Lærere søkes i skolen, men de søker seg ikke inn

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når skoleklokkene snart ringer inn til skolestart overdøves de av alarmklokker som varsler om svært bekymringsfulle søkertall for lærerutdanningene. 

Det skjer samtidig med at ti prosent av lærerne i skolen er over 60 år, for mange lærere blir for kort i læreryrket og for mange timer undervises av ukvalifiserte lærere. 

Det er dramatisk. 

Debatt ● Karl Øyvind Jordell

Lærerdekningen rakner

Etter et tiår med gode søkertall som toppet seg i rekordåret 2019 har antallet søkere stupt med over fem tusen. I år blir det så vidt gitt flere tilbud enn det er antall planlagte studieplasser. Det betyr at enda flere studieplasser blir stående tomme enn det som er status per i dag, hvor tallet er 400 studieplasser. Tomme studieplasser blir raskt til tomme lærerstillinger i skolen. 

Årsakene til søkernedgangen er sammensatt, men det er rimelig å anta at både pandemi, den offentlige debatten og oppfattelse av arbeidsvilkår og en rekke andre faktorer spiller inn. Uansett krever situasjonen nå at både politikere, skolen, skoleledelse, kommunene, lærerne, lærerorganisasjonene og utdanningsinstitusjonene tar tak sammen for å rette opp dette.

Alle elever fortjener å møte kvalifiserte lærere med engasjement og kunnskap, og vi må få interessen for læreryrket opp igjen til rekordnivåene under Solberg-regjeringen.

Dessverre har dagens regjering så langt bidratt til å gjøre læreryrket mindre attraktivt gjennom å fjerne karriereveier for lærere i skolen, svekke opptakskravene og vise liten interesse for å løfte innhold og kvalitet i skolen. 

Debatt ● Julie Nilsen

Lærer­utdanning – et vanskelig valg?

Høyre forventer at regjeringen viser mer vilje til å prioritere tiltak for en bedre skole heller enn å kun reversere Solberg-regjeringens tiltak for økt kompetanse, status og kvalitet i skolen.

Stortinget ga i mai en marsjordre til regjeringen om å få på plass en ny strategi for rekruttering av lærere. Høyre menet at denne bør komme raskt på plass for å forsterke rekrutteringsarbeidet nasjonalt. 

Et godt og profesjonelt arbeidsmiljø hvor man opplever faglig mestring, trivsel og tid til å utøve oppgavene sine på en tilstrekkelig måte er helt sentralt for å beholde lærere, men også for å rekruttere nye lærere.

Debatt ● Torberg Falch

Lærerutdanningens status og paradokser

Kommunene må derfor være seg sitt ansvar bevisst som arbeidsgivere. Høyre-styrte kommuner skal være profesjonelle skoleeiere som gjør skolene til attraktive arbeidsplasser. Våre kommunepolitikere skal sammen med kommuneadministrasjon styre skolen strategisk, langsiktig og i tett dialog og samarbeid med skoleledere. 

Det lokale perspektivet handler selvsagt også om ressurser og det å sikre stillinger nok, et lag rundt læreren og eleven, gode vikarordninger, forsvarlige skolebygg og flere ting som krever investeringer, men mye handler også om en profesjonell kultur og et aktivt samarbeid. Dette bør bli helt sentrale diskusjoner i årets kommunevalgkamp hvor vi må forvente gode svar fra alle partier.

Høyre skal fortsette å prioritere skole og lærere både lokalt og nasjonalt. Høyre vil kvalifisere flere av dem som allerede underviser i skolen, men som mangler formell kompetanse, satse mer på veiledning av nye lærere, gjeninnføre lærerspesialistordningen med flere typer karriereveier for lærere, fjerne byråkrati og bygge et sterkere lag rundt lærere og elever. 

Men nå haster det med regjeringens strategi for rekruttering av lærere. Det er på tide at de kommer med noe håndfast, slik at vi får en god diskusjon og retning for videre arbeid. 

Regjeringen må gå fra ord til handling og peke retning nå. For vi trenger desperat lærere i klasserommene.

Debatt ● Lars Strande Syrrist

Bedre rekruttering skjer gjennom bedre utdanninger