Siste fra forsiden:
Samordna opptak
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
styremøte NTNU
Trangere økonomi og flere statlige krav gir NTNU hodepine
NTNU har fått varige budsjettkutt på nær en halv milliard og en rekke ekstrautgifter. Nye kostbare krav fra staten rammer fri forskning og utdanning, advarer universitetet.
Publisert
Når NTNUs styre møtes i dag, mandag, står årsrapport og årsregnskap på sakslista. I likhet med foregående år er universitetet bekymret over Kunnskapsdepartementets styringssignaler: Det forventer at NTNU skal ta på seg nye, kostbare oppgaver samtidig som det kutter i budsjettet.
Budskapet ovenfor er ikke framført så klart og tydelig i årsrapporten. Der er formuleringene pakket inn i et nøkternt språk, der Kunnskapsdepartementet ikke nevnes, men der det er underforstått at det er departementet som både kutter og gir politiske føringer.
Mindre penger, må bruke mer
Tallenes tale er imidlertid tydelige. I tidsperioden 2019—2026 har NTNU fått varige generelle bevilgningskutt akkumulert til 401 millioner kroner. I tillegg kommer et varig kutt på nær 90 millioner knyttet til endrede reisevaner og 8 millioner i redusert bruk av konsulenter, heter det i årsrapporten.
Budsjettkuttet på en halv milliard svir ekstra når det kommer økte krav for eksempel til norskopplæring og pedagogisk basiskompetanse for ansettelse eller opprykk i undervisning- og forskningsstillinger. Det samme gjør nye skjerpede krav til kunnskaps- og teknologioverføring, innføring av felles sektorløsninger, krav til GDPR, informasjonssikkerhet og personvern.
Dette gjør at institusjonene må bruke mer penger for å tilfredsstille forvaltningsansvaret som statlig institusjon, står det videre i årsrapporten.
Hodepinen verker ekstra når det i tillegg kommer en rekke andre utgifter, der departementets forventning er at inntektene skal hentes andre steder enn fra rammebevilgninga. For eksempel har NTNU et bevilgningskutt på 183 millioner kroner på grunn av endret pensjonspremiemodell.
Mindre handlingsrom
En stor skute som NTNU trenger tid på å snu seg så raskt som endringene i bevilgningene tilsier, står det i rapporten. For eksempel vil det ta minst fem år å få gjennomført større endringer i et bachelorstudieprogram og minst sju år å gjøre større justeringer i et femårig studieprogram.
«NTNU har vært lojale og fulgt opp politiske styringssignal og sentrale føringer. Men endringene i rammevilkårene til sektoren har ikke virket i samme retning som andre politiske føringer», heter det i rapporten.
Det slås fast at konsekvensene er redusert handlingsrom til å drive fri og uavhengig forskning og kunnskapsutvikling.
«NTNU er avhengig av at disse sentrale føringene virker i samme retning, og ikke mot hverandre, for å kunne realisere vårt samfunnsoppdrag på best mulig måte», er budskapet.
— Må gjøre noe mindre
Khrono skrev også i fjor om det samme, altså misforholdet mellom budsjettkutt og nye kostbare oppgaver.
— I ettertid ser vi at vi kanskje har i for stor grad har tatt hensyn til de politiske forventningene, og det må vi lære av, sa Grande da.
— Når det kommer krav om at vi skal gjøre mer av noe, er vi nødt til å gjøre mindre av noe annet. Det er en utfordring at det går raskt å sette i gang ny aktivitet, men prosessene for å redusere den tar lang tid ved et universitet.