Lærer studentene hvordan de kan bruke KI til å sikre seg drømmejobben

— Å vite hvordan du bruker kunstig intelligens når du skal søke på jobber, er kjempeviktig, sier seniorrådgiverne Siri Haugen og Randi Kolnes.

De to kollegene i Veiledningstjenesten ved Universitetet i Stavanger gir karriereveiledning til universitetets studenter. 

I februar inviterer de til møte der de skal de gi studentene råd om hvordan de kan bruke kunstig intelligens (KI) til å sikre seg drømmejobben. Det vil handle om mulighetene, men også fallgruvene ved bruk av KI i jobbsøkingen.

Rekruttering

Det renner inn med KI-genererte søknader. — Som en flodbølge av KI-skvip

KI-søknader utbredt

Det viser seg at et økende antall jobbsøkere er fristet til å la kunstig intelligens gjøre jobben for seg når de skal søke på utlyste stillinger ved universitetene.

Som Khrono har omtalt tidligere denne uken, er slik bruk av kunstig intelligens blant annet veldig utbredt på NTNU, særlig for ph.d.-stillinger med søkere fra hele verden. Dette gjør at jobbsøknader ikke er like verdifulle lenger i rekrutteringsarbeidet. NTNU tester derfor ut mulighetene for å sløyfe søknadsbrev og heller bruke andre metoder for å finne de best kvalifiserte søkerne. 

Ved Universitetet i Bergen opplevde professor Jill Walker Rettberg at over halvparten av 93 innkomne søknader var KI-genererte da instituttet hennes utlyste en ph.d.-stilling. Mange var svært like. 

— Det er som en flodbølge av KI-skvip, var Rettbergs karakteristikk. 

forskningsfinansiering

Foreslår videopresentasjon av ideene fra forskerne som søker om midler

— Vil nyansere

Også Haugen og Kolnes i Stavanger registrerer at jobbsøkere bruker KI stadig mer. 

— Ja, absolutt. Mange synes det er et lettvint hjelpemiddel, særlig når de er nyutdannet og skal søke på mange jobber. Da har man lyst til at det skal gå litt fort og har ikke erfaring med å søke på denne typen jobber fra før.

De to veilederne har stukket fingeren i jorda og innsett at jobbsøkere vil bruke kunstig intelligens, og da hjelper det ikke å si at de ikke skal bruke verktøyet, påpeker de.

— Vi er opptatt av at KI ikke enten er forferdelig eller veldig bra. Vi ønsker å nyansere bildet og vise hvordan vi kan legge vekt på de positive sidene ved hjelpemidlet, sier Kolnes.

— Målet vårt for studenter som skal søke jobb for første gang, er å gjøre dem bevisste på at de kan bruke KI, men det må skje med varsomhet og klokskap, sier Haugen. 

— Må tenke selv

De er enige om at det ikke er smart å kopiere inn noe fra ChatGPT og sende det ukritisk videre. Det er viktig å være klar over at arbeidsgiverne også bruker KI når de mottar søknaden og lett kan avsløre at søkeren har overlatt alt arbeidet til en språkmodell. 

De to veilederne har arbeidet med rekruttering tidligere og har selv mottatt søknader der feil navn og firma sto oppført og var bare kopiert fra en annen søknad. Slike forsøk har eksistert lenge, men tar nå nye former med de nye språkmodellene.

De anbefaler studentene å bruke KI til å få tips om hvordan teksten kan kortes ned og likevel beholde essensen. Jobbsøkere kan også få kunstig intelligens til å analysere en stillingsannonse og spørre hva arbeidsgiver er ute etter. Nyttig er det også å få hjelp til å relatere arbeidserfaring til de arbeidsoppgavene som er skissert i utlysningsteksten. 

— Men det er viktig å tenke selv. Disse hjelpemidlene er overdrevent løsningsorienterte og kan få hvem som helst til å passe til hvilken som helst jobb. Søkerne må være kritiske til den informasjonen de mottar og spørre seg selv om dette stemmer, eller høres helt søkt ut, sier Haugen. 

Debatt ● Arne Flåøyen

Vi må tenke nytt om forsknings­søknader når KI blir en del av prosessen

— Framsto som enestående

Å få skrevet hele søknaden ved hjelp av KI, er ikke å anbefale, understreker Kolns. Dette testet hun selv nettopp. Hun ba en generator som er spesiallaget til CV og jobbsøknader, om å skrive en søknad til en jobb som finansdirektør i et ganske stort firma. 

— Jeg er utdannet sosionom og ikke kvalifisert, men KI-en skrev en fantastisk søknad. Alle kvalifikasjonskravene ble glatt hoppet over, og jeg framsto som ganske så enestående. 

Ukritisk bruk av ChatGPT, Copilot og de andre språkmodellene som er på markedet, kan altså få komiske utslag, men også alvorlige utslag — hvis bruken innebærer at søkerne ikke får den jobben de så gjerne vil ha. 

Haugen anbefaler at søkerne først lager et utkast selv, for deretter å be KI om tips til å gjøre teksten mer lettlest uten så lange og kompliserte setninger.

— Det å overlate dette til kunstig intelligens fra start, er ikke så lurt. Det er bedre å begynne selv og ta søknaden del for del. Vær klar over at KI er begeistret for alt, og at alt du ber om er veldig positivt. Du kan få en følelse av at du er skikkelig inne på noe uten å være det, advarer Haugen. 

— Verdsetter nesten en skrivefeil

Det er lett å se for seg at arbeidsgiverne også blir grinete hvis de må lese likelydende KI-søknader gang på gang, noe professor Rettberg klart uttrykte i Khronos oppslag tidligere i uken.

— Kanskje blir det slik framover at for å klare å skille seg ut i mengden, så lar enkelte søkere være å bruke KI. Da kan de vise at de er ekte mennesker, sier Haugen. 

— De verdsetter nesten en skrivefeil, slik at de ser at det er et menneske som søker, tilføyer Kolnes.

— Men da kan de vel be KI om å legge inn skrivefeil også, innvender Haugen. 

Siri Haugen og Randi Kolnes er opptatt av å følge med på den teknologiske utviklinga. 

— Nå er det dette som gjelder. Da skal vi gi vårt bidrag til hvordan hjelpemidlet kan brukes på en forstandig måte ut fra vår erfaring. Her kan vi bidra til en personlig utvikling ved å kunne anvende kritisk tenking, som er en viktig del av akademia, sier Randi Kolnes.