Linjeforening behandlet  varsel om trakassering i åpent medlems­møte

— Linjeforeningene gjør en viktig jobb for studentmiljøet. Samtidig viser studenthenvendelser som har kommet inn til ombudet at enkelte foreninger kan mangle både rutiner og kompetanse når de står i krevende varslingssaker, sier studentombud Lennart Soligard ved NTNU.

— Psykisk belastning

Linjeforeningene på NTNU organiserer studenter ved de enkelte studieretningene. Siden de er selvstendige stiftelser, håndterer de selv varslingssaker om kritikkverdige hendelser på arrangementer i foreningenes regi. 

Studentombudet skriver i sin ferske årsrapport at det har mottatt flere henvendelser fra studenter fra tre ulike linjeforeninger, hvor det klages på foreningenes saksbehandling av varslingssaker.

En student som kontaktet studentombudet, hadde fått et varsel om seksuell trakassering imot seg. Studenten forklarte at linjeforeninga blant annet behandlet varslingssaken i et åpent medlemsmøte. Studentens opplevelse var at verken rett til kontradiksjon eller tilstrekkelig konfidensialitet ble tatt hensyn til. 

I årsrapporten fra studentombudet står det at studenten opplevde at «alle» på studieprogrammet ble kjent med anklagen og følte seg sosialt isolert. 

— Konfidensielle hensyn gjør at jeg ikke kan gå i detaljer om hva studenten forklarte, men hen var veldig berørt av det som hadde skjedd og opplevde linjeforeningas håndtering som en psykisk belastning, sier Soligard.

varslingssak

Professor mot professor på NHH. Leverte varsel etter debatt om skatt

Ikke NTNUs ansvar

Studenten fortalte videre at hen hadde prøvd å få saken behandlet i NTNUs varslingssystem Si fra, men at NTNU hadde gitt beskjed om at forholdet lå utenfor universitetets formelle ansvarsområde. 

— Studenter har mulighet til å varsle i Si fra-systemet. I slike tilfeller vil universitetet vurdere om varselet faller innenfor varslingssystemets virkeområde. Mange linjeforeninger behandler selv innkomne varsler fra medlemmene, sier Soligard.

Dette har gjort at linjeforeninger selv har behandlet innkomne varsler. 

Slik Soligard forstår det, kan NTNU håndtere slike varsler likevel, selv om saken i utgangspunktet faller utenfor virkeområdet til Si fra-systemet. Dette gjelder dersom forholdet, etter ei konkret vurdering, fører til begrensninger i studentens studierett.

— Det må jo konkret vurderes selvsagt, men dersom det gjelder en alvorlig trakasseringssak og dette medføre store problemer for studenten til å delta for eksempel i obligatoriske læringssituasjoner, kan det muligens være behov for å vurdere tiltak som legger til rette for at det oppleves som trygt for studenten å møte opp, sier han.

Debatt ● Nicolay B. Johansen

Varslingssaken ved NHH er et krisetegn

Kan få advokat på nakken

Henvendelsene fra studenter om manglende saksbehandling i varslingssaker hos linjeforeninger, gjør at studentombudet er bekymret for rettssikkerheten til de involverte partene, både den som varsler og den det blir varslet på. 

Samtidig mener han at det ikke er lett for fulltidsstudenter med et biverv i linjeforeninga ved siden av å være fulltidsstudent, selv å håndtere slik alvorlige saker heller. 

— De står i en krevende situasjon og besitter kanskje ikke den kompetansen som trengs for å håndtere slike saker. 

Soligard illustrerer hvordan dette kan være krevende: Etter at enkeltstudenter har kjent på urettferdighet, eller er uenige i utfallet av varslingssaker, er han gjort kjent med at noen studenter har kontaktet advokat. 

— Jeg oppfatter det slik at linjeforeningene finner det svært utfordrende å håndtere slike «advokat-brev», hvor det blant annet fremmes erstatningskrav, rettes kritikk mot saksbehandling, eller det kommer en innsynsbegjæring i linjeforeningens saksbehandling og så videre. 

I årsrapporten foreslår Soligard at NTNU bør vurdere om de kan støtte linjeforeningene i håndteringen av slike saker. 

 — Dette kan for eksempel skje ved at universitetet tilbyr opplæring og veiledning til linjeforeninger, slik at varslingssaker behandles på en forsvarlig måte. 

Debatt ● Kristian Gundersen

Det er lite trakassering i akademia

— Bør få opplæring

NTNU har over 100 linjeforeninger spredt over flere campuser. Khrono kjenner ikke til hvilke tre linjeforeninger som er berørt i de varslingssakene. studentombudet har mottatt. Linjeforeningene har heller ingen som kan kommentere problemer med varsling på vegne av dem.

Studenttinget er imidlertid det øverste studentorganet på NTNU og uttaler seg på vegne av alle NTNUs studenter.

Leder Amund Aaseng Stubbrud kjenner ikke til de omtalte sakene, men vil ha NTNU mer aktivt involvert når det er snakk om hendelser som rammer læringsmiljøet.

— Varslingssaker er det NTNU som skal håndtere så lenge det som skjer, berører studenters læringsmiljø. Dersom den som varsler og blir varslet på, er på samme studieprogram, vil det gå ut over læringsmiljøet.

Stubbrud mener NTNU som en stor og ressurssterk institusjon bør strekke seg langt for å gi støtte til linjeforeningene i varslingssaker.

— Det er ikke nødvendigvis slik at varslingssystemet til NTNU alene skal håndtere alle slike varslingssaker, men da er det viktig at NTNU bistår studentfrivilligheten med kunnskap og støtte. De bør få opplæring i Si fra-portalen og en tydelig beskjed om at saker som omhandler læringsmiljøet, skal NTNU håndtere. 

ENGLAND

En av fire studenter har opplevd seksuell trakassering. — Nasjonal skandale

— Vil bistå

Hanne Kvello leder NTNUs enhet for inkluderende læringsmiljø. Også hun bekrefter at universitetet ikke har myndighet til å behandle varslingssaker som gjelder linjeforeningene fordi de er egne rettssubjekter. 

— Vi ser imidlertid at det kan være vanskelig for linjeforeningene å håndtere slike saker, og vi ønsker å bistå så langt vi kan, skriver Kvello i en e-post til Khrono. 

Enhetslederen opplyser at det på nyåret ble fattet et rektorvedtak om linjeforeninger og varsling. Det ble tatt inn i retningslinjene for varsling i studentsaker at varslingsmottaket ved NTNU skal bistå linjeforeningene på forespørsel med generell veiledning.

Dette skal skje uten at NTNU skal gå inn i konkrete saker.

Temaet ble også tatt opp i universitetets læringsmiljøutvalg nylig, opplyser Kvello. De ble da enige om å få på plass ei nettside, som skal være en ressursbank for linjeforeningene. Der skal de blant annet gjøre det klart hvilken rolle NTNU og SiT har og komme med forslag til retningslinjer for varsling som foreningene kan benytte.