Debatt ● Ole Petter Vestheim, Marit Holm Hopperstad og Lena Boström
Lærermangelen i Trøndelag — en regional krise som krever felles handling
Alle barn i regionen har rett til kvalifiserte lærere — uansett hvor de bor.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Lærermangelen i Trøndelag er ikke lenger en fremtidig trussel. Den er her — nå. I flere av kommunene er andelen kvalifiserte lærere i barnehage og skole betydelig lavere enn ønskelig.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 17, 5 prosent, eller nesten hvert femte årsverk i skolen, blir utført av lærere uten lærerutdanning. I enkelte distriktskommuner er rekrutteringssituasjonen kritisk. Til tross for at barnetallene synker, vedvarer problemet.
Mangelen på kvalifiserte lærere i barnehage og skole utgjør en trussel mot utdanningens kvalitet og regionens langsiktige utvikling.
Problemet er særlig akutt i mindre kommuner på landsbygda, hvor det er vanskeligst å rekruttere kvalifiserte lærere. I tillegg er utdanningsnivået ofte lavt, noe som skaper en dobbel utfordring: færre søker seg til høyere utdanning — og rekrutteringsgrunnlaget til lærerutdanningene blir desto svakere.
For å møte denne krisen har Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og Nord universitet sammen med Mittuniversitetet i Sverige etablert prosjektet Lærere uten grenser.
Prosjektet kartlegger lærermangelen i Trøndelag og Jämtland/Härjedalen, sammenligner lærerutdanningene i Norge og Sverige, og peker på mulige løsninger for å styrke lærertilgangen på tvers av kommune-, region- og landegrenser. Det støttes av det EU-finansierte Interreg Sverige-Norge programmet.
Resultatene etter ett år viser at løsningene finnes — men de krever samarbeid og vilje.
Skole- og barnehagelederne etterspør fleksible utdanningsveier som fjernundervisning, studiesentre og mulighet for å kombinere arbeid med studier. Lærere etterspør blant annet bedre bemanning, høyere lønn, bedre arbeidsvilkår, mindre administrativt arbeid, vekt på primæroppgaver og økt status for yrket.
Løsningene som etterspørres er komplekse og peker i til dels paradoksale retninger. For eksempel kan det tenkes at fleksible utdanninger setter statusen til læreryrket på spill.
Samarbeid over landegrensene er en annen nøkkel for å redusere lærermangelen i regionen. Dette kan være særlig aktuelt når det gjelder spørsmål om å ivareta sørsamiske interesser og perspektiver. Godkjenning av lærerutdanningene mellom Norge og Sverige kan forenkles slik at flere kan jobbe i nabolandet.
Det finnes gode forutsetninger, men det kreves politisk vilje, administrativ samordning og tettere samarbeid mellom universitetene og høgskolene.
Å beholde lærere er like viktig som å rekruttere nye. Prosjektet viser at godt arbeidsmiljø, kollegial støtte, mentorordninger og tydelig planlegging er avgjørende. Kommuner som satser på dette, har større sjanse til å beholde sine lærere — og dermed opprettholde en viss kvalitet i det pedagogiske tilbudet.
Lærere uten grenser viser at det finnes en vei fremover. Men det krever politisk vilje, samarbeid, ressurser og et felles ansvar. Alle barn i regionen har rett til kvalifiserte lærere — uansett hvor de bor.
Det er på tide å handle — for skolens, regionens og fremtidens skyld.
