Forskerforbundet.
Publisert Sist oppdatert

Bør forskerens forskningsfrihet være nedfelt i Grunnloven? Spørsmålet har vært reist med jevne mellomrom i akademia spesielt og i norsk offentlighet generelt. Nå ønsker Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon å omsette tanken til politisk handling. 

Mandag gikk startskuddet for deres aksjon La forskningen være fri, en kampanje der målet er å få den akademiske friheten inn blant de 121 paragrafene som per i dag utgjør nasjonens grunnlov.

FAKTA

SVs grunnlagsforslag

SV la fram forslag om grunnlovsendring i juni 2024, og foreslår ny paragraf 117: 

  • Alternativ 1: Statens myndigheter skal respektere den frihet som er nødvendig for vitenskapelig forskning. 
  • Alternativ 2: Vitenskapens frihet skal respekteres. 
  • Alternativ 3: Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for fri vitenskapelig forskning. 

Ikke tilstrekkelig med UH-loven

Forskerforbundet har hatt dette som en våt drøm i flere år, men nå girer de opp arbeidet.

— SV har nå kommet med et forslag som skal behandles denne stortingsperioden, sier Steinar Sæther, leder av forbundet, som representerer 26.000 medlemmer ansatt i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Forslaget ble for øvrig fremmet av SV allerede i 2024, men det er fortsatt ikke klart fra kontrollkomiteen på Stortinget, når saken skal behandles.

En underskriftskampanje til støtte for loven er blant de tiltakene som er satt i gang.

— Dette kjører vi fram nå som et resultat at langvarige tendenser som vi har vært opptatt av og bekymret for i lengre tid. Det som har skjedd i USA etter Trumps andre presidentperiode er veldig urovekkende. Det griper inn her også, både direkte og indirekte. Vi er tvunget til å se hvordan vi kan bygge et sterkere vern for den frie forskningen også i Norge, sier han.

— Men det er også viktig fordi det omfatter forskere i arkiver, biblioteker og museer, på forskningsinstituttene og på universitetssjukehusene. Så det vil gi dem et bedre vern, som det er et absolutt behov for.

— Den akademiske friheten er allerede festet i universitets- og høgskoleloven. Hvorfor er ikke det tilstrekkelig?

— En grunnlovsfesting vil sterkere vern, og vil kreve et større flertall i Stortinget for å omgjøre det, enn det som ligger i universitets- og høgskoleloven per i dag, sier Sæther.

— Dette temaet har vært oppe mange ganger før, men flere tidligere initiativ har mislyktes med sitt grunnlovsmål. Hva er det nye i deres budskap – og hva får deg til å tro at det skal gå gjennom denne gangen?

— Forslaget har endret seg, og verden har endret seg. Det var oppe i 2014 også. Det var flertall den gangen, men ikke tilstrekkelig stort til en grunnlovsendring. Forslaget denne gang inneholder tre ulike varianter, og vi tror i det minste ett av dem er mindre problematisk for noen av de som var mot sist.

Sæther sier at det kanskje aller viktigste for et mulig flertall på Stortinget, er at verden ser annerledes ut nå enn for 12 år siden. 

— Flere av våre egne medlemmer som var skeptiske da, mener nå at det er nødvendig. Det samme hører vi fra flere politikere. Vi har derfor tro på at det skal være mulig å få til grunnlovsfesting denne gangen.

Tvilt seg fram til et ja

Blant virkemidlene som Forskerforbundet nå kjører ut, er en videosnutt der blant andre May-Britt og Edvard Moser er blant profilene som fronter forslaget om å få grunnlovsfestet den akademiske friheten.

– Vi har hatt suksess fordi vi har hatt mulighet til å ikke akseptere de tradisjonelle måtene å forske på. Fordi vi har kunnet velge våre egne veier har vi nådd så langt som Nobelprisen. Den friheten er veldig verdifull, sier de i kampanjen. 

Statsviter, professor og Sør-Amerika-kjenner Benedicte Bull var blant de profilerte som stilte på frokostmøtet mandag der kampanjen ble lansert.

– Jeg har tvilt meg fram til at et grunnlovsfestet vern er riktig.

– Hva består tvilen av?

– Jeg er i prinsippet litt imot at veldig mye skal grunnlovsfestes. Det er noe jeg har i ryggmargen etter å ha sett mange prosesser i Latin-Amerika, hvor alt skal grunnlovsfestes, og til slutt så blir ingenting meningsfylt. 

– Hvilke uheldige konsekvenser har du sett? 

– Først og fremst at det ikke respekteres. Og at grunnlovsfesting heller kan brukes der man ønsker å blokkere noe annet, slik at det blir masse begrensninger på politikkutforming. En juridifisering av politikken, uten at det egentlig har positive konsekvenser.

Dette ble vippepunktet

Bull mener at det vil hjelpe politikerne i deres virke om den akademiske friheten er grunnlovsfestet. 

– De er under press hele tiden for å prioritere pengene til de områdene som brenner mest, og til det som er deres politiske agenda. De skal sette sitt stempel på sin periode, og det kan være veldig fristende å kanalisere forskningsmidler til de spesifikke formålene som er deres prioriteringer, i den korte perioden de har til rådighet. Da er det viktig at noe setter grenser for det. 

– Og så er det selvfølgelig det å ha en mulighet til å slå ned på om vi får amerikanske tilstander hvor spesifikke temaer blir definert ut fra agendaen. At man har juridiske instrumenter til å stoppe det. 

– Du sier at du har tvilt deg fram til et standpunkt. Hva var selve vippepunktet for deg? 

— Det som har utløst det hos meg, er eksempelvis aktivitetene til den amerikanske The Global Gag Rule, som hindrer all finansiering til organisasjoner som driver med aktiviteter knyttet til jenters utdanning og utviklingsmuligheter, ting som vi anser som helt normale ting på agendaen. Det at man kan gå så langt — helt uhindret i noen land — at man utdefinerer et helt forskningsfelt eller flere, fra det man kan forske på, det er et vippepunkt for meg, sier Benedicte Bull. 

Powered by Labrador CMS