Rike barn låner mest

NTNU-styreleder Remi Eriksen har blitt diagnostisert med kreft, og trer derfor midlertidig til side både fra styreledervervet og fra jobben som konsernsjef i Det Norske Veritas (DNV).

Det skriver Universitetsavisa tirsdag.

I en pressemelding fra DNV opplyses det at Eriksen ble diagnostisert i forrige uke, og at han er optimistisk og håper å komme seg helt.Universitetsavisa viser til en melding på NTNUs intranett der universitetet skriver at det foreløpig ikke er avklart hvem som tar over rollen som styreleder mens Eriksen er til kreftbehandling.

Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.

Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.

Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.

Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.

Totalt gir regjeringen 67 millioner kroner til forskningssamarbeid med ukrainske forskere, og har nå gitt de første elleve forskningsprosjektene til sammen 16 millioner kroner.

— Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, og nå knytter vi norske og ukrainske forskningsmiljøer enda tettere sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Hun mener internasjonalt samarbeid er avgjørende for ukrainske forskere og forskningsmiljøer.

Norges forskningsråd har samarbeidet tett med det ukrainske forskningsrådet om utlysningen, som var åpen for alle temaer. Det kom inn mange gode søknader, skriver regjeringen i pressemeldingen sin.

— Gjennom satsingen bidrar vi til å opprettholde og videreutvikle ukrainsk forskning, og legge grunnlaget for internasjonalt samarbeid som vil være avgjørende for Ukrainas fremtid. Det er svært viktig for oss å samarbeide med Ukraina og bidra til å styrke forskningen i en uhyre vanskelig tid, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Blant prosjektene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic National University, som skal samarbeide om å utvikle bærekraftige natriumbatterier ved hjelp av avansert nanoteknolog.

Universitetet i Bergen og ukrainske forskere skal samarbeide om å styrke sikkerheten i kunstig intelligens og kryptografi.

Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.

Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.

Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.

– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.

Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.

– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.

Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.

Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.

— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.

Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.

Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.

— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.

Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.

To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.

I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.

– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.

Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.

– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.

Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?

– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.

Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.

Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.

I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.

Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.

– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.

Disse vinner pris for fremragende undervisning:

• Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
• Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
• Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
• Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
• Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
• Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo

Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.

Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.

Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.

Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.