Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
private høgskoler
Kappestrid om å bli første private universitet
De er alle tre private vitenskaplige høgskoler og sier de vil søke om å bli universitet etter nye og forenklede regler. To melder om forsinkelser for sine søknader. Handelshøyskolen BI melder seg sterkere på.
Publisert
Sammen med MF vitenskapelig høyskole og Norges idrettshøgskole har VID vitenskaplige høgskole vært mest frampå med tanke på å benytte den nye og forenklede muligheten til å bli universitet.
Også flere andre av landets ni vitenskapelige høgskolene lukter på denne muligheten, blant dem Høgskolen i Molde, Norges Handelshøyskole og BI.
Det ser ut til at kampen står mellom VID, MF og BI om å bli første private universitet i Norge.
MF og VID har utsatt søknadene
I vår sa MF at de var klare for å søke allerede denne høsten. Det samme sa VID. Men i dag er tonen en annen.
Fungerende rektor ved MF, Trine Anker, opplyser at de ikke vil sende inn søknad nå i høst. Konstituert rektor ved VID, Gunhild Odden, opplyser at de 7. oktober hadde et veiledningsmøte med Nokut i forbindelse med universitetssøknaden.
— Dette møtet har vært en forutsetning for videre arbeid med søknaden. Tidspunktet for møtet med Nokut, i tillegg til interne forhold, er årsaken til at tidsplanen vår er noe forskjøvet, sier Odden.
Planen til VID er nå at søknaden skal sendes ved årsskiftet.
BI tar kontakt med NOKUT
BI opplyser til Khrono at deres styret har tatt en intensjonsbeslutning om at BI skal søke universitetsakkreditering.
BI legger til at da Nokuts veileder for universitetsakkreditering nå er klar, vil administrasjonen initiere dialog med Nokut for å få innsikt i hva prosessen krever av dokumentasjon og annet.
Høyskolen Kristiania, som ikke er en vitenskapelig høgskole, har også universitetsambisjoner, og har tidligere annonsert at de vil være klare for å søke i 2028.
Private har vært budsjettvinnere
Onsdag 15. oktober ble forslag til statsbudsjett for 2026 lagt fram. Gjennom høsten skal Arbeiderpartiet sikre flertall for dette i forhandlinger med SV, MDG, Rødt og ikke minst Senterpartiet.
I forslag til statsbudsjett blir en lang trend med oppgang for de private snudd. Mens hele universitets- og høgskolesektoren opplever nullvekst, gjennom 0,1 prosent realvekst, får de private høgskolene 2,7 prosent nedgang i sin totalramme.
Siden 2013 har bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet til de private prosentvis økt mye mer enn for de statlige universitetene og høgskolene. Både blå og rødgrønne regjeringer har sørget for det.
15 private høgskoler mottar statstilskudd, derav tre vitenskaplige høgskoler. Sju private høgskoler har godkjente studieprogram, men mottar ikke statstilskudd. Tre private høgskoler mottar offentlig støtte fra andre kilder enn Kunnskapsdepartementet.
Tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet til de private høgskolene økte med 21,1 prosent fra 2021-2025. Det er langt mer enn for de statlige, der bevilgningene fra departementet økte med 13,7 prosent. Tallene er ikke korrigert for pris- og lønnsvekst.
Feiret seg selv
Torsdag 9. oktober feiret BI seg selv og det som i 2005 førte til at hovedkontoret flyttet fra Sandvika og Oslo, og at høgskolen ulike lokasjoner i Oslo-området ble samlet i Nydalen.
Til stede var Oslos ordfører, Anne Lindboe, men selvsagt også BIs rektor Karen Spens.
— I 2005 gikk vi fra å være en rekke ulike skoler i og rundt Oslo med ulike mennesker og ulik kultur, til å samle hele BI, og alle våre studenter og ansatte, under ett og samme tak. Det var en milepæl i vår skoles stolte historie, sa Spens i sin tale.
Hun trakk fram at bygningen som BI holder til er mye mer enn et bygg.
— Den er – som vår arkitekt sier det – en «landsby som yrer av liv». En landsby jeg vet at vår egen grunnlegger Finn Øien også ville vært stolt av, sa Spens.
Studentveksten
Studentveksten hos de private høgskolene var fra 2015 til 2024 på 37,4 prosent. I samme periode økte antall studenter ved de statlige universiteter og høgskoler med 11,4 prosent. Tallene går fram av Tilstandsrapporten for 2024, samt Database for statistikk om høyere utdanning.
Antall studenter ved de private vitenskapelige høgskolene økte med 26,8 prosent, mens ved de private høgskolene var veksten 54,6 prosent i registrerte studenter.
Størst vekst hadde Høyskolen Kristiania. Tilstandsrapporten presenterer tall som tilsier 5.900 studenter i 2015, og DBH viser 14.959 registrerte studenter i 2024.
Private gikk med over 220 millioner i overskudd
11 av 15 private høgskoler gikk med overskudd i 2024. Totalt beløper overskuddet seg til 221 millioner kroner, noe som igjen utgjør 9,6 prosent av tilskuddet de får fra staten via Kunnskapsdepartementet.
Dette skjer samtidig med at flere institusjoner må nedbemanne og har signert sluttavtaler med ansatte. En av disse er også privat, nemlig VID vitenskapelige høgskole.
På papiret er det Høyskolen Kristiania som har best årsresultat for 2024. Kristiania gikk med 117 millioner i overskudd.
BI hadde 66 millioner kroner i pluss. NLA Høgskolen kan vise til et overskudd på 34 millioner kroner. Dette er de tre private høgskolene med størst overskudd i 2024.