Økonomi

Kunnskapsdepartementet: — Naturlig med midlertidig økning i avsetninger

Kunnskapsdepartementet forsvarer den særskilte 5-prosentregelen for avsetninger ved universiteter og høgskoler, og er ikke forskrekket over rekordmye penger på bok.

Ifølge Kunnskapsdepartementet er det naturlig med en midlertidig økning i avsetningene som følge av omstillingen som pågår ved universiteter og høgskoler. Her er statsråd i Kunnskapsdepartementet, Sigrun Aasland, under årets kontaltkonferanse.
Publisert

I 2025 satte universiteter og høgskoler rekord i ubrukte midler, det vil si avsetninger av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Totalt utgjorde dette 5,3 milliarder ved inngangen til 2026. Det er 1,5 milliarder mer enn det de hadde ved inngangen til 2025.

FAKTA

5-prosentregelen

  • Det nye reglementet ble først omtalt i stortingsproposisjonen som fulgte Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett 2021. Departementet selv forklarer om de nye reglene:
  • Reglementet skiller mellom avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål. Alle avsetninger som ikke er investeringer, blir å regne som avsetninger til andre formål.
  • Fra og med regnskapet for 2021 vil institusjoner som har avsetninger til andre formål på over 5 prosent per 31. desember i regnskapsåret, måtte tilbakeføre disse til statskassen.
  • Alle institusjoner med avsetninger til andre formål som overstiger over 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, skal redegjøre for dette.
  • Kunnskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet i særskilte tilfeller innvilge søknader om høyere avsetninger. Det er ikke fastsatt en øvre grense på avsetninger til investeringer.
  • Departementet gjør oppmerksom på at kontantbeholdningen til universiteter og høgskoler og avsetninger fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som reglementet skal regulere, ikke er det samme.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Størst andel av pengene er nå knyttet til investeringsplaner. Dette utgjør ved inngangen til året 3,6 milliarder kroner.

— Naturlig med midlertidig økning

Khrono har sendt Kunnskapsdepartementet flere spørsmål om avsetningene, og fått svar der departementet selv siteres. 

Departementet opplyser at det, som følge av et redusert økonomisk handlingsrom framover og økende mangel på kompetent arbeidskraft, er nødvendig å prioritere strengere, også innenfor høyere utdanning og forskning. 

— En viktig forutsetning for å lykkes, er at universitetene og høgskolene styrker sin egen evne til utvikling og omstilling, skriver departementet til Khrono.

Videre opplyser departementet at mange universiteter og høgskoler har satt i gang omstillingsprosjekter de siste årene for å få et tilstrekkelig handlingsrom til å utvikle institusjonen. 

— Det er naturlig med en midlertidig økning i avsetningene som følge av disse omstillingsprosjektene, skriver departementet.

Skriver at 5-prosentregel fungerer

Fra og med statsbudsjettet for 2021 innførte myndighetene en særegen regel for universiteter og høgskoler som innebærer at de kun kan ha opp til 5 prosent av bevilgningen som generelle avsetninger. Beløp utover dette må kobles til en investeringsplan, eller de må betales tilbake til staten.

Direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, sa til Khrono før helgen at for NTNUs virksomhet hadde at etableringen av 5-prosentregelen kommer ut av en begrenset innsikt i hvordan universitetene er satt opp og fungerer.

På spørsmål fra Khrono om ikke hensikten med 5 prosentregelen var at det skulle bli mindre ubrukte midler, skriver departementet at formålet med reglementet er å sikre at totale avsetninger ligger på et hensiktsmessig nivå over tid, og få bedre oversikt over hvordan ubenyttede bevilgninger skal brukes i tiden fremover.

— Hvis så — ser det ikke ut til at man har lykkes?

— Reglementet har ført til økt oppmerksomhet på avsetningsnivået i sektoren og bedre oversikt over hvordan ubenyttede bevilgninger skal brukes i tiden framover, noe som er positivt, opplyser departementet.

— Universiteter og høgskoler opplever at regelen er tuftet på manglende innsikt i hvordan de fungerer, og kanskje gjennom dette fungerer regelen mot sin hensikt?

— Bruttobudsjetterte virksomheter, som de fleste statlige virksomheter, har kun mulighet til å overføre 5 prosent av sin driftsbevilgning fra ett år til et annet, tilsvarende nivået universiteter og høgskoler kan ha i avsetninger til andre formål. I tillegg er det ingen grense for hvor mye universitetene og høyskolene kan sette av til investeringer. Institusjonene kan også sette av midler til vedlikehold av bygg de eier selv. Vi mener dette gir institusjonene et hensiktsmessig økonomisk handlingsrom til å utføre sitt samfunnsoppdrag, skriver departementet.

— 5-prosentregelen et steg tilbake

Bjørn Haugstad påpeker overfor Khrono til at det var på begynnelsen av 2000-tallet universiteter og høgskoler ble såkalt nettobudsjetterende, noe som blant annet innebærer en frihet til å overføre penger fra ett år til et annet. Grepet ble gjort for å hindre at man skulle bruke penger bare for å bruke dem på slutten av året, og slik unngå at man fikk kutt i bevilgningen det kommende året.

— Universiteter og høgskoler fikk således et litt utvidet økonomisk handlingsrom, dette igjen fordi man den gang anerkjente at universiteter og høgskoler er komplekse organisasjoner, der det å treffe på krona på årlig basis, rett og slett ikke er mulig. 5-prosent regelen er et steg tilbake med tanke på den økonomiske handlingsrommet vi fikk, sier Haugstad.

— Når vi skal kjøpe avansert vitenskapelig utstyr er dette en anskaffelsesprosess som tar tid, og hvor det ofte er forsinkelser i leveranser, forsinkelser som er utenfor vår kontroll. Når vi skal ansatte nye forskere og vitenskapelig personell, så er dette også en omfattende prosess, sier Haugstad og legger til:

— PÅ NTNU har vi 53 institutter, og på alle disse instituttene jobber de og lever med denne usikkerheten som jeg nå har beskrevet. Når dette da skal summeres opp til fakulteter og hele NTNU, underbygger det at det å treffe på krona hvert år, det går ikke.

— Faglig interessant

Marte Wæge Myklebust, seksjonssjef regelverk og statsregnskap i Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ), sier at det faglige rundt avsetninger er interessant. 

— Kunnskapsdepartementet har laget en strengere regel for universitets- og høgskolesektoren enn det som gjelder for nettobudsjetterende virksomheter ellers, og videre spørsmål må rettes dit, sier Myklebust.

Ikke friskmeldt

Ved NMBU er den økonomiske situasjonen forbedret i løpet av 2025, men universitetet kan ikke anses som «friskmeldt», ifølge ledelseskommentarene i årsrapporten. Der står det også at avsetningene samlet sett nå ligger på et fornuftig nivå.

Ved utgangen av 2025 har ubrukte midler overfor Kunnskapsdepartementet økt med 151,2 millioner kroner til 178,1 millioner. Økningen skyldes planlagt fremdrift i en større rehabilitering av den fredede bygningen AudMax, samt at NMBU har solgt to bygg for til sammen 36 millioner kroner, skriver NMBU-ledelsen.

UiA: 295 mill. på bok

Styret ved Universitetet i Agder vedtok i januar å sette 257 millioner ubrukte kroner inn i en investeringsplan som omfatter 36 store og små formål. 

Ved inngangen til 2026 hadde universitetet i alt 295 millioner i akkumulerte ubrukte midler, sammenlignet med 150 millioner ved inngangen til 2025.

Som forklaring på at avsetningene til investeringer er høyere enn normalt, viser UiA til behov for lokaler til det nye profesjonsstudiet i psykologi, som starter høsten 2026. I tillegg kommer diverse investeringer som følge av at styret har vedtatt en revidert campusutviklingsplan.

OsloMet har 443,4 millioner totalt i ubrukte midler ved utgangen av 2025. Ifølge ledelsens kommentarer i årsrapporten er dette et hensiktsmessig nivå, og i samsvar med investeringsplan og langtidsbudsjettet 2026—30. Underskudd i budsjettene fram mot 2030 er planlagt dekket inn av avsetninger, går det fram av årsrapporten.

Powered by Labrador CMS